Et nytt liv

 

 

 
Brukerne programmerer egne byer i stort monn

 
Et åpent, kantete landskap åpenbarer seg ettersom jeg flyr  over jordskorpen. Her og der skimter jeg  trær av ubestemmelig karakter, og noen få småhus bygger seg opp, ettersom datamaskinen jobber seg møysommelig fremover sammen med meg. Fargene her er en smule blasse, og jeg er desorientert. Skuffet over at jeg ikke ser noen andre mennesker, lander jeg på måfå ved en gulstiplet vei som skjærer gjennom ødelandet. Bak et lavt gjerde ser jeg et bål av middels størrelse, noen trestammer plassert rundt,  og der! et menneske! et...en dverg?

 

 

 

 
Man kan velge selv hvordan man vil se ut. Åpenbart.

 

 
Ørken i Second Life; Også cyberspace kan være ensomt.

 

 
Nettsamfunnet Second Life kan likne et dataspill. Et med dårlig grafikk og lite action. Her er ingen poeng å samle, og ingen andre ekstraliv enn det ekstra livet du mottar når du skaper din egen karakter i innledningsfasen. Den tredimensjonale verden du beveger deg i, er i sin helhet skapt og programmert av samfunnets brukere. Med dèt er den uoversiktlig, og den er stor. Når jeg logget meg inn i Second Life for første gang, ankom jeg i et slags åpent murkompleks, en form for velkomstsenter. Her møtte jeg  bare forvirrede nykommere akkurat som meg selv (”Hi! What is this place? Are you new as well? Hi! Hello!”), og ingen vil vel henge med folk som er like dølle som en selv?  En av Second Life`s få omskrivninger av virkeligheten, er at man fysisk kan fly gjennom lufta, over verden. Jeg tok raskt av for å finne nye mennesker, noen kulere, noen som kunne fortelle meg, vise meg gjennom sine verdensvante handlinger, hvordan mitt andre liv ville utarte seg. Og hva finner jeg? Som sagt, en dverg.

 

Jeg nærmer meg den lille skikkelsen, usikker på hva jeg skal si, og hvordan jeg vil bli mottatt. Herrejemini, ta deg sammen, tenker jeg, det er bare et spill. Men nei, på en måte er det ikke det, det er en virkelig person jeg skal snakke med.

 

 

[8:57]  You:  Hi! whats up little man?
[8:57]  Christian Moll:  sory, not se you, dreaming
[8:57]  You:  Im just been here for an hour, so i dont know what that means
[8:58]  Christian Moll:  dream, in your mind, not see
[8:58]  You:  Hm. Is it your campfire?

 

 

Skikkelsen svarer ikke. Ingen bra begynnelse. Drømme? Jeg skjønner ingenting. Har jeg trådd over en grense? Sitter det en erfaren SL-entusiast i andre enden og himler med øynene over enda en nykommer med kjedelige spørsmål? Og ikke minst; Er dette en pinlig datastillhet?

 

 

[9:00]  You:  am I beeing an irritating freshman now? Am i intruding your personal space? Im interested based on writing an article about this SL thing..                                                    
[9:00]  Christian Moll:  But look in my profile. a 9y old boy

 

 

Jeg ser nå at karakteren foran meg ikke skal forstille en dverg, men et barn. Jeg klikker meg inn guttens lysluggende hode;

“Hi, my name is Christian, and 9 yrs old. I have run away form home to see the big world.
Be nice, I`ll be nice.
Oh, and I don`t speak much.”

 

[9:02]  You:  Im 28, and live i Norway. U know where it is?
[9:02]  Christian Moll:  du er fra norge
[9:02]  You:  hehehehe. okey. når begynte du med dette a christian?
[9:03]  Christian Moll:  jeg har kun været in sl siden newyear
[9:03]  You:  er du dansk?
[9:04]  Christian Moll:  Ja. but we will have to switch to englis, I have to practise
[9:04]  You:  that`s ok. what do you do around here?
[9:05]  Christian Moll: try to make thing
[9:05]  You:  make what?

LES OGSÅ: Sommerens anbefalinger

 

 

Det står et skur lent inntil gjerdet. Christian flytter det noen meter nærmere et lite oppslått trekanttelt. Så snur han seg 180 grader, og får lilla, rosa og gule baller til å danse over bålet.


 

[9:07]  You:  coool!
[9:08]  Christian Moll:  only it take time, to learn
[9:09]  You:  What are these? ducks?
[9:09]  Christian Moll:  i like duck
[9:09]  You:  what abot walls?
[9:10]  Christian Moll:  It come, but so mutch to learn

 

 

Christian  er her for å lære engelsk, og lære å bygge hus. Og formodentlig, for å bare være Christian Moll. Vi pludrer videre, før jeg spør ham hvor jeg finner andre mennesker, nye steder. Christian er speider i det virkelige livet også, og vet bare om ett annet sted; Boy Scout Camp. Jeg får lov til å klikke meg inn i hodet hans igjen, og finne det.

LES OGSÅ: Aksel Hennie -

 

[9:26]  You:  ok i got it. I will teleport there. maybe I will see you later one day. It was nice talking to you little man!
[9:27]  Christian Moll:  se you, dont write negativ about me
[9:28]  You:  i wont. I will write about how weird it is to just arrive to Second Life, and get to know a 9year danish boy, who is building a house in the middle of cybernowhere. You were a good guide, Christian. Check out www.studenttorget.no in a week or so.
[9:28]  Christian Moll:  I will, se you

 

 

Hei igjen, Christian. Om du leser dette, så glemte jeg å legge deg til som venn. Det betyr kanskje at du er borte, borte for alltid mellom alle de 2 millioner brukerne av Second Life. Slik kan verden være, både her og der. Men jeg håper vi sees igjen engang, og lykke til med bygginga.

LES OGSÅ: Frode Saugestad: Fra Harvard til Tour de France

Hilsen Rolf Zinnermann (Martin Jahr)

 
Nettsamfunn;                                                  www.secondlife.com