Navn: Marie M. Thon
Alder: 25
Studieretning: Bachelor i psykologi.
Studiested: Kingston University, London, Storbritannia.


Hvordan kom du fram til at det var til England du ville dra?
Jeg fant ut av det gradvis over tid. Det startet ganske tidlig med en drøm om London, allerede på ungdomsskolen. Med skolen dro vi på en studiemesse, og så kom jeg over en stand som het Across The Pond, hvor jeg ble fortalt om hvor gøy det var å studere i England. Jeg tror jeg innså på det tidspunktet at det faktisk var en mulighet og ikke bare en drøm. Jeg visste at jeg ville reise til London å studere, før jeg i det hele tatt visste hva jeg ville studere.

 

Hvordan var søknadsprosessen?
Jeg husker søknadsprosessen som veldig komplisert, men jeg tok kontakt med Across the Pond ganske tidlig, og da fikk jeg min egen kontaktperson som veiledet meg under hele prosessen. På grunn av all hjelpen jeg fikk gikk det overraskende greit. Jeg kan i hvert fall ikke huske å møte på noen altfor store utfordringer.


Kan du fortelle litt om studiet og undervisningen?
Psykologifagretningen blir ofte forbundet av folk flest med den kliniske profesjonsstudie-utdanningen. Det var derfor et gjentagende samtaleemne om hva en bachelor i psykologi er. Jeg lærte om mange forskjellige grener innenfor psykologifaget, som nevropsykologi, sosialpsykologi, utviklingspsykologi, helsepsykologi og kriminalpsykologi, for å nevne noen. De fleste fagene det første året bestod av store forelesninger, med alt fra 50 til 150 personer. Etterhvert ble det ofte mindre klasser, ettersom flere falt av underveis, og fordi man i større grad velger hvilke fag man ønsker å fortsette med videre selv.


Hva er den største forskjellen på å studere i England og i Norge?
Jeg tror egentlig ikke det er så ulikt. En åpenbar forskjell er undervisningsspråket, selv om noen fagretninger i Norge også underviser på engelsk. Jeg tror også oppbygningen av fagene er noe forskjellig, avhengig av skole og studieretning. Jeg hadde fire fag hvert skoleår, samme fag gjennom høst- og vårsemesteret, noe som gjorde fagene mine veldig store og omfattende. Flere venner som studerte i Norge fortalte at de byttet fag hvert semester, men dette er nok som sagt forskjellig, avhengig av skole og fagretning.


Hvordan er en vanlig dag i Kingston?
Første året mitt på skolen var jeg veldig opptatt av å være med på så mye som mulig, og møte så mange nye mennesker som jeg kunne. Etterhvert som jeg fant min vennegruppe og kom mer på plass, ble jeg opptatt av å komme inn i en mer strukturert studiehverdag, hvor jeg ble sittende lenger og lenger på biblioteket for å lese pensum. Jeg hadde også fast trening én til to ganger i uken.


Hvordan er studentmiljøet der?
Det er veldig mange fra Skandinavia, spesielt fra Norge, som studerer i Kingston. I starten var det en trygghet å ha nordmenn rundt seg, for jeg følte meg mindre alene i å oppleve alt som nytt. Jeg flyttet også inn med to norske jenter, og det var veldig greit, fordi vi stort sett var enige om hvordan vi ville ha det i leiligheten. Etterhvert innså jeg at jeg ikke flyttet til London for å bare være med nordmenn, så jeg fortsatte å bo med de samme jentene, men oppsøkte i større grad venner utenfor det skandinaviske miljøet.

 

Generelt er også Kingston en veldig internasjonal skole. Dette var med på å åpne opp øynene mine for verden rundt meg, og jeg både kan mer og setter mer pris på andre kulturer enn bare min egen.

 

 

LES OGSÅ: Marie har studert film i London


Hva gjør du når du ikke er på skolen?
I starten av andreåret mitt meldte jeg meg på volleyball. Dette er et av de beste valgene jeg tok da jeg var der. Ikke bare fordi volleyball var gøy, men også fordi jeg møtte noen av mine beste venner, og dette la grunnlaget for stort sett hele mitt sosiale liv over de neste to årene. Vi hadde masse hjemmefester, pub-kvelder og store sportsarrangementer. Generelt er også Kingston by en veldig trivelig liten by, hvor du finner alt du trenger. Gjennom byen renner Themsen, og langs elven er det hyggelig å gå tur, ha piknik, dra på pub eller restaurant.


Hvordan er prisnivået og leieprisene der?
Dette varierer veldig avhengig av valutaen. Den norske kronen ble svakere over de tre årene jeg bodde der, så under mitt første år levde jeg som en dronning, men dette endret seg i stor grad mitt tredje år. Som førsteårsstudent kan man søke seg inn i Halls, som er skolens egne boligbygg, hvor du får ditt eget rom med et lite bad og delt kjøkken med andre førsteårsstudenter. Dette er en veldig grei måte å komme i kontakt med nye mennesker på. Etter førsteåret må man finne noen man ønsker å flytte sammen med. Her er det vanlig å gå sammen alt fra to til åtte personer, og leie både små leiligheter og større hus. Sammenliknet med Norge er standarden på boliger i England mye lavere. Det er dårlig isolering, og knotete varme og vannsystemer i mange boliger. Ofte kan man oppleve vanskelige «landlords» også. Sånn sett er det nok ikke uvanlig å føle at man betaler for mer enn det man får.


Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i Storbritannia?
Jeg syntes det var vanskelig å finne noen jeg kunne flytte sammen med etter førsteåret mitt. I løpet av første året var jeg mye sammen med de andre som bodde i Halls, men når jeg ikke kom like godt overens med dem etter ett år, som jeg gjorde i starten, var det være vanskelig å begynne på nytt med å finne venner. Det var en ganske spontan beslutning å flytte sammen med de to jentene jeg flyttet med, og jeg hadde kun møtt den ene av dem én gang før vi takket ja til en leilighet sammen. Heldigvis gikk det veldig bra for min del.


Er det noe du skulle ønske at du visste før du dro, som andre studenter kan ha nytte av å vite?
Jeg vil anbefale alle som begynner på studie i England å melde seg inn i en sport. Om ikke for sporten eller treningens skyld, så for det sosiale. Eller andre former for klubber eller «societies», hvor man kan møte nye mennesker og ha et litt bredere nettverk utenfor bare Halls og fagene.


Vil du anbefale andre å studere i England, og har du noen tips til nye studenter?
Det vil jeg så absolutt! Jeg anbefaler alle å bevege seg utfor den lille trygge sirkelen man har rundt seg her hjemme, og utfordre seg selv med nye steder og nye mennesker. Jeg syntes det er viktig å si til alle som vil studere i utlandet noe stemoren min sa til meg da jeg holdt på flytte hjem igjen, fordi det var vanskelig å finne noen nye å flytte sammen med etter førsteåret mitt: Det er helt greit å flytte hjem, det er helt greit å ikke få til skole, og det er helt greit å innse at det ikke var noe for deg, for du har i hvert fall prøvd, og det er det mest imponerende av alt.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet