Forfatter og førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Arnt Maasø, gir deg her sine ti beste råd til studieteknikk og konsentrasjonstrening.
1. Presskriving
Ved presskriving skriver man i løpet av fem minutter ned alt man vet og kommer på om et tema. Dette gjør det lettere å finne måter å komme i gang med oppgaven på, enten det er hjemmeeksamen, en kvalifiseringsoppgave eller et sammendrag fra en bok. Slik husker du stoffet bedre, samtidig som du blir bevisst på hva du faktisk kan. Ofte oppdager man at det er mer enn man tror.
2. Forstå din egen studierytme
Finn ut når på døgnet du jobber best, og om du er en person som fungerer best med stillhet, eller med litt liv rundt deg. Hvis du kjenner din egen læringsstil kan du velge de tidene og stedene som passer best for deg med tanke på å ta til deg ny kunnskap og jobbe med det som er vanskelig– enten det er på kafé eller på lesesalen. Det er bedre med to timers effektiv jobbing i gode omgivelser, enn fire timer i et miljø hvor du blir sløv eller umotivert.
3. Begynn å arbeide med teksten tidlig
Mange venter altfor lenge med å begynne å skrive, og tror at ting løser seg bare man leser enda en artikkel eller bok. Ofte er det imidlertid best å begynne skriveprosessen så tidlig som mulig, og heller bearbeide teksten underveis. Da ser du kjappere hva du kan og hva du mangler, og kan på den måten lese mer effektivt for å tette kunnskapshullene.
4. Lag en fremdriftsplan
Legg inn store og små oppgaver ut fra de kravene som stilles til de ulike emnene du tar i en plan – det være seg lesing av pensum, innlevering av oppgaver eller bearbeiding av pensum. Hvis du har en god plan slipper du å få altfor mye, eller for lite, å gjøre i perioder. Og velger du kun å bruke en del av planen, kollapser neppe alt. Dessuten er det deilig å krysse av ulike oppgaver på veien og å komme seg videre hele tiden, selv om ikke hver uke er en eureka-uke.
5. Formulér med egne ord
Det er viktig å formulere det du leser med egne ord og med et språk du selv bruker. Skriving og formulering av egenprodusert tekst er viktig for å få de aktuelle nervetrådene i hjernen til å koble sammen ting, og dermed huske stoffet bedre.
LES OGSÅ: Studieteknikk, tips og triks med ekspert Heidi Hansen | Studentopplysningen
6. Bli kjent med teksten
Hvis du vender deg til å jobbe med tekst over tid, trener du opp evnen til å formulere og bearbeide fagtekster. Du får også trent deg på å strukturere teksten, og blir god til å "kill your darlings" (å fjerne noe du kan ha jobbet hardt med fordi det er til "tekstens beste"). Dette er noe flere bør trene på - også de på masternivå.
LES OGSÅ: Slik forvandler du hybelen til den ideelle leseplassen
7. Ikke skriv deg tom
I stedet for å tyne deg tom for å bli ferdig med en bok eller en tekst, er det ofte lurt å stoppe mens du fremdeles har litt å gå på. Hvis du har litt igjen av et avsnitt, kapittel eller en tankerekke, er det lettere å begynne der du slapp dagen etter, i stedet for å begynne på en helt ny oppgave. Dette er en veldig klassisk problemstilling, spesielt for de som skriver masteroppgave; folk sliter med å komme i gang med skrivingen av en ny del eller et nytt kapittel. Derfor er det viktig å jobbe med god flyt fra dag til dag, og ikke måtte begynne på null hver dag.
✔ Bachelorboka tar for seg det du trenger å vite om oppbygningen av en bachelorgrad, studieteknikker og gjennomføring av graden.
✔ Den forteller deg hvordan du kan skrive bedre besvarelser, hvorfor det er lurt å dra på forelesning og hvordan bli venn med Lånekassen. Den forklarer ting det er lurt å vite om utdanningssystemet, som for eksempel regler og rettigheter, og hvilke typer faglige og administrativt ansatte du kan kontakte for råd og veiledning.
✔ Du kan følge Bachelorboka på Facebook og Twitter.
8. Ikke vær redd for det du ikke kan
Mange studenter tror de kan for lite. De oppdager hvor mye kunnskap andre samfunnsmedlemmer har, og får for mye respekt for det. Dette kan gi en "lammende" følelse, og pussig nok blir det ofte verre jo eldre studentene blir, og jo mer de kan. I stedet bør man fokusere på å frigjøre den kunnskapen som finnes, og deretter bearbeide denne. Dette er noe av det læring handler mest om; hvis du forsøker å få oversikt over all kunnskap som finnes, kommer du ingen vei. Fokusér heller på hva du kan og hvordan du kan bruke det.
LES OGSÅ: Hva er du, A menneske eller B menneske? Hva betyr det egentlig?
9. Søk smart på nettet
Er det ord eller termer du enten ikke forstår eller er usikker på? Bruk ordbøker og leksikon på nettet for raskt å få alternativer, eksempler og mer forståelige forklaringer på ord og termer. Både Store Norske leksikon og Wikipedia er kjekke nettsider å ha klare i en arkfane eller som et bokmerke. Bibliotekene på de ulike studiestedene har også ofte samlesider på nett for ulike fagområder, der du finner alt fra statistikk innenfor ditt fag til spesialordbøker og tidligere masteroppgaver - i tillegg har de også en masse elektroniske tidsskrifter og bøker.
10. Ta deg fri!
En god fremdriftsplan gir også god samvittighet til det jeg kaller FUDS – Fritid Uten Dårlig Samvittighet. Det er viktig å ha rikelig med FUDS for å holde motivasjonen oppe gjennom 3 eller 5 år med studier. Slik kan man ta seg fri med god samvittighet, også i eksamensinnspurten.
