Ida er politisk engasjert og opptatt av urettferdighet i samfunnet.

Etter bacheloren, hadde hun enda ikke forstått hvordan verden hang sammen - nå leser hun avisen på en annen måte. 

Hvorfor valgte du samfunnsøkonomi?

– Til slutt, skjønte jeg at alt handler om penger, og man må følge pengene for å forstå verden. 

Hun trodde det skulle handle mer om politikk enn det gjorde, men hun har skjønt at hun selv må se de politiske sammenhengene. 

– Vi har en foreleser, Ragnar Torvik, som trekker inn politkk. Ellers er det ingen som gjør det. 

Kan du fortelle litt om studiene og undervisningen?

Undervisningen består av forelesninger, øvinger med øvingslærer og frivillige kollokviegrupper.

– Jeg syns det har vært litt for lite stundentinteraksjon i forelesningene. Det er på øvinger jeg har lært mest.

Øvinger har man i alle fag. Studentene får et oppgavesett som skal løses, før man møtes sammen med en øvingslærer. Der får de fasiten og kan stille spørsmål til oppgavesettet.

– Det er stort sett bare eksamen som er obligatorisk, og en innlevering i hvert emne i løpet av semesteret.

Innleveringene kan man gjøre i grupper eller individuelt.

Instituttet tilbyr alle studenter å ta del i kollokviegrupper. Takker man ja, blir man plassert i en tilfeldig gruppe med andre studenter.

– Det var egentlig et korona-tiltak mot ensomhet, men det er en god ide uavhengig av det også.

De lærer modeller og å finne korrelasjoner. Dette skal hjelpe dem å si noe om virkeligheten, og de går mer i dybden nå enn de gjorde på bachelor.

– Hvis jeg skal være med å løse et problem, for eksempel ulikhet i samfunnet, så må jeg jo forstå problemet.

Det er vanskeligere enn hun først trodde, men hun merker at hun har lært mye.

– Jeg leser avisen på en annen måte nå, og jeg prøver å huske på teorien når jeg leser om hverdagslige ting.

– Jeg forstår bedre kompleksiteten av tilsynelatende enkle ting. 

Idas favorittfag på master var eksperter i teams (EIT), hvor studenter fra ulike fagretningen skulle lære å samarbeide.  

– Det syns jeg er et helt rått fag. Det digget jeg.

Bedrifter melder inn temaer de ønsker at studentene skal jobbe med. De blir så satt i grupper bestående av studenter fra ulike fagretninger på NTNU.

Gruppen jobber sammen på prosjektet, enten en gang i uken over 6 mnd., eller hver dag i 1 mnd.

– Ideen er at man skal lære å samarbeide. Man melder seg på en «landsby», og landsbyen har et tema og et mål.

– Så skal man fullføre prosjektet, som kan resultere i en plakat, en presentasjon, eller en rapport av noe slag.

I tillegg, skriver gruppen en prosessoppgave, hvor samarbeidet analyseres. Hver gruppe har en fasilitator som gir gruppen samarbeidsoppgaver underveis.

– Målet er at man skal reflektere over hvordan man selv fungerer i en gruppe og med samarbeid. 

Ida bor i et livlig kollektiv, og mens intervjuet pågår, hører vi høyrøstet Hannah Montana-sang fra badet i bakgrunnen.

– Jeg tror faget vant en eller annen pris, eller ble nominert til noe i alle fall. Det har fått litt oppmerksomhet internasjonalt.

NTNU tilbyr også, med jevne mellomrom, «caser». Hvor studenter fra ulike studieretninger kan anvende kunnskapen sin gjennom å løse et problem. 

En organisasjon presenterer en problemstilling, og gir så en oppgave. Studentene melder seg på, og blir med å løse problemet sammen med andre studenter.

– Det syns jeg er veldig gøy. Når prosjektet er gjennomført, skal man presentere det. 

Norges bank kommer en gang i året. De holder en presentasjon om hvordan markedet ser ut i dag, og spør studentene hvordan renta bør settes.

Hva er det kuleste du har gjort på studiet?

– Jeg tror det kuleste ligger foran meg.

Ida har akkurat begynt å skrive master i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Det er et tema hun har blitt veldig interessert i.

– Et problem i dag er at naturen ikke er priset. Jeg har tatt fag som retter seg mot miljøøkonomi, og det er alltid et problem at man ikke har pris på naturen.

– På den måten, blir prisen på naturen = 0.

At naturen ikke er priset er problematisk, fordi da vet man ikke hvordan man skal regne på skadene ved forurensning og bruk av naturressurser, forklarer Ida. Vi vet rett og slett ikke hva naturen er verdt.

– Så det overordnede temaet i oppgaven er å prissette naturen. Vi skal gjøre det ved å se på hvor mye det koster å restaurere natur.

Ida og medstudenten bruker en kost-nytte-analyse og tar utgangspunkt i et spesifikt prosjekt i Dovrefjell, hvor en skytebane har blitt restaurert.

– Det gleder jeg meg helt sykt til, for da føler jeg at jeg gjør noe som betyr noe.

Hun tror hun vil få bruk for mye av det hun har lært under studiet.

– Det tror jeg kommer til å bli det kuleste jeg gjør på studiet. Særlig siden det er et veldig hot tema med restaurering.

– FNs tiår for restaurering er nå, og i tillegg mangler vi pris på natur.

Hva er det mest utfordrende med å studere samfunnsøkonomi?

– Det er vel å anvende teorien i praksis. Det vedder jeg på er den største utfordringen i mange fag.

Det er også mye matte, og et merkbart steg opp i vanskelighetsgrad fra bachelor til master.

– Det er veldig utfordrende, men vi trenger det jo for å kunne regne på det vi skal kunne regne på når vi er ferdige.

LES OGSÅ: Lyst til å studere husdyrfag? Les om Grete Beates erfaringer!

Kan du fortelle om skolen og studentmiljøet?

Ida er veldig glad i skolen. Det er mange interessante fag man kan velge, og gode utvekslingsmuligheter.

– Jeg syns det var så gøy å dra på utveksling, og at det er noe man oppfordres til å gjøre.

Ida (24) på utveksling i Italia

Men hun tror det som skiller NTNU fra andre skoler, er studentmiljøet.

– Det er så veldig mange engasjerte folk, og det er veldig mange studentorganisasjoner man kan bli med i. Alt fra rumpeldunk til politikk!

For ikke å snakke om alle kulturtilbudene.

– Blant annet UKA – som er en årlig studentdrevet festival. Jeg var med på bygge-teamet i år.

Ida (24) er med å bygge et nytt rom til festivalen UKA.

Det er viktig for lærelysten, mener Ida.  

– Jeg tror det er viktig at man trives for å gjøre det godt på skolen. At man har lyst til å studere.

Man får seg også nye venner gjennom å engasjere seg.

– Jeg har blitt kjent med sykt mange gjennom vervene mine, det er mye kule sosiale begivenheter knyttet til verv.

Hva er det kuleste med studiebyen Trondheim?

Alle vervene man kan ha, studentmiljøet, og alle de engasjerte folka.

– Folk har lyst til å lage dritbra radio, til å renovere nye rom, lage festivaler og engasjere seg i alt mulig.

– Det er veldig frivillighetskultur her.

Ida har nesten brukt mer tid på verv enn på studiene.

– Halve tiden min har gått til å jobbe frivillig, om ikke mer. Og det syns jeg er det kuleste.

LES OGSÅ: Vurderer du sykepleie? Les dette først!

Hva er drømmejobben din?

Mange samfunnsøkonomer drømmer om å jobbe med renta, helst som sentralbanksjef.

– Jeg skulle søke på stillingen på gøy, men jeg glemte fristen. Da ville jeg vært en av to kvinner som søkte.

Men Ida ønsker ikke å jobbe i bank, eller med renta.

– Jeg har heller lyst å være konsulent.

Hun synes både NAV og SSB virker spennende.

– Før tenkte jeg at SSB var helt sinnsykt nørd. Hvem faen vil jobbe i SSB liksom? Nå syns jeg det er appellerende.

Hun kunne tenke seg å jobbe med metode, og være med å lage statistikk.

– Hva hvis vi har målt alt helt feil, eller det er viktige ting vi ikke har fått med? Jeg vil være med å gjøre det riktig.

LES OGSÅ: Mitt studie: Japansk – et innblikk i studiet

Har du tips til andre studenter som ønsker å ta master i samfunnsøkonomi?

Engasjer deg i faget og i studiemiljøet, og les nyheter. 

– Følg med på hva som skjer i verden, så forstår du det du lærer bedre.

Sett deg inn i økonomisk historie. 

– Det hadde nok gjort det lettere for meg å se sammenhengene tidligere. 

Og bry deg om matten. 

– Det kommer du til å få bruk for!