Vi ønsker å sette tverrfaglig samarbeid på agendaen gjennom temakvelder og konferanser. Målet vårt er å bryte ned gamle fordommer mellom de ulike utdanningene, sier Mattias Hjøllo Bernstrøm (28), som er leder av foreningen Barn oss imellom og studerer for å bli barnehagelærer.
– Alle utdanningene har viktige roller i barns liv. Det finnes masse kunnskap i andre profesjoner, og en lærer kan for eksempel lære mye av hvordan en sykepleier jobber med barn.
Barn oss imellom (BOIM) er en studentforening tilknyttet OsloMet, som jobber for økt tverrfaglig kompetanse blant studenter som senere skal jobbe med barn og unge.
Formålet er å senke terskelen for å ta kontakt og samarbeide med andre profesjoner, og på denne måten bedre kunne ivareta barn og unge på en helhetlig måte.
En felles kunnskapsbase skal gjøre det lettere å oppdage og møte barns behov (BOIM).
Møter studenter fra ulike studier
StudentTorget møter fem av foreningens medlemmer på foreningens kontor på OsloMet: Mattias (leder for foreningen), Guro Sønstebø (24) som tar en master i fysioterapi med fordypning i barn, Sandra Eldegard (30) som går master i spesialpedagogikk, Maren Melheim (23) som er styremedlem i BOIM og går grunnskolelærer 1-7, og Sondre Heimlid (27), som har en bachelor i pedagogikk og går grunnskolelærer 5-7 (med hovedfag i norsk).
I BOIM, lærer du om andre yrkers perspektiver og får bruke dette som en ressurs. Du deltar i diskusjoner og lærer nye uttrykk. I tillegg, er det veldig sosialt, sier Sondre.
Sandra legger til at man vet hva en lærer, fysioterapeut eller sykepleier er og hva de gjør, men at man ikke alltid vet hva de faktisk lærer.
– Her lærer du mer om hva de egentlig lærer og kompetansen de har. Du får vist frem hva du selv lærer, og kan reflektere over hvordan andres kunnskap utfyller din egen kompetanse.
Ønsket mer tverrfaglig samarbeid
Foreningen Barn oss imellom ble startet i 2014/2015, da studenter fra flere av de ulike linjene ved OsloMet gikk sammen for å starte en studentforening, som skulle fokusere på tverrfaglig samarbeid mellom studenter som senere skulle jobbe med barn.
Studentene ønsket mer tverrfaglig samarbeid, på tvers av utdanninger og læresteder i Oslo.
Vi ville gjøre det attraktivt og gøy å jobbe tverrfaglig, sier Maren.
Studentene i BOIM mener at det er et problem at det ikke jobbes nok tverrfaglig.
– Kommunikasjon mellom, for eksempel, lærere og barnevernsansatte fungerer kanskje ikke så godt som det burde gjøre, og da er tverrfaglig samarbeid viktig, for å kunne forstå hva andre jobber med og lære å kommunisere effektiv med hverandre.
LES OGSÅ: Anja Catrine fra «Jeg mot meg»: – Det var komisk hvor godt tittelen traff meg
Kåret til «Årets forening» på OsloMet
I 2019, ble Barn oss imellom kåret til «Årets forening» ved OsloMet, en pris de har blitt nominert til hele fire år på rad.
Mattias forteller at de virkelig satt pris på anerkjennelsen de fikk.
Det var en skikkelig boost, når vi satte i gang med å planlegge neste konferanse. Det var en god følelse, sier han.
I foreningen Barn oss imellom, kan du holde deg oppdatert. Foreningen tar opp viktige temaer og vi jobber sammen for å finne et tema for konferansen. Det er spennende å jobbe mot en konferanse, sier Guro.
Får nye perspektiver
Jeg går tredjeåret og er deltidsstudent. Jeg ville drive med noe mer enn å bare studere og jobbe, derfor er jeg med i BOIM. Det gir meg veldig mye, sier Mattias.
– Du får nye perspektiver, leser pensum på en annen måte, får diskutere med studenter som lærer det samme som deg, men med et annet blikk. Det er spennende.
Medlemmene i studentforeningen har svært ulike utdanningsbakgrunner, blant annet barnehagelærer, lærer, sykepleier, spesialpedagog, barnevernspedagog, fysioterapaut med flere.
Det er spennende å være en del av BOIM, og å videreføre noe som finnes fra før. Folk vet hvem vi er og hva vi gjør. Vi gjøre noe viktig, sier Maren.
Gode diskusjoner
Maren forteller at de har relevante, faglige diskusjoner i foreningen.
– Vi har ofte gode diskusjoner og savner medlemmer som ikke får vært med på møtene. Vi er en sterk faglig forening, med medlemmer med ulik utdanningsbakgrunn og kunnskap.
Maren forteller at å lære å kommunisere med andre fra ulike yrker/profesjoner, kan være nyttig i det kommende arbeidslivet. Du bygger nettverk, og det blir lettere å ta kontakt med andre med samme utdannelse som en av medlemmene i foreningen.
En lærer kan for eksempel få behov for å kommunisere med en barnevernspedagog, og da er det nyttig å vite noe om hva de kan, sier Maren.
Lurer du på hvordan barn skal sitte, så kan du for eksempel spørre en fysioterapeut, sier Guro.
Møtes en gang i uken for diskusjoner og faglig samarbeid
Barn oss imellom møtes hver tirsdag for å diskutere ulike temaer og jobbe mot den årlige konferansen.
Møtet varer i to timer, men det blir ofte lenger. Det er fint å møtes en gang i uken, for faglig påfyll ved siden av studiene. Da blir det en mer helhetlig greie å være student, sier Mattias.
Mattias forteller at det er gøy å komme på møtene, og høre engasjementet som medlemmene tar med seg.
Vi sitter her i to timer, diskuterer ting vi brenner for og lærer utrolig mye. Det er det aller beste med foreningen. Tirsdagene er virkelig et høydepunkt i uka, sier han.
Han forteller at det aldri oppleves slitsomt å komme på møtene, selv etter en lang dag på lesesalen. Foreningen arrangerer også andre sosiale arrangementer, som julebord, filmkvelder og lignende.
Det er både sosialt og hyggelig å være med i foreningen, sier Guro.
Arrangerer en årlig todagers konferanse
BOIM arrangerer en årlig todagers konferanse, med fokus på tverrfaglig samarbeid knyttet til ulike temaer, og foreningen har nå holdt hele fem konferanser totalt.
Neste konferanse er den 12.-13. februar 2020, og har temaet livsmestring og barn.
Rett etter fjorårets konferanse var ferdig, møttes foreningens styre til generalforsamling, der et nytt styre ble valgt.
Styret i BOIM består nå av Mattias Hjøllo Bernstrøm (leder), Julie Olivia Glesaaen (nestleder) Maja Arildsdatter Blekken (øknomiansvarlig), Hedda Eline Rand (styremedlem), Maren Melheim (styremedlem) og Camilla Voutilainen Nordbø (illustratør).
Det nye styret satte seg ned før sommeren 2019, for å velge et tema for årets konferanse.
Temaet er ofte et dagsaktuelt tema. Vi valgte livsmestring som tema for årets konferanse, fordi det er noe udefinerbart, men også veldig spennende, sier Mattias.
LES OGSÅ: Matthew Santos er skuespiller og filmstudent
Diskuterer samme tema med ulike perspektiver
Når temaet for konferansen er satt, brukes møtene i foreningen til å diskutere hva temaet betyr og hvordan det defineres innenfor de ulike studieretningene.
Vi prøver å definere temaet ved bruk av de ulike samfunnsperspektivene, sier Mattias.
Alle medlemmene forsøker så å finne potensielle foredragsholdere til konferansen.
Vi skriver ned 3-5 personer hver, hva de gjør og holder en presentasjon av disse på et av møtene. Vi stemmer så over hvem vi ønsker å ha med på konferansen og lager en prioriteringsliste over hvem vi skal kontakte, forteller Mattias.
Fordeler ansvar mellom medlemmene
Foreningen fordeler ansvaret for hvem som skal gjøre hva mellom alle medlemmene og alle bidrar til å lage konferansen.
Maren kontakter for eksempel potensielle foredragsholdere, sammen med de som sitter i prosjektgruppen.
– Hvert møte, etter en diskusjon av et utvalgt tema, så jobber vi i tre kvarter med de ulike delene av konferansen.
– Vi må se på budsjettet og hva som kan gjennomføres. Vi må reservere sal, kontakte foredragsholdere, planlegge musikkinnslag og åpningstaler, ta oss av alt det praktiske og planlegge tidspunkter for når alt skal skje.
Maren forteller at det foreløpig har gått greit, men at det er mye som fortsatt skal gjøres.
Alt må gjennomgås. Bokhandelen jeg jobber i skal kanskje stå på stand under konferansen. Vi skal selge merch og må bestille mat, sier hun.
I tillegg, skal konferansen promoteres, både i sosiale medier og på universitetene.
Vi lager flyers, arrangement på Facebook og promoterer arrangementet i sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter. Vi har allerede delt ut flyers to ganger og skal snart slippe arrangementet på Facebook. Alt går virkelig i ett frem til konferansen, forteller Maren.
Krever mye å arrangere en konferanse
Konferansene har tidligere hatt temaene overgrep, psykisk helse, fysisk helse og utenforskap. Forrige konferanse, med temaet utenforskap, ble holdt i februar 2019.
Vi valgte dette temaet fordi det ikke ble snakket så mye om. Ordet mangfold er blitt allemannseie, men utenforskap er mer sårt. Det var noe ingen pratet om, men som mange opplever, sier Mattias.
Han forteller at dette temaet var enklere å definere og sette opp i ulike deler, enn årets tema livsmestring, men at prosessen mot konferansen i 2019 kunne ha gått bedre.
– Vi tok for gitt at konferansen året før hadde gått bra, men det krever faktisk at du rekrutterer og informerer nye studenter. Oppmøtet ble derfor mindre enn forventet.
I år, har vi en egen ansvarlig for sosiale medier. Vi har også satt opp en tidsplan, slik at vi ser fremgang, sier han.
Mattias forteller at BOIM snart skal slippe navn på foredragsholderne for neste konferanse i sosiale medier. De jobber også med å spisse foredragene og finne ut hva de ønsker at foredragsholderne skal snakke om.
Konferansen er hovedsakelig for de som skal jobbe med barn og unge, men andre møter ofte opp fordi de syns at foredragsholderne er spennende, sier han.
Spennende foredragsholdere
Mattias forteller at fjorårets konferanse hadde dyktige foredragsholdere som forfatter Zeshan Shakar, psykolog Peder Kjøs, Blå Kors Kompasset, Kronprinsparets Fond, journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset, regissør og manusforfatter Anne Wisløff, komiker og foredragsholder Sofie Frøysaa og samfunnsdebattant Anders Torp.
– Vi har sterkt faglig innhold på konferansen, men må jobbe med å nå ut til studentene og å huke tak i de.
Han forteller at de bruker mye tid og ressurser på å lage konferansen, og vil at andre skal synes den er bra.
– Vi måtte restarte litt i år og bygge opp ting på nytt. Jeg tror det var sunt for foreningen.
Mattias forteller at de ofte får bekreftelse fra foredragsholdere og studenter på at det de gjør er viktig.
En foredragsholder sa en gang at: «Hvis alle studenter hadde vært som dere, så hadde verden vært et bedre sted», sier Mattias.
LES OGSÅ: - Torbjørn Røe Isaksen er et selvsagt valg til kollokviegruppen - vi har mye å diskutere
Foreninger skaper tilhørighet på universitetet
– Foreningen gjør universitetet til et sted man føler seg hjemme. Skolen blir noe mer enn å bare å lese og dra hjem igjen. Du møter kjentfolk i gangene, som du kan prate med om sosiale og faglige ting.
Mattias forteller at både universitetet og studentene er glade for at man jobber frivillig.
OsloMet gir støtte til foreningene, lærere heier på deg, og foredragsholdere er positive og gir anerkjennelse. De syns det er kult at vi brenner for noe, sier han.
Gøy og sosialt å være med i foreningen
Maren forteller at det kan være stressende å være med i en forening under eksamensperioden, men at det er veldig gøy å lage en konferanse sammen.
Det er gøy å være så faglig sterke. Mangfoldet i gruppen gir meg mye. Alle har så mye å komme med, det er en stor ressurs for oss som er med i foreningen, sier Maren.
Maren forteller at hun, som skal bli lærer, har lært hvordan hun skal føre en samtale med barn som opplever vold eller omsorgssvikt, men at lærere kanskje ikke vet hvordan barn oppfører seg fysisk eller kroppslig, hvis de opplever stress eller omsorgssvikt.
Her lærte jeg noe nytt av Guro som er fysioterapeut, sier hun.
Vil være ildsjeler som hjelper andre
Vi har blitt en ordentlig gjeng. Vi har til og med egne bærenett. Vi vil være ildsjeler som hjelper andre, sier Guro.
Mattias forteller at de sitter igjen med en følelse av stolthet og eierskap over prosjektet, når konferansen er i gang.
Du skjønner ikke hva som skjer og så plutselig er den første dagen over. Før du vet ordet av det, så er konferansen ferdig, sier han.
Du får eierskap til et prosjekt, etter å ha vært med på å lage det. Dette var grunnen til at jeg ville fortsette med dette, forklarer han.
Jeg får faktisk sommerfugler i magen av å tenke på neste konferanse, sier Sondre.
Mattias forteller at foredragsholderne er veldig bekreftende og åpne for å bli kontaktet igjen.
Dette er en stor ressurs videre i karrieren, for eksempel hvis man jobber som lærer eller barnehagelærer, sier han.
Jeg er stolt over å ha vært med å lage konferansen. Det er gøy å se hva man har bidratt til å lage. Vi ser resultater av arbeidet og tiden vi bruker på dette, sier Sandra.
Barn oss imellom (BOIM) nettsider:
- Facebook: Barn oss imellom
- Instagram: barnossimellom
- Twitter: @barn_oss
