Anna Nygård Johansen studerer Fiskehelse ved Universitetet i Bergen. Hun er på sitt femte år av studiet, og kan friste med gode jobbmuligheter og et bra studiemiljø.

 

Hvorfor valgte du dette studiet?  

– Jeg oppdaget en interesse for biologi da jeg tok opp fag, og fant ut at fiskehelse hadde en lav grad av botanikk og de tyngste realfagene som matte og kjemi, som er fag jeg ikke hadde noen interesse for.

I tillegg til dette, er fiskehelse et profesjonsstudium.

– Du får en beskyttet tittel som fiskehelsebiolog, så det er et veldig yrkesrettet studium.

Kan du fortelle litt om studiets innhold og hvordan undervisningen foregår?

– Det er et femårig biologistudium, hvor man får lisens som veterinær etter fem år.

Hun forteller at studiet blant annet har mye fokus på dyrebiologi og sykdomslære på fisk.

– I løpet av de to første årene av studiet, er det mange generelle biologifag; litt matte, litt kjemi og exphil. Fra det tredje året og utover, spisses det mer inn mot fiskehelse, så da er det emner som kun vi som går fiskehelse kan ta.

Hva lærer man på ditt studium?

– Etter studiet, kan du så å si alt om fisk og hvordan oppdrett fungerer. Det er veldig rettet mot norsk oppdrett, og har fokus på laks og andre arter som vi driver med oppdrett på her.

Hun legger til at man også får god kompetanse innen fiskebiologi og sykdom, samt kunnskap om både det positive og det negative med oppdrettsnæringen og hvordan den fungerer.

– Vi blir de som passer på at næringen følger biologien. Vi blir på en måte fastlegen til fisken; en som skal passe på og snakke deres sak. 

Hva er det beste med å studere det du studerer? 

– Det er mye, det ene er tryggheten i at det er en integrert master, så du slipper å søke deg inn på master etter tre år. Og så er det det at du får en klasse som du får gå sammen med i fem år, så man får gode venner i klassen.

Hun skryter også av den faglige delen av studiet.

– Det er et veldig bra fagmiljø der vi er, jeg møter jo kremen av de med fiskehelsekompetanse i Norge. Man er også ganske sikra en jobb når man er ferdig, det er et arbeidsmarked som er ganske interessert i oss. 

Foto: Privat.

Hva er det morsomste / kuleste du har gjort på studiet?  

– Problemet er at vi ikke har så veldig mye praksis, men vi har hatt et fag om fiskeanatomi, som omhandler disseksjon og klassifisering. Det er det artigste emnet jeg har hatt.

I emnet, fikk de blant annet sett hai, og masse fisk de ikke hadde sett før.

– Det var et av de emnene som gjorde at jeg forsto at jeg hadde valgt riktig studium.

LES OGSÅ: Vurderer du å studere teater? Les dette først!

Hvilke muligheter åpner studiet ditt for med tanke på jobb og videre studier? 

– De fleste går ut i jobb og praktiserer fiskehelse. Det vil si at du for eksempel jobber for et oppdrettsselskap eller veterinærfirma og reiser rundt, både på rutinebesøk og ved mistanke om sykdom. Du tar prøver, rapporterer inn og setter i gang behandling.

Det er også mulighet for å jobbe i et laboratorium eller jobbe med forskning. 

– Det er noen som går videre og tar doktorgrad, det er mye vi fortsatt ikke vet om fisk og fiskesykdom.

Hun påpeker likevel at de fleste jobbmulighetene er her i Norge. 

– Denne lisensen er ikke så internasjonal, så jeg har ikke hørt om så mange som har endt opp i utlandet, men det er et veldig stort arbeidsmarked for oss her i Norge. 

Hva har vært mest utfordrende?  

– Hvis man ser bort fra pandemien og den slags, synes jeg det er vanskelig med matematikk og kjemi.

Hun spesifiserer at dette er hennes personlige største utfordring. 

– Jeg er mer glad i å skrive lange oppgaver enn å sitte og regne på matematiske oppgaver. 

LES OGSÅ: Lyst til å studere toll, vareførsel og grensekontroll? Les dette først!

Kan du fortelle litt om skolen og studiemiljøet?  

– Vi holder til på det som kalles Høyteknologisenteret. Der har vi vår egen etasje hvor det nesten bare sitter folk som studerer fiskehelse.

Hun trekker også frem Linjeforeningen for fiskehelse og havbruk, LFFH.

– Det er en linjeforening for alle de fem kullene som går her. Den er også for studenter som går sivilingeniør i havbruk, som er søsterstudiet vårt.

Gjennom linjeforeningen arrangeres det blant annet quizer, filmkvelder og hytteturer.

– I tillegg, har vi som klasse et kjempegodt miljø, og vi kjenner hverandre veldig godt. Vi har egne julebord og sitter mye på lesesalen sammen. Noen ganger er det nesten vanskelig å få gjort noe fordi det er så lett å heller tulle og tøyse.

Hvis du trenger hjelp er det også lett å spørre medstudentene.

– Folk har lyst til å ha hverandre med videre, og det er alltid noen du kan spørre om hjelp, så jeg vil definitivt si at det er et sunt studiemiljø.

Foto: Privat.

Hva er det kuleste med å studere i Bergen?

– Noe av det mest praktiske er at UiB er et byuniversitet, så vi holder til i Bergen sentrum. Rundt der har vi mange fine fjell som har blitt flittig brukt, spesielt under pandemien, men også utenom.

Dersom en har behov for mer aktivitet, er det også gode muligheter i områdene rundt.

– Det er kort vei til å stå på ski i Voss, så det blir noen turer dit.

Også i sommerhalvåret er det lett å finne noe å gjøre.

– Det er mange fine badeplasser i nærheten av skolen, så på varme dager når man ikke har lyst til å lese til eksamen har det blitt en del turer ut på bryggen utenfor skolen.

Når det kommer til utelivet er det veldig lett å komme seg rundt i Bergen, fordi alt er så sentrert.

– Det å dra ut på byen i Bergen er veldig gøy. Det er korte avstander, så du er alltid i nærheten av en uteplass hvor vennene dine er.

Studentsamskipnaden i Bergen sine treningssentre trekkes også frem som et pluss.

– Jeg er veldig glad i treningssenteret Trene Sammen, de har veldig gode fasiliteter som jeg kommer til å savne når jeg er ferdig med å studere.

 Hva er drømmejobben din? 

– Jeg har lyst til å jobbe som praktiserende fiskehelsebiolog etter at jeg har levert masteren min, slik at jeg får brukt alt jeg har lært på studiet, spesielt fordi vi ikke har så mye praksis underveis.

Likevel tror hun ikke at å praktisere fiskehelse i en 8-16-jobb er det hun vil gjøre for alltid.

– Etter hvert, kunne jeg tenke meg å jobbe høyere oppe i systemet med forvaltning, så jeg kunne godt tenke meg å ta noe videre lederutdanning.

LES OGSÅ: Lyst til å studere husdyrfag? Les om Grete Beates erfaringer!

Har du noen tips eller triks til andre som vurderer å studere det samme? 

– Det er jo å være delaktig i studentmiljøet vårt, og bli med i linjeforeningen. Da får du kontakter i kullene over deg som kan hjelpe deg.

Å engasjere seg i linjeforeningen trekker hun også frem som en måte å skaffe seg jobb på.

– Det er flere som på en måte har "arvet" jobbene til de som er ferdige med studiet.

Å skaffe seg en relevant deltidsjobb eller feriejobb hvor man får jobbe med fisk, mener hun kan være lurt.

– Det er godt betalt også, hvis noen skulle lure på det.