Espen (23) brenner for politikk, og valgte derfor Sammenlignende Politikk i Bergen. Han har nettopp levert bachelor og kunne ikke vært mer fornøyd med studiet han valgte.

 

Mitt studie: Sammenlignende politikk

Navn: Espen Korby Skarsbak

Alder: 23

Studie: Sammenlignende politikk, bachelor

Studieby: Bergen

 

Hvorfor valgte du dette studiet?

Det valgte jeg fordi jeg er interessert i politikk, og ville studere det. Studiet er veldig likt statsvitenskap på mange måter. Jeg vurderte også Statsvitenskap, men jeg ville studere i Bergen og der tilbyr de ikke det. Så da ble det Sammenlignende politikk.

 

Kan du fortelle litt om studiets innhold og hvordan undervisningen foregår?

Første året er det veldig mye seminarer i alle fag. Det er også vanlige forelesninger. Fordelen med seminarene er at vi får diskutert stoffet i dybden med medstudenter.

Andre semester i andre året, og første semester i tredje året er det valgfrie emner. Jeg dro i denne perioden et halvt år på utveksling til Nederland, og tok fag i freds- og konfliktstudier der.

For å få godkjent graden i Sammenlignende politikk må man ta 90 studiepoeng i sammenlignende politikk, i tillegg til bacheloroppgaven, og resten er stort sett valgfrie emner.

Innenfor sammenlignende politikk kan man velge alt fra amerikansk eller norsk politikk, til urbefolkningspolitikk. Det varierer fra år til år hva som er tilgjengelig.

Jeg valgte 10 stp. i norsk politikk, som handlet om hvordan politiske beslutninger blir tatt i Norge og hvordan systemet vårt fungerer. Det var dritspennende. Så tok jeg "Populisme i liberaldemokratier", og noen fag i sosiologi og filosofi som støtteemner.

Når det gjelder eksamen har vi hatt mye hjemmeeksamener, mer enn hva som er vanlig på andre studier har jeg inntrykk av. Det er lagt opp til at du skal skrive store og utfyllende oppgaver, og man skal på en måte skrive liten akademisk artikkel hver gang det er eksamen.

Eksamenene har også ofte ganske åpne spørsmål. I populismefaget var oppgaven noe sånt som: «bruk disse begrepene og vinkle oppgaven akkurat som det passer deg». Det syns jeg er veldig spennende og lærerikt.


 

Kort oppsummert, hva er det man lærer på ditt studium?

Vi startet først med grunnleggende innføring i politikk generelt, og ex.fac (delt opp i to fag) og ex.fhil (orientert mot politisk filosofi).

Andre året gikk vi videre til metodefag. Første semester hadde vi 15 stp. i metode og 15 stp. i "Democracy and Democratitation".

Komparativ metode er det vi bruker mest i sammenlignende politikk, og vi sammenligner f.eks. amerikansk og norsk politikk.

Jeg opplever at man lærer å finne ut av hvilke spørsmål man burde stille for bedre å forstå verden. Mye av studiet handler også om å forberede seg på å skrive bachelor.

Jeg føler selv jeg har blitt bedre til å stille de riktige spørsmålene og å trekke tråder mellom ulike hendelser og ideer. Det var jo det jeg ønsket: nemlig å få noen analytiske evner, og det føler jeg at jeg har fått.

Hvis du er interessert i politikk vil jeg si at sammenlignende politikk er et veldig bra studie for deg.

LES OGSÅ: Slik lyktes Tor-Martin med historiestudiet

 

Hva er det beste med å studere det du studerer?

Utvekslingen var jo et høydepunkt, og den friheten vi har med så mange frie studiepoeng, som gjør at man kan velge selv hva man vil lære.

For eksempel så tok jeg et sosiologifag som het "Arbeid under Kapitalisme" som jeg lærte masse av.

 

 

Hva er det morsomste/kuleste du har gjort på studiet?

Det syns jeg var å skrive bacheloroppgaven. Jeg stod på egne ben og kunne velge selv hva jeg skulle gjøre. Det var gøy å føle seg som en selvstendig forsker.

Plutselig stod jeg helt på egenhånd, som var både skummelt og spennende. Jeg hadde også en veldig god veileder som dyttet meg i riktig retning.


 

Hva slags muligheter åpner studiet ditt for?

Når det gjelder videre studier er det en hel del. Jeg har søkt master i statsvitenskap i Oslo, men sånn som jeg har skjønt det er det mye å velge imellom.

Som student kan man også søke om internship, og man kan blant annet søke i FN, Warchild (en organisasjon som jobber med barn fra konfliktsoner,) og leger uten grenser. Får man internship øker nok sjansen for fast ansettelse etter fullført studie.

Når det kommer til jobb så virker det også som det er et bredt spekter å velge i: For eksempel i statsforvaltningen i Norge, i ideelle organisasjoner, eller som journalist. Den vanligste jobben er nok å jobbe innen sentralforvaltningen, som er en veldig sikker jobb å ha.

Så kan man selvfølgelig bli politiker. De fleste politikere har en form for statsvitenskapelig utdannelse.

Det er på mange måter et veldig åpent studie som man kan ta i veldig mange retninger. Det er litt hva du gjør det til. 

LES OGSÅ: Vurderer du å studere teater? Les dette først!

 

Hva er mest utfordrende?

Det var jo egentlig å lære seg å skrive. Det tok meg ganske lang tid å skjønne hvordan man skulle skrive en akademisk tekst. Sakte men sikket bygde jeg opp en forståelse av hvordan det skulle gjøres.  

Det var virkelig en omvending fra videregående, med et helt annet nivå som var forventa, og det tok tid å vende seg til.

Kildebruk var også veldig vanskelig i starten, men det kom seg veldig greit etter litt trening.


 

Kan du fortelle litt om skolen og studentmiljøet?

Jeg starta jo i 2019, så starten var litt påvirka av pandemien. Men fadderuka var likevel veldig fin.

Det var en god introduksjon og man fikk seg en sosial gjeng. Jeg har ikke vært så aktiv i studentorganisasjoner eller noe slikt, og det angrer jeg litt på i retrospekt. Det skal jeg gjøre annerledes på master.

Seminarene var en veldig god arena for å bli kjent med folk. Der samarbeider man og bygger opp et sosialt nettverk.

De fleste på studiet er politisk engasjert, og er medlem av ulike partier. Så det blir mye diskusjoner som foregår mellom studentene.

LES OGSÅ: Interessert i IT og programmering? Viktoria studerer programmering ved UiO!

 

Hva er det kuleste med plassen du studerer?

At Bergen er en så liten by, og alle samles på et sted. Det er en veldig studentpreget by.

Er du ute og går i helgen så er det folk overalt, og du treffer folk du har sett før hele tiden. Sentrum er så lite at det blir veldig hjemmekjært. Alt er i gå-distanse. Boligprisene er også bedre enn i Oslo, noe som er digg for oss studenter.

Utelivet i Bergen er også veldig bra. Det er dritgøy å være på byen. Du har Kvarteret, som er studentdrevet, også har du barer som er knyttet til hvert fakultet.

Der er det quizer og arrangementer hele tiden man kan slenge seg på. Folk er også veldig åpne for nye mennesker, og man kan alltids sette seg ned med noen for å slå av en prat.

Kormiljøet i Bergen er det mange studenter som skryter av. Om man er glad i å synge så har man et sosialt fundament for hele studietida. Det er bare å melde seg inn i et av korene, så kommer du til å storkose deg.


 

Hva er drømmejobben din?

Det vet jeg ikke helt enda, men det er jo å jobbe innenfor politikk på en eller annen måte. Ikke nødvendigvis som politiker, men jeg vil gjerne være med å påvirke retningen Norge og verden går i.

I Nederland hadde vi veldig mye kontakt med den internasjonale menneskerettsdomstolen i Haag, og de anbefalte oss å søke jobb der etter studiene.

Det er veldig mye man kan gjøre altså. Man kan liksom starte et sted og ende opp et helt annet sted! 

LES OGSÅ: Vurderer du å studere interiørarkitektur? Studentportrett – et innblikk i studiet

 

Har du noen tips til andre som ønsker å studere det samme?

Ja, ikke vær redd for å stille spørsmål. Vær villig til å diskutere i forelesningene; det hjelper mye og foreleserne setter veldig pris på det.

Og les pensum for guds skyld! Det er kanskje åpenbart, men det er lett å la være.

Velg de fagene du selv har lyst på, ikke bare hva du tror er lurt. Jeg er glad jeg valgte filosofi og sosiologi, selv om det kanskje ikke er det mest nyttige for min retning. Men jeg lærte masse og fikk øynene opp for nye perspektiver.

Meld deg inn i en studentorganisasjon! Det er nyttig sosialt.