En dag kan kortsvindel være et tilbakelagt kapittel, kanskje må du takke den tidligere studentbedriften OrigoID for det.

– Jeg kjenner mange, jeg, som tar ut penger på forhånd og har dem i sokken når de skal reise i utlandet.

Se for deg scenarioet. Du er i utlandet, og med ett slår minibanken seg vrang. Uansett hva du prøver på, så nekter den å la deg ta ut pengene du vet at du har. Det kan være snakk om en teknisk feil, men hva hvis det er et signal om at vinningskriminelle nå har tilgang til pengene du har arbeidet så hardt for å få på bok? Kan du virkelig stole på teknologien som skal sikre dine mest verdifulle eiendeler?

Kanskje ikke. For dette er en situasjon som oppstår stadig oftere. Bare i fjor økte omfanget betraktelig i Europa, og i nabolandet Sverige med hele 70 prosent ifølge NRK. Problemet berører mange i situasjoner som kan være vanskelige å håndtere, og det er naturligvis noe banknæringen ønsker å få bukt med.

 

Manglende tillit

 Fakta om kortsvindel

Kortsvindel er en type svindel hvor et falskt, stjålet eller kopiert kreditt- eller debetkort blir brukt til å kjøpe varer og tjenester. Kortsvindel er en form for kriminalitet, som i stor grad blir utført av profesjonelle og organiserte kriminelle grupper og som har økt i omfang de siste årene.


En fersk dom fra Høyesterett slår fast at det er fritt fram for å ta med seg skimmingutstyr til Norge. Alle utlendinger som er dømt for å ha med seg skimmingutstyr, slippes nå løs.

I Norge sank kortsvindelen i fjor med 17 prosent, til 0,027 prosent av alle Visa-transaksjoner. I Europa er svindelraten 0,058, det dobbelte av i Norge.

I fjor trakk nordmenn sine Visa-kort mer enn én milliard ganger og kjøpte varer eller tjenester for 370 milliarder kroner.

 

–  Folk har rett og slett ikke den samme tilliten til minibankkortet lenger, mener gründer for selskapet OrigoID, Kim Kristian Humborstad (25). Sammen med kollega Joakim Egseth Solberg (24) startet han ideen om å lage en kortløsning som sørget for større grad av personlig sikkerhet, ved hjelp av eierens eget fingeravtrykk.

Ideen til konseptet begynte gutta å arbeide med allerede i 2007, da de gikk Innovasjon og Entreprenørskap ved Høgskolen i Bø. Det tredje året hadde de studentbedrift som fag, og det var da steinen begynte å rulle.

–  Vi jobbet med prosjektet de tre årene vi tok bachelorgraden og fikk med det mulighet til å ta det med ut i ulike ledd som markedsføring, distribusjon, økonomifag, forretningsutvikling og innovasjonsteknikk. Vi fikk se mange ulike sider av det å drive vårt eget konsept gjennom grundig guiding fra skolen, og det gjorde det enklere å ta konseptet over i egen bedrift senere.


Ved hjelp av avansert teknologi, et stadig bedre utbygget bransjenettverk og en ståltro på produktet endret guttene i 2009 studentbedriften «Innovation 360» til firmaet «OrigoID», men ikke før de vant førstepremie i EM for studentbedrifter og oppnådde en lukrativ tilskuddsordning fra Forskningsparken ved Universitetet i Oslo. Det sikret oppstarten for bedriften i nye lokaler, og med et eget «advisory board» bestående av fem medlemmer leide de i korte perioder inn folk eller selskaper for å ta seg av den tekniske utviklingen.

LES OGSÅ: Lotics SB og CosyTech SB fikk pallplassering i JA-YE Europe Enterprise Challenge 2015

 

En morbid idé

Vi møter guttene i nettopp Forskningsparken, hvor Humborstad er opptatt av den daglige driften av firmaet og utbyggingen av prototypen til produktet.

–  Akkurat nå er vi i utviklingsfasen og har ikke så mye å vise frem, dessverre. Han trekker opp en «dummy» for å illustrere hva han snakker om. – Hvis du holder fingeren over, vil kortet gjenkjenne eieren, tar du bort fingeren vil ikke kortet virke i det hele tatt. Det vil heller ikke virke hvis man ikke er ved en minibank.


Det slår meg at muligens vil et kort som bærer et såpass individuelt identitetsmerke som fingeravtrykk kunne utløse forholdsvis absurde og groteske situasjoner for de vinningskriminelle, og jeg våger meg til å spørre.

– Hva hvis man har fingeren til et annet menneske?

Humborstad ser først rart på meg, før han bryter ut i latter.

– Nja, vi har naturligvis tenkt på det også. Vi kan jo ikke risikere at kriminelle begynner å kutte av fingeren til folk for å få tilgang til formuen deres. Kortet virker ikke hvis personen ikke er i live.

LES OGSÅ: NM for studentbedrifter 2014: Her er alle vinnerne

 

En kultur for entrepenørskap

Der OrigoID og produktet deres er i dag, kan ikke Humborstad fortelle så mye om veien videre for ideen, og jeg beslutter derfor å fokusere på hvordan de kom seg hit de er nå.

– Hva gjorde dere for å bygge nettverk?

– Vi har på en måte vært litt heldige, siden produktet vårt allerede har fått mye oppmerksomhet, og vi hadde god støtte fra Ungt Entreprenørskap og Innovasjon Norge. Det er overraskende mye goodwill rundt omkring; det er mange som liker at unge folk tar sjansen slik som oss, og da får man mye god hjelp og støtte.


For entreprenørskap er noe regjeringen ønsker at unge skal engasjere seg i. Da næringslivsminister Trond Giske besøkte NTNU i forbindelse med Gründercampen Ungt Entreprenørskap arrangerte, uttalte han at «Vi må skape en kultur for entreprenørskap her hjemme», og akkurat det er hva mange unge og håpefulle ønsker å gjøre. Men hva skiller egentlig den gode ideen fra den elendige? Humborstad er usikker.

–  Det finnes mange ideer som stopper opp fordi man ikke har stayerevnen. Man får mange slag i trynet, og det må man tåle. Vi startet bredt og tenkte at vi skulle slå gjennom på den måten, men så vel etter hvert at vi var nødt til å tilpasse teknologien vår etter markedet. Man ender ofte opp med noe smalere enn hva man har tenkt.

–  Og så må man tenke på nettverket, som er alfa omega. Ikke vær redd for å dele tankene, delta på messer og konferanser og være en positiv, hyggelig og normal person. Ikke ha vyer selv om du har en ambisiøs idé. Vær til stede der du har en relevans selv, og  lever alltid når du har sagt at du skal gjøre det - da kommer du deg opp og frem.


 Slik skaffer du nettverk:

Gode ferdigheter innen nettverksbygging er viktig for de fleste forretningsfolk, men spesielt for gründere. Den sterke sammenhengen mellom gründeren som person og vedkommendes forretning krever at gründere må komme ut i verden for å skape og opprettholde forretningsforbindelser.

Forsøk å gi et godt førsteinntrykk gjennom håndtrykk, ansiktsuttrykk, øyekontakt og genuin interesse for andre personer. Søk først å forstå, deretter å bli forstått.

Ha fokus på å skape gode relasjoner fremfor mange. Fokus på kvaliteten i den mellommenneskelige forbindelsen kan gjøre at folk får mer tillit til deg. Gi alltid noe tilbake til de som hjelper deg.

Oppfølging er nøkkelen til gode relasjoner, et møte er sjelden nok til å gi deg business. Min erfaring er at de fleste “dropper ballen” etter første møte, men å ta initiativ til oppfølging er det viktigste aspektet ved nettverksbygging.

Hvis du føler at du er for opptatt til å gå på nettverksarrangementer, så delta bare  på de arrangementene som er relevante for din bransje. Meld deg også inn i bransjeforeninger og sørg for at relasjonene har relevans for din forretning.


Vær ydmyk overfor hva folk forsøker å lære deg, men ikke forvent at de klarer å se hele bildet av ditt konsept. Mange begår en fatal feil ved å tro at hjelpere forstår mer av deres egen virksomhet enn det de gjør selv.

Gjør du en god jobb, vil nettverket ditt produsere resultater. Jo mer folk kjenner  deg og din virksomhet, og jo mer de stoler på deg, desto større er sannsynligheten for at noen vil jobbe med deg.

LES OGSÅ: Cupcakes - oppskrifter - Hancock cupcakes

 

 

Møtte Rune Bjerke

«Leder for en dag» er navnet på en årlig samling hvor 30 utvalgte gründere får "skygge" en leder gjennom arbeidsdagen. Ideen er å gi de fremadstormende etablererne blod på tann i tillegg til direkte innsikt i hvordan det er å lede et stort konsern i det daglige. Humborstad har vært med før, og i år deltok han sammen med DnB NOR-sjef Rune Bjerke en hel dag, for å lære seg teknikker fra en relevant fagperson i bransjen.

–   Det var fint og inspirerende å lære av en såpass anerkjent og stor leder på tomannshånd. Først og fremst var det fryktelig inspirerende å se hvordan det er å være toppsjef i et konsern av denne størrelsen. Nettverksverdien av dette møtet er lovende for fremtidig bruk, men vi hadde jo møtt hverandre før.

Humborstad sikter til Innovasjonsprisen OrigoID vant i vår. Da satt Bjerke i juryen og stemte frem ideen deres som det beste konseptet av 800 påmeldte. Det brakte ytterligere 200 000 inn i pengekassa, og enda viktigere, atter en anerkjennelse av produktet.

Minglinga i forbindelse med arrangementet ser imidlertid Humborstad på som noe av det viktigste å ta med seg.

– Det er viktig å ha en arena hvor vi kan treffes, dele erfaringer og snakke sammen om fremtidsplanene våre. Spesielt her i Forskningsparken har vi merket verdien av å være del av et innovasjonsmiljø hvor ambisiøse ideer sitter vegg i vegg, på ulike nivåer av bedriftsstigen. Vi er i en fase hvor vi prøver og feiler, og da er det viktig å ha andre å dele ideen vår med; man må ikke vær redd for det!

– Hva mener du skal til for å klare seg som gründer?

– Du må være villig til å ofre mye. Å være gründer er en 8-24 jobb over lengre tid uten at man får noe igjen for det. Men gleden av å se at ting fungerer etter hvert, blir til sist verdt de lange arbeidsdagene.

Denne artikkelen er også publisert i studentmagasinet Campus