(StudentTorget.no):

Nøkkelen til et vellykket kollokviesamarbeid er å avklare gruppemedlemmenes forventninger til samarbeidet helt i oppstartsfasen.

– Hvis du gjør en del avklaringer på forhånd kan det motvirke at gruppen ikke fungerer så bra, sier organisasjonspsykologen Therese E. Sverdrup, som har team og teamledelse som forskningsfelt.

Hun holder kurs i samme tema for masterstudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH)

 

Effektiv læremåte

Men hvorfor skal man i det hele tatt danne kollokviegrupper, og ikke minst, delta i dem?

Det er flere fordeler: 

  • Man får frem flere synspunkt

  • Man kan fordele den store arbeidsmengden

  • Det er en effektiv måte å repetere pensum på

 

Medlemmene i gruppen kan for eksempel dele kapitler mellom seg, skrive sammendrag og dele dem med hverandre. Deretter kan man diskutere hva man har kommet frem til i de ulike kapitlene, lage spørsmål og oppgaver til hverandre og gi tilbakemeldinger. Dette er en effektiv metode for å komme seg igjennom hele pensum uten å måtte lese absolutt alt selv.

Kollokviegruppen kan dessuten være et viktig verktøy i eksamensoppkjøringen. Et tips er å fordele tidligere eksamensoppgaver mellom gruppemedlemmene.

– Løs eksamensoppgavene, rett hverandres, og diskuter dem i kollokviegruppen. Dette er også en målrettet måte å jobbe på, i tillegg til bare å gå igjennom pensum, forteller Sverdrup.


 

Hvor stor skal gruppen være? 

«Jo flere, jo bedre» sies det. Men, hvor mange bør man ideelt sett være i en kollokviegruppe?

 

 

– I teamlitteraturen snakker man om at den optimale teamstørrelsen er rundt fem til syv personer, forteller Sverdrup, og legger til:

– Her kommer det veldig an på hva som er målet med gruppen. Hvis du skal levere en eksamensoppgave bør dere ikke være mer enn fem, og det kan nesten være i meste laget. 

Skal kollokviegruppen bare være en arena for utveksling av informasjon og diskusjon av pensum, kan det også fungere med større grupper. Før man inkluderer halve klassen, bør man imidlertid være klar over konsekvensene av en veldig stor kollokviegruppe.

– Vi har en tendens til bare å ta med én til fordi vi tenker at det er hyggelig, men så glemmer man å tenke på at disse relasjonene også skal pleies. Det er enda flere forventninger som skal avklares, og enda flere misforståelser som kan oppstå, og så videre, opplyser forskeren.

LES OGSÅ: Hvorfor jukser studenter på eksamen?

 

Med venner eller ukjente?

Hva er egentlig best? Å danne kollokviegruppe sammen med gode venner, eller med personer man ikke kjenner så godt på forhånd? Sverdrup mener det ikke finnes noe fasitsvar på dette spørsmålet.

– Det vi gjør veldig konsekvent når vi kjører kurs hos oss, er at vi setter sammen folk som ikke kjenner hverandre fra før. Rett og slett fordi det skal simulere arbeidslivet.

I arbeidslivet vil du sannsynligvis måtte samarbeide med fremmede. Å danne en kollokviegruppe med andre enn dine nærmeste venner kan derfor være en god trening til dagen du skal ut i jobb.

I studiesammenheng er det vel så vanlig at studenter som allerede kjenner hverandre går sammen i kollokviegrupper. Det er ikke nødvendigvis noe negativt det heller, mener eksperten på teamarbeid. 

– Det handler om å avklare forventningene. Det kan hende du kjenner din venninne eller kamerat på én måte, men ikke i studiesammenheng. Og plutselig er den personen helt annerledes i studiesammenheng. Hvis du ikke visste det, og ikke har avklart det, vil du kanskje bli dobbelt så skuffet, sier forskeren.

Når gode venner møtes, kan det være fristende å prate om andre ting enn pensum. Det er imidlertid ingen krise om det blir litt prat utenom studiene også, så lenge det ikke blir for mye.

– Det er utrolig viktig å ha vennskap i studietiden. Det er ikke bra for et menneske hvis alt skal være veldig instrumentelt i forhold til det du skal oppnå til eksamen. Det må være sosialt også, sier eksperten på teamarbeid.


 

Teamkontrakten

Sverdrup anbefaler studenter å utarbeide en teamkontrakt i begynnelsen av kollokviesamarbeidet. I denne fasen har man en gyllen mulighet til å etablere sunne og gode arbeidsregler for hvordan man skal fungere sammen som gruppe.

 

 

En teamkontrakt går ut på at man diskuterer spesifikke temaer innad i kollokviegruppen, for eksempel hvilke ambisjoner man skal ha. Er målet å hjelpe hverandre med å forstå pensum, eller er det å få A på en eksamensoppgave dere skal levere sammen? Diskutér også de praktiske tingene. Hvor ofte skal dere møtes? Er det lov å sitte med mobilen eller surfe på nettet under møtene? Skal dere si ifra hvis dere er forsinket?

Et tredje moment som bør diskuteres, er hvilke styrker og svakheter gruppemedlemmene selv opplever at de har når det gjelder å jobbe i grupper. 

– Det kan for eksempel være veldig fint for de andre å vite om det er en perfeksjonist i gruppen. Når denne personen sier at «nei det er ikke bra nok», kan de andre tenke «hun er jo perfeksjonist, så det betyr at hun aldri vil synes det er bra nok», sier Sverdrup.


 

Ledelse og ærlighet

Diskutér om dere skal ta beslutninger basert på flertallsavgjørelser, diskutere dere frem til et samlet resultat eller ha en gruppeleder med ansvar for å kalle inn til møter og ta beslutninger. Velger man den sistnevnte løsningen, er det viktig å være klar over at dette kan påvirke relasjonene i gruppen, ettersom en gruppeleder kan bli nødt til å ta upopulære avgjørelser. 

Et alternativ til gruppelederen er å ha en ordstyrer som sørger for at gruppen holder seg til agendaen.

– Man kan rullere slik at det ikke alltid blir den samme personen, for det kan oppfattes negativt for personen som hele tiden må være den som avbryter, sier forskeren.

For å unngå fremtidige konflikter er det også svært lurt å ta en prat om forventet arbeidsinnsats.

– Det vi typisk ser i grupper er at noen sluntrer unna, og at det er veldig ulikt hvor mye folk bidrar. Det er kanskje det mest irriterende med studentgrupper, særlig hvis man skal skrive en oppgave sammen. 

For at dette ikke skal bli et stort problem, er det hensiktsmessig å avklare om dere skal legge opp til et løp hvor alle skal bidra like mye, eller om noen skal ha lov til å bidra litt mindre i perioder på grunn av jobb, andre studier eller lignende. Diskutér samtidig hvordan dere skal gi tilbakemeldinger hvis noen ikke følger opp.

– Hvis én person ikke holder seg til avtalen må det være rom for å ta det opp, sier Sverdrup.


 

Øvingsarena for tilbakemeldinger

Eksperten på teamarbeid mener at en kollokviegruppe er et egnet sted for å øve seg på å gi tilbakemeldinger.

– Bruk kollokviegruppen som et utgangspunkt for å trene på disse tingene. Å ha med seg kompetanse på det å gi tilbakemeldinger vil være veldig nyttig i arbeidslivet.

Etter de innledende diskusjonene rundt hvordan man ønsker at kollokviegruppen skal fungere, kan man vurdere om spillereglene man har kommet frem til bare skal være en muntlig avtale, eller om de skal skrives ned.

– En del synes det er hensiktsmessig å skrive dem ned. Da er man tydeligere på hva man har avtalt, forteller Sverdrup. 

Bruk disse reglene aktivt. Ta dem frem med jevne mellomrom (hvert andre, tredje møte) for å evaluere hvordan samarbeidet fungerer og hvordan hvert enkelt gruppemedlem bidrar. 

LES OGSÅ: Slik studerer du effektivt om morgenen

 

Ulike personlighetstyper

Innad i en kollokviegruppe vil det alltid være ulike personlighetstyper. Vanligvis vil man finne både ekstroverte og introverte personer. 

– Hvis det er fem stykker i en gruppe, er det typisk at to stykker står for nesten 80 prosent av praten. Det er typisk de ekstroverte. De har ikke problemer med å prate. Introverte personer trenger kanskje mer tid til å komme på banen, og hvis man ikke har diskutert dette i gruppen kan man lett gå i den fellen at det er de samme som snakker. Da får du egentlig ikke frem alles synspunkt, sier Sverdrup.

For å sikre at alle får en mulighet til å si det de mener, må man skape rom. Ta for eksempel en runde rundt bordet og spør hver enkelt hva de synes om temaet dere diskuterer.


 

Ta tak i konflikter tidlig

Nøye avklaring av forventninger og en fornuftig gruppestørrelse er dessverre ingen garanti for et helt knirkefritt samarbeid. Ulik motivasjon, forsentkomming og unnasluntring er alle vanlige årsaker til at kollokviegrupper skjærer seg. 

Når konflikter oppstår er det viktig å ta tak i ting tidlig. Ta de nødvendige samtalene før de blir til veldig vanskelige samtaler. I slike tilfeller er det svært nyttig å ha en teamkontrakt å forholde seg til. Er det én person som alltid kommer 20 minutter for sent, kan man trekke frem at dere i de innledende diskusjonene ble enige om at punktlighet var viktig for gruppen.

 

 

– Den jobben du gjør i begynnelsen er litt sånn sikkerhetsarbeid hvis ting skjærer seg, sier organisasjonspsykolog Peder Lykke i Psykologbistand.

Liker du ikke å komme med beskyldninger, kan du heller si noe om hva det gjør med deg at enkelte i gruppen ikke følger opp det dere har blitt enige om. Si for eksempel: «Nå har vi kommet i gang en halv time for sent hver gang. Det gjør at jeg føler at jeg kaster bort tid og blir litt utålmodig og småirritert. Hvordan er det med dere andre?». Da unngår du den konfronterende tonen som fort kan sette relasjonene på prøve, forteller Lykke.   


 

De som ikke leverer

I alle grupper finnes det sjanser for at det er gratispassasjerer som bidrar lite. Hva med dem?

– Dette er en av de tingene man bør snakke litt om i begynnelsen. Vær klar på at man forventer at alle bidrar og at det er ingen som synes det er ok med gratispassasjerer, sier organisasjonspsykologen.

– Når man tar opp vanskelige ting må man være tydelig og vennlig. Vær åpen for at det kan være forskjellige grunner til at personen ikke leverer, men vær tydelig på at personen ikke har levert som dere ble enige om, og at det blir vanskelig for dere andre å vite hvordan dere skal håndtere dette på en god måte.

Psykologen mener det i en slik situasjon er viktig å verne om den delen av gruppen som tar samarbeidet seriøst og som gjør sin del av jobben. 

– Ikke bruk masse negativ energi på å irritere deg over dem som ikke stiller opp så mye. Prøv å ha litt positiv energi, og si at «vi som er her får prøve å gjøre det beste ut av det». Hvis de som ikke kommer blir et problem, får man heller ta opp dette og si at da kan de ikke være med lenger. Vær klar over hva man har blitt enige om på forhånd og tydeliggjør at de har et valg, sier Lykke.

LES OGSÅ: Hva er du, A menneske eller B menneske? Hva betyr det egentlig?

 

Kan man kaste ut noen av gruppen? 

– Hva kan man gjøre hvis et medlem ikke fungerer i gruppen? 
– Hvis et medlem ikke fungerer, er det lurt å ta det opp før det har gått for langt. Det er da fint å kunne referere til det man ble enige om i begynnelsen – forventninger og kjøreregler. Hvis det er andre grunner til at personen ikke fungerer er det ofte best å si det som det er, men selvfølgelig på en vennlig måte, sier Lykke. 

– Hvis man kommer til det punktet at flertallet i gruppen ønsker å kaste ut en person, hvordan sier man ifra?
– Si ifra på en tydelig og vennlig måte. Vær direkte. Bruk eksempler på hva som ikke har vært i tråd med det dere har blitt enige om. Jeg tenker det er ryddig å gi personen en sjanse eller to. Hvis det ikke fungerer etter det, så vil personen ha hatt mulighet til å endre atferd, samt kanskje forstå hvorfor gruppen reagerer som den gjør, råder psykologen.

LES OGSÅ: De beste eksamenstipsene

 

Oppskriften på en vellykket kollokviegruppe

 

✔ Ikke lag for store kollokviegrupper. Fem til syv personer er optimalt.

✔ Utarbeid en teamkontrakt i begynnelsen av samarbeidet. Avklar målsettinger, gruppemedlemmenes styrker og svakheter, ledelse, arbeidsinnsats og hvordan dere skal gi tilbakemeldinger.

✔ Ta hensyn til at folk er forskjellige.

✔ Ta tak i konflikter tidlig.

✔ Hvordan fungerer gruppen? Evaluer samarbeidet med jevne mellomrom.

✔ Husk å ha det gøy! Belønn dere selv hver gang gruppen når et mål eller delmål.

 

 

Ha det gøy 

Ifølge Lykke er det viktig at man justerer gruppens mål underveis, ellers kan mye av moroa med en kollokviegruppe forsvinne.

– Det er alltid noen i gruppen som er veldig flinke og skal gjøre alt på en veldig «flink» måte. Det kan fort bli feil og ta bort litt av det som er moro. Det er veldig viktig at folk synes det er gøy, for det er tross alt noe man gjør frivillig. Man må ta inn noen elementer som er litt løsslupne også, sier psykologen, som mener deltakelse i kollokviegrupper er et godt grunnlag for å få venner i studietiden.

Og sist, men ikke minst: Ta dere tid til å belønne dere selv med en liten feiring hver gang gruppen når et nytt mål eller delmål, oppfordrer organisasjonspsykologen.