Metodelære, herunder kvalitative metoder, er noe mange av oss må gjennom på studiet. Kjell Kjellman forteller oss hvordan man burde strukturere faget for å mestre det, hva som er hovedmomentene, og hva som skal til for å få A på eksamen.

Kjellman er ansatt som førstelektor på UiO, og er programleder for utviklingsstudier. Han underviser i faget kvalitative metoder, og holder også skrivekurs, og prosjekt- og designkurs for masterstudenter.

Han er i tillegg ansvarlig for et bacheloroppgave-emne for sosiologi og lektorstudenter, og forsker vedsiden av undervisningsoppdragene.

 

Hvordan lykkes med kvalitative metoder?

Navn: Kjell Kjellman

Stilling: Førstelektor 

Arbeidssted: UiO, SV-fakultetet 

 

Hva er de viktigste momentene i dette faget?

– De viktigste momentene er å ha et slags pragmatisk og praktisk forhold til det. Se på det som et redskap i eget arbeid, og som et grep for å forstå andres arbeid. Det tenker jeg er det mest grunnleggende.

Man kan si mye om kvalitative metoder. Det er et omfattende fag som tar for seg mange aspekter og teknikker innen kvalitativ metode, spesielt på masteremne, og Kjellman understreker at faget overhodet ikke er uttømmende.

– Gjennom faget har studentene mulighet til å få med seg noen grunnleggende ferdigheter. Målsetning er at man går ut fra faget med en grunnleggende forståelse for hvordan man skal gjøre et forskningsprosjekt i praksis.


 

Hvordan burde man strukturere faget for å mestre det?

Det er flere måter å angripe faget på, forteller Kjellman, og hvordan det burde gjøres kommer an på utgangspunktet, og hva slags forståelse man har fra før.

– Det er først og fremst lurt å legge en plan i starten av semesteret, og å jobbe strukturert. Planen burde innebefatte hva man skal begynne med, og hvordan man skal jobbe gjennom semesteret.

Han påpeker, til mange studenters glede, at å finlese pensum ikke nødvendigvis er den beste strategien.

– Jeg tror det lønner seg å heller ha et fokus på hvordan man kan få best mulig oversikt over hele faget.

Å være disiplinert, og å starte med det man synes er mest interessant på pensum, mener Kjellman er viktig.

– Du trenger ikke studere i kronologisk rekkefølge. Begynn med det som engasjerer deg, og jobb deg gjennom de ulike bolkene som utgjør kurset. Det handler om å finne studiegleden, så kan du heller spare det kjedelige og vanskelige til senere.

– Å ha en systematisk plan tenker jeg er oppskriften for å lykkes og for mestringsfølelse.

Å forstå hensikten med de ulike delene av undervisningen, trekker han frem som viktig.

– Man må lese og gå på forelesning og seminar, og gjerne diskutere det med medstudenter for å anvende stoffet i praksis. Noe dere blir testet i når dere skal skrive emneoppgaven.

Han understreker at hva som fungerer for hver enkelt er ulikt, og at det gjelder å være bevisst på hvordan en selv jobber best med å lære et nytt fag.


 

Hvor mye tid i uken burde man sette av til dette faget for å lykkes?

– Hvordan måler man å lykkes? En god karakter, eller god forståelse?

De to tingene trenger ikke henge sammen, understreker han.

– Jeg syns det er vanskelig å si noe om antall timer, for jeg er mer opptatt av kvalitet. Modellen jeg anbefaler studenter er å legge av totalt 2x45, uavbrutt i 45 min, tar en pause i 15min, og jobber konserterer igjen i 45 min. og gjør det jevnlig og regelmessig.

Dette er jo også slik forelesninger og seminarer vanligvis er strukturert, og Kjellman tror dette er en bedre fremgangsmåte enn å sitte å lese i time etter time.

– Å jobbe litt hver dag tror jeg er lurt. Det skal forstås og modnes, og det tar tid.

LES OGSÅ: Studieteknikken som gjør at du lærer raskere og bedre

 

Hvordan burde man jobbe med faget helt i starten av semesteret?

Hvis man er helt fersk i faget, så kan det være lurt å begynne med noe av det grunnleggende; for eksempel intervju.

– Det er ikke fordi intervju nødvendigvis er det enkleste, men det er kanskje noe av det mest brukte innen kvalitativ metode. Og noe man vil få bruk for uansett.

Ferdigutdannet samfunnsvitere kommer mest sannsynlig til å få bruk for det på et eller annet tidspunkt, og Kjellman mener det finnes flere muligheter her enn hva man skulle tro.

– Også at det er gøy. Det er gøy å høre om andres erfaringer. Man får anledning til å stille de spørsmålene man lurer på, og jeg synes det er en morsom form for metode å jobbe med.

Det er viktig å finne motivasjon til faget, gjennom å koble det opp mot egne interesser.

– Hvordan kan man analysere politiske debatter kvalitativt? Hvordan kan man bruke kvalitativ metode for å analyser visuell kommunikasjon? Musikk, tekster, Instagram. Det finnes mange måter å skape engasjement for faget på.

Selv Kjellman så på metode som et nødvendig onde da han var student.

– Jeg kan avsløre at når jeg var student syns jeg metode var et nødvendig onde, men etter hvert som jeg begynte å bruke det mer, og begynte å undervise, fikk jeg et annet forhold til det.


 

Hvor kan man finne inspirasjon utenom pensum?

– "Salmer fra kjøkkenet" er en interessant film som egentlig viser i aksjon hvordan kvalitative metoder brukes. Observasjon og etnografisk arbeid er noen av metodene som vises. Det kan være interessant å se på.

I dette faget får man også mulighet til å identifisere egne interesser, og man kan også ta utgangspunkt i interesser du allerede har og anvende metoden du lærer på det.

– Hvis man er engasjert i musikk eller videoer – kan man bruke metode på det? Ja, i form av semiotikk. Det finnes verktøy her som du kan bruke til veldig mye forskjellig.

LES OGSÅ: Slik lager du en god arbeidsplan

 

Hvordan burde man jobbe med faget inn mot eksamen?

I kvalitative metoder skal man skrive en semesteroppgave, hvor man anvender en av metodene på pensum. Kjellman har klare råd når det kommer til valg av tema for oppgaven:

– Velg noe du brenner for. Man har ganske mye frihet til å velge nesten hva som helst tematisk, så lenge det er avgrenset. Å velge noe du brenner for vil være en drivkraft i seg selv.

Han råder også studentene til å starte tidlig med oppgaven, og ikke vente til innleveringen er like om hjørnet. Han understreker at en semesteroppgave ikke er det samme som en tre-dagers hjemmeeksamen.

– Lag skrivegrupper med andre studenter, hvor dere avtaler å møtes så og så mange ganger i uken for å skrive. Da foreslår jeg igjen 45x2 minutter som struktur, med 15 minutters pause imellom.

En sensor ser nemlig godt når en oppgave er skrevet i all hast, og når det er et ferdig, gjennomarbeidet produkt.

– Vi ser etter om studenten virkelig har forstått hva dette dreier seg om. Forutsetningen for å lykkes i dette faget er virkelig å sette av nok tid til å jobbe med oppgaven.


 

Hva skal til for å få A i dette faget?

En C i dette faget regnes som en jevnt god besvarelse. I en bedre besvarelse, B, forventes høyere grad av selvstendighet og refleksjon.  

– Studenten må vise seg i stand til å drøfte styrker og svakheter med egen oppgave, og metoden hen har valgt, samt å begrunne valgene som er tatt godt.

Han understreker at man ikke trenger å revolusjonere forskningsverden med sine oppdagelser, men at man må kunne vise til at man har fått noe ut av empirien man har samlet inn og anvendt.

– Hva har du lært, og skjønt, og fått ut av det?

For å få en A, må dette vises enda tydeligere.

– Det er ikke noen hemmelighet. Selvstendig, som betyr i praksis at man er i stand til å reflektere på egenhånd, ta egne valg og evner å kommunisere det til leser, reise innvendinger, og å være djevelens advokat for seg selv.

Oversikt over det metodiske feltet er også viktig, og at metodevalgene du har tatt godt kan begrunnes med utgangspunkt i ditt tema og din problemstilling.

– La oss si du gjør en diskursanalyse. Da må du drøfte ulike ståsteder innenfor diskursanalyse. Det må jo gjøres kort, med tanke på plass, men du må vise at du har tatt bevisste valg utfra en større forståelse.

Han råder studenter til å lese emneoppgaver som legges ut, som eksempler på gode besvarelser som har fått gode karakterer. Det er også lurt å lese sensorveiledningen på emnesiden, forteller Kjellman, slik at man forstår hva sensor ser etter i oppgaven.


 

Hvem lykkes ikke i faget?

– Det er så enkelt som: de som ikke legger arbeid i det.

En student som forsøker å være på færrest seminarer mulig, som ikke møter på forelesning og som venter til siste liten med å starte på oppgaven, er en student som ikke lykkes i dette faget.

– Jeg har hatt dette faget i mange år, og det er ikke mange det gjelder, men det er alltid noen. De som ikke klarer å motivere seg selv, og ikke klarer å komme i gang med ting. Det er en oppskrift for å mislykkes.

LES OGSÅ: Motivasjon til å studere

 

Hvorfor burde man prioritere dette faget?

– I disse dager med politikk som narrrativer og «fake news», er det viktig å kunne skille hva som er sant og fakta.

Han trekker også frem viktigheten av å forstå hvordan kunnskap blir til, og å utvikle evnen til å tenke kritisk både om andres og eget arbeid.

– Det er evnen til å stille seg kritisk til tatt-for-gitte sannheter i samfunnet, media og i vitenskapelige arbeider som utvikles i dette faget. 

Dessuten er det viktig både til bachelor- og masteroppgaven, og senere når man skal ut i arbeidslivet.

– Det er helt utenkelig at du ikke kommer til å få bruk for disse metodiske verktøyene, på en eller annen måte og på et eller annet tidspunkt.