Økte karakterkrav under korona har ført til at mange ikke kom inn på drømmestudiet. Ingvild (22) er en av dem, men hun har funnet en løsning. 

Hva betyr det å være enkeltemnestudent?

Det betyr at jeg istedenfor å være innrullert i en grad, med et fast studieløp, tar emner enkeltvis i den rekkefølgen jeg selv velger.

Det betyr også at jeg ikke er garantert plass på emnene jeg vil ta, og at jeg søker etter at studentene innrullert i ulike grader har valgt det de vil ha.

Det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder for oss som søker enkeltemner.

Listen over ledige emner legges ut kvelden før jeg kan søke. Kl. 09.00 morgenen etter sitter jeg klar til å velge emner når søkeportalen åpnes.

Hvorfor valgte du å ta enkeltemner?

Jeg kom ikke inn på det jeg ville.

Da var alternativene mine enten å studere noe jeg ikke ville studere, la være å studere, eller ta enkeltemner.

Jeg valgte enkeltemner.

Hva er fordelene med å sette sammen sin egen grad?

Fordelen er jo at hvis man ikke kommer inn på bacheloren man vil, så kan man sette sammen sin egen grad og fortsatt få den graden man vil ha.

Også er det litt mer fritt. Jeg trenger ikke følge et bestemt studieløp. Jeg kan ta de kjipe fagene først og de kule senere, eller omvendt.

En annen fordel er at man, hvis man vil, kan ta flere grader samtidig. Hvis man orker det. Jeg vet om en dame som ble jurist og kriminolog samtidig, fordi hun tok enkeltemner.

Hva er ulempene med å sette sammen sin egen grad?

Man er jo aldri sikra de fagene man trenger. Som vil si at det kan ta lenger tid å bli ferdig med graden enn det ville gjort ved å følge et bestemt studieløp.

Og jeg får ingen venner, for jeg har ingen faste mennesker eller en fast gruppe å forholde meg til.

LES OGSÅ: Ønsker du å studere Barnehagelærer? Les dette!

Kan du fortelle litt om studiene og undervisningen?

På grunn av korona, har alt av undervisning vært på nett. I de fagene jeg har nå, legger de ut eldre opptak fra i fjor, som vi skal se på i forkant av de planlagte forelesningstimene.

Og forelesningene er mer som seminarer, hvor vi kan stille spørsmål og diskutere ting.

Det er ulikt opplegg fra emne til emne. I noen fag, har det bare vært gamle opptak, i andre har det bare vært på zoom.

Det er dessverre veldig lite seminarmuligheter når man er enkeltemnestudent, fordi det ofte ikke er ledige plasser på seminarene.

LES OGSÅ: Lyst til å studere tegnspråk? Les om Henriks erfaringer!

Hvordan går man fram for å sette sammen sin egen grad?

Først og fremst må man få en oversikt over hvilke fag man må ta, for å få den graden man ønsker. Den oversikten får du på emnesiden til studiet du vil gå. I mitt tilfelle: emnesiden til bachelor i kriminologi.  

Så må man passe på å registrere seg som student innen fristen, slik at man har mulighet til å søke på fag. Du trenger tilgang til StudentWeb.

Enkeltemnestudenter søker på emner senere enn alle de som går et fast studieløp. Ca. en uke etter studiestart legges listene ut.

Listen finner du ved å google «opptak til enkeltemner UiO», dersom det er på UiO du skal studere. Der finner du også informasjon om hvordan man registrerer seg som student.

Morgenen etter, søker man på emnene man vil ta i StudentWeb, under «aktive emner». Det er lurt å ha emnekodene skrevet ned og klare, slik at du raskest mulig kan finne dem. Det blir fort fullt, så det gjelder å være på ballen.

Så gjentar man prosessen hvert semester.

Dette semesteret må jeg ta et fag jeg egentlig ikke vil ha, fordi jeg trenger et kriminologifag. Da må jeg bare ta det krimfaget som er ledig.

I mange bachelorgrader, inkludert kriminologi, er en 40-gruppe og 30 frie stp. inkludert i graden. Det betyr at jeg ikke er avhengig av at det er ledige emner i kriminologi hvert semester.

En 40-gruppe er 40 stp. i et annet fag enn det du studerer. Jeg tar 40-gruppe i juss. 

Frie studiepoeng er annerledes, fordi du kan ta ulike fag. Jeg kan ta 10 stp. i juss, 10 i sosiologi og 10 i statsvitenskap, hvis jeg vil det. Dermed, har jeg 30 frie stp.

Det er fordelaktig fordi jeg fortsatt har progresjon i studieløpet, selv om jeg ikke alltid får plass på kriminologifag.

Kort oppsummert, hva lærer man i kriminologi?

Sånn som jeg har forstått det, er kriminologi en slags sosiologisk forståelse av kriminalitet. Det handler om hva som driver folk til kriminalitet, med mye fokus på forebygging.

Vi har også en del juss-relaterte fag. For å forstå kriminalitet, må man jo forstå loven. 

LES OGSÅ: Mitt studie: Nyfødtsykepleie – et innblikk i studiet

Hva er det beste med å studere det du studerer?

Jeg lærer masse spennende!

Det mest spennende faget jeg har hatt er sosial kontroll. Jeg syns det er veldig interessant å lære om og forstå hvorfor folk begår kriminelle handlinger.   

LES OGSÅ: Vurderer du psykologi profesjon? Les dette først!

Hva er mest utfordrende?

Det mest utfordrende er at det er veldig vanskelig å få de fagene jeg trenger. Og jeg har ingen å samarbeide med.

Når det er gruppeprosjekter vet jeg ikke jeg hvem jeg skal spørre. I ett av fagene mine, har de bedt oss om å lage grupper selv. Jeg kjenner jo ingen av dem, så jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gå fram med det.

LES OGSÅ: Kunne du tenke deg å jobbe på båt og fartøy? Da kan dette være noe for deg!

Hva er drømmejobben din?

Kanskje bistand. Eller kripos. Jeg har lyst til å gjøre begge deler. Jeg har lyst til å jobbe med bistand, og kunne hjelpe til der behovet er størst. 

Det hadde også vært sykt kult å få jobbe i kripos, og kanskje jobbe med menneskehandel eller noe sånt.

Drømmejobben er egentlig bare å gjøre det som er mest til hjelp.

Har du noen tips til andre som ønsker å gå samme vei som deg?

Ha god kontroll på tidsfrister. Ingen informerer deg om dem, og de er veldig lett å gå glipp av.

Finn noen som kjenner til universitetssystemet, eller send mail til fakultet og be om hjelp. Det er vanskelig å vite hvordan alt skal gjøres, og hvor du kan finne informasjonen du trenger. Det er ingen som veileder deg, fordi det er jo ingen som kjenner deg. 

Kommer du ikke inn på drømmestudiet, så er dette en god løsning.

Jeg føler meg heldig som har muligheten til å ta graden jeg ville ta, selv om jeg ikke kom inn på vanlig måte.