Her har StudentTorget samlet og kategorisert de viktigste begrepene som en student burde vite om.
Nedenfor kan du få innsikt i ulike typer utdanningsinstutisjoner og utdanningstitler, litterature og fag begrep, utlands og arbeidserfaringebgrep, eksamensbegrep og ikke minst diverse økonomiske begrep som er relevante for studenter.
Utdanningsinstitusjonstyper og begrep
Campus
Området som tilhører universitetet eller høyskolen, der det ofte finnes grøntområder, kafeer og kantine.
Norges største studentmagasin heter også Campus.
Fakultet
Et fakultet er en underavdeling ved universitetet.
Fakultetene er ofte delt inn etter fagretning, som samfunnsvitenskap, naturvitenskap, humaniora eller lignende.
Fagskole
En fagskole er en skole hvor du kan ta høyere, yrkesfaglig utdanning.
Utdanningen varer gjerne fra seks måneder og opp til to år.
Folkehøgskole
Folkehøgskole er gjerne et ettårig program, hvor man kan spesialisere seg innen ulike områder og linjer, før man tar fatt på formell utdannelse.
Mange bruker friåret sitt til å gå på folkehøgskole, for å få ny erfaring eller innsyn innen enkelte fagområder som f.eks. drama, musikk, miljøvern eller bibelkunnskap.
Folkehøgskole er et nordisk fenomen og finnes i Norge, Sverige og Danmark. De norske folkehøgskolene deles inn i to generelle typer: kristne og frilynte.
Høyskole/Høgskole
En høyskole er en utdanningsinstitusjon som har som formål å tilby høyere utdanning.
Sammenlignet med universitetene, har høyskolene ofte mindre fokus på forsking og/eller mindre faglig bredde.
Institutt
Et institutt er en underavdeling ved fakultetet.
Instituttene er inndelt etter fag eller fagfelt, som medievitenskap, historie, sosialantropologi eller sosiologi.
Private høyskoler
Høyskoler som delvis finansieres gjennom skolepenger og har egne søknadsprosedyrer som ikke inngår i Samordna Opptak.
Statlige høyskoler
Høyskoler som finansieres av staten.
Opptak skjer gjennom Samordna Opptak.
Universitet
Et universitet er en utdanningsinstitusjon som har som formål å tilby høyere utdanning, og hvor det drives med akademisk forskning.
Vitenskapelig høyskole
Vitenskapelige høyskoler er yrkesrettete, men tilbyr i motsetning til andre høyskoler mastergrads utdanninger til spesielle profesjoner.
Etter kvalitetsreformen i 2003, er forskjellene mellom vitenskapelig høyskole og universitet blitt visket ut, men den vitenskapelige høyskolen har gjerne snevrere fagområder enn det universitetet har.
Eksempler på vitenskapelig høgskoleutdanninger er arkitektur, idrettsutdanninger, musikkutdanninger og videreutdanninger innen helsefag.
Student-, lærer- og utdannelsestitler og begrep
Akademia
Samlebegrep for alle studenter og ansatte innenfor høyere utdannings- og forskingssektoren.
Dekan
En dekan er lederen for et fakultet ved universitetet.
Dekaner velges av de ansatte eller søker på utlyste stillinger som dekaner.
Foreleser
Personen som holder forelesninger.
Forelesere kan være stipendiater, forskere, professorer eller andre ansatte ved universitetet.
Forsker
En forsker er en vitenskapelig ansatt, som deltar i et forskningsprosjekt eller forskergruppe ved universitetet.
Man skiller ofte mellom ulike forskerstillinger, basert på senioritet, som forsker I, forsker II og seniorforsker.
Førsteamanuensis
En førsteamanuensis er en vitenskapelig stilling ved universitetet, med ansvar for forskning og undervisning.
En førsteamanuensis kan søke om status som professor.
Gjesteforeleser
En foreleser fra et annet universitet, som holder forelesning om et eller flere utvalgte temaer.
Kollokviegruppe
En kollokviegruppe består av en gruppe studenter som jobber sammen med å lære pensum, øve til eksamen, lese hverandres oppgaver med mer.
Læring blir ofte morsommere og lettere med en kollokviegruppe!
Kollokviegrupper kan dannes sammen med medstudenter som tar de samme fagene som deg.
Det er ofte studentenes ansvar å opprette og opprettholde kollokviegrupper, men noen ganger kan forelesere eller seminarledere hjelpe til med å sette sammen kollokviegrupper.
Post.doc.
En postdoktor eller «postdoctoral fellow» har allerede en doktorgrad og er ansatt i en vitenskapelig forskerstilling ved universitetet.
Dette er ofte den første stillingen man får etter fullført doktorgrad.
Professor
Professor er en vitenskapelig stilling ved universitetet, med ansvar for forskning og undervisning.
Professorer er eksperter på sitt fagfelt.
Professor emeritus
Emeritus er latin og betyr «uttjent».
En professor emeritus har sluttet i stillingen som professor ved universitet eller har blitt pensjonert, men har fortsatt faglig tilknytning til universitetet.
Seminarleder
Seminarene holdes av en seminarleder, som svarer på spørsmål, underviser, og organiserer faglige aktiviteter.
Seminarledere er ansatte ved universitetet.
Stipendiat
En stipendiat tar en doktorgrad eller Ph.D.-utdanning ved universitetet.
Doktorgraden varer fra 3-4 år, avhengig av om man underviser eller ikke, og i løpet av denne perioden skal stipendiaten fullføre doktorgraden sin og publisere minst tre artikler.
Stud.ass.
Dette er en forkortelse for «studentassistent».
Studentassistenter har som oppgave å følge opp, gi veiledning, og undervise studenter i ulike fag. Ofte ansettes studenter som har tatt fagene tidligere og gjort det bra, som studentassistenter i ulike fag.
Vit.ass.
Dette er en forkortelse for «vitenskapelig assistent».
Vitenskapelige assistenter jobber sammen med forskere eller andre vitenskapelige ansatte, med arbeidsoppgaver som innsamling og koding av data, skrive artikler med mer.
LES OGSÅ: Fadderuka 2013: Videoreportasje med fadderlederne i Oslo
Litteratur-, fag- og undervisnings begrep
Akademika
Bokhandel som selger pensumbøker og fagbøker.
Emne
Et emne er et fag på universitetsnivå.
Et emne utgjør ofte 10-20 studiepoeng. Du tar 30 studiepoeng per semester. Noen emner krever spesielle forkunnskaper, som at du har tatt andre emner tidligere.
De forskjellige emnene har ulike nivåer og vanskelighetsgrader, og emnekoden forteller deg hvilket nivå og fag det er snakk om.
På universitetet i Oslo, begynner f. eks. emner i sosiologi med emnekoden SOS. De letteste emnene er på 1000-nivå, vanskeligere emner og fordypningsemner på 2000-nivå, og bacheloroppgaven på 3000-nivå. Masteremner er på 4000-nivå.
Enkeltemne
Noen fag kan tas som enkeltemne, ved universitet eller høyskole, og inngår ikke nødvendigvis i et etablert studieprogram som bachelor eller master.
Du kan i noen tilfeller overføre enkeltemner til å inngå i en grad, hvis emnet er relevant.
Forelesning
Forelesninger holdes ofte i større saler eller auditorium.
En forelesning varer som regel i én og en halv time, eller i to ganger 45 minutter, med en 15 minutters pause i midten.
Det er mulig å stille spørsmål i forelesningene ved å rekke opp hånden, men syns du at dette er kleint eller skummelt, kan du spørre foreleser om det du lurer på i pausen eller etter forelesningen.
Ex.fac.
Forkortelse for Examen facultatum.
Emne innen valgt fagretning, som inngår med ex.phil. i de aller fleste universitetsstudier.
Ex.phil.
Forkortelse for Examen philosophicum.
Emne innen filosofi og idehistorie, som inngår med ex.fac. i de aller fleste universitetsstudier.
Frie emner
I utdanningsplanen din, har du et visst antall frie emner. Disse utgjør som regel 30-40 studiepoeng eller to til fire fag.
Du kan velge frie emner fritt blant alle emnene som universitetet tilbyr, også fra andre studieretninger enn din egen. Unntaket er emner med spesielle opptakskrav.
Gradfanget
Det gjennomføres gradfangst én gang per semester.
Gradfangst vil si å fange opp alle studenter som kvalifiserer til en grad. Det ryddes da opp i studentenes utdanningsplaner, og studenter som oppfyller kravene til en grad, får utsendt vitnemålet sitt. Du har da offisielt fullført graden din ved universitetet.
Når du fullfører graden din, mister du samtidig plassen du hadde på studieprogrammet du var tatt opp på.
Å være tatt opp på et studieprogram, er en av forutsetningene for å kunne dra på utveksling. Du mister derfor retten til å dra på utveksling, når du fullfører graden din eller «blir gradfanget».
Kildehenvisning
Å lære seg å henvise til kilder på en riktig måte er en viktig del av studentlivet.
Du henviser til kilder i teksten, i fotnoter og i litteraturlisten i slutten av oppgaver du skriver.
Det finnes flere ulike referansestiler for kildehenvisninger, som APA, Chicago eller Harvard.
Kompendium
En samling av artikler og utdrag fra bøker du skal lese i et emne.
Kjøpes ofte på Akademika.
Litteraturliste
En liste over litteratur du henviser til i løpet av teksten.
Litteraturlisten finner du i slutten av en oppgave.
Oblig
«Oblig» er en forkortelse for «obligatorisk aktivitet».
En «oblig» kan være en innlevering, oppgave, fremføring, eller å måtte delta i en aktivitet i løpet av et seminar eller en skoletime.
Obligatoriske emner
Noen emner er en del av bachelorgraden din og må tas for å fullføre graden.
Pensum
Pensumet i et fag utgjøres av alle bøkene og artiklene du skal lese i løpet av et semester.
Dette danner også grunnlaget for hva du skal lære og bli testet i på eksamen.
Semester
Året på universitetet er delt inn i to semestre; vårsemesteret og høstsemesteret.
Høstsemesteret begynner i august/september og slutter i november/desember. Vårsemesteret begynner i januar og slutter i mai/juni.
Semesteroppgave
En semesteroppgave er en oppgave du skriver i løpet av semesteret.
Noen ganger teller oppgaven opp til 40 % av karakteren din, andre ganger blir den bare godkjent/ikke godkjent. Du må som regel få semesteroppgaver godkjent, for å kunne gå opp til eksamen.
Seminar
I seminarene, blir studentene som tar et emnet delt inn i mindre grupper for å få undervisning, tilbakemelding på oppgaver, diskutere pensum, stille spørsmål og jobbe med mindre oppgaver.
Seminarer kan ha obligatorisk oppmøte, og det er da krav om et antall seminarer du må ha møtt opp på for å få emnet godkjent, og for å få ta eksamen. Seminarer kan også være frivillige, og du kan da velge selv om du vil møte opp eller delta.
Et seminar varer som regel i én og en halv time, eller i to ganger 45 minutter, med en 15 minutters pause i midten.
40-gruppe
Som en del av bachelorgraden din, velger du et annet fag enn det du tar en bachelorgrad i, som du vil fordype deg i. Du tar da 40 studiepoeng i dette faget.
Ikke alle fag er godkjente som 40-gruppe for alle bachelorgrader, og du har som regel noen fag du kan velge mellom.
LES OGSÅ: Flytte for seg selv-guide
Utvekslings- og arbeidserfarings begrep
AIESEC
Verdens største studentdrevne organisasjon, som driver lederutvikling for studenter gjennom internship, ledererfaring i egen bedrift og globale opplæringsprogrammer.
AIESEC tilbyr internship innen hovedområdene økonomi, IT, teknologi og utdanning, og er til stede i mer enn 100 land.
ANSA
Utenlandsstudentenes egen fagforening, med representanter i ulike land, der det finnes mange norske studenter.
ANSA kan gi veiledning til studenter om hvilke studiemuligheter som finnes i utlandet, og setter også norske utenlandsstudenter i kontakt med hverandre.
ECTS
European Credit Transfer and Accumulation System er studiepoeng i det nye internasjonale poengsystemet, som ble innført med kvalitetsreformen i Norge i 2003.
Det nye systemet har gjort det enklere for studenter å studere i utlandet, da poeng kan overføres mellom utdanningsinstitusjoner i ulike studieland.
Erasmus
Utvekslingsprogram med land innenfor EU.
Frivillig arbeid
Frivillig arbeid er en fin måte å skaffe seg internasjonal erfaring på, å bli kjent med en kultur og få muligheten til å hjelpe andre.
Foruten dette, er det en mulighet til å skille seg positivt ut i søknadsbunken, når man er jobbsøkende.
IAESTE
Frivillig studentorganisasjon med 85 medlemsland, som utveksler studenter til næringslivet, særlig til sommerjobber.
Internship
Praksisordning der man jobber i en bedrift i alt fra 1-12 måneder.
I store deler av Europa, inngår et internship i en bedrift som en del av høyere utdanning, men mange velger også å bruke sommeren på å tilegne seg nye erfaringer.
Internship ordninger er ment for å styrke relasjonene mellom fagmiljøer ved universiteter og arbeidslivet.
Jobb
Siden støtten fra Lånekassen ikke dekker stort mer enn husleien, vil det lønne seg å ha en deltidsjobb ved siden av studiet.
Selv om det strengt tatt er gøyere å ha fri, vil du i lengden trives bedre, når du har råd til maten du trenger, klærne du ønsker deg og festene du vil være med på.
Karriereveiledning
Hvis man lurer på hva man ønsker å studere, eller hva man vil bruke utdanningen sin til, er det lurt å gå til karriereveiledning.
Karriereveiledning tilbys ved alle høgskoler og universiteter, eller gjennom studentsamskipnaden.
Lærlingplass
En lærlingplass er plass for en lærling innenfor en bedrift, hvor du skal få en bestemt opplæring innenfor et spesielt område.
Etter endt lærlingtid, avlegger du en fagprøve og mottar ditt svennebrev.
Nordplus
Utvekslingsprogram for Norden.
Praksis
Flere utdanninger, som for eksempel lærer- eller sykepleieutdanningen, har praksis som en del av utdanningen.
I praksis, er du utplassert på en arbeidsplass eller i en bedrift for å få praktisk erfaring innenfor det du studerer for å bli.
Praksis varer ofte i flere uker av gangen.
Praktikantstilling
En praktikantstilling tilsvarer det samme som en Internship, men i Norge brukes begrepet ofte om utenlands internship ved ambassader.
Mange ambassader og delegasjoner tilbyr spennende opphold til norske studenter som ønsker å tilbringe et halvår ved en utenriksstasjon i løpet av studietiden.
En praktikantstilling kan også bety en barnepasser jobb, hvor praktikanten er bosatt i barnets hjem.
Traineestilling
Utplassering i en bedrift, hvor man ofte er korte perioder innom ulike avdelinger for å lære bedriften å kjenne.
Traineestillinger varer som oftest mellom 12-24 måneder, og man skal bli fulgt opp av en mentor, og ha hyppige samtaler og rådgivning for fremtidig karriereløp.
Utveksling
Du kan dra på utveksling til et universitet i et annet land. Utveksling varer fra et til to semestre. Fagene du tar dette semesteret, blir en del av graden din.
Hvor du kan dra på utveksling varierer med studie og universitet.
Å dra på utveksling er en fin mulighet til å lære mer om språk og kultur, å komme seg bort fra den trygge hverdagen i Norge og å utfordre seg selv!
LES OGSÅ: Høstdepresjon - Slik takler du høstdepresjonen
Eksamensrelaterte begrep
Begrunnelse
Du kan be om begrunnelse for karakteren din på eksamen.
På muntlig eksamen, må dette gjøres med en gang du har fått karakteren din. På skriftlig eksamen, må dette gjøres senest én uke etter at du har fått karakteren din.
Det er sensor(ene) som skriver begrunnelsene. Det finnes ingen regler for hvordan beskrivelsene skal se ut eller hvor lange de skal være. Beskrivelsene kan derfor variere mye fra fag til fag, og fra sensor til sensor.
Hjemmeeksamen
Hjemmeeksamen skrives hjemme, foregår ofte over flere dager, og du får en oppgave du skal svare på.
På hjemmeeksamen, er alle hjelpemidler tilgjengelige og det settes derfor høye krav til både oppgaven og kildehenvisninger.
Konteeksamen eller «å konte»
Hvis du stryker på eksamen, kan du få muligheten til «å konte» eller ta konteeksamen. Konteeksamen holdes noen uker etter resultatene fra ordinær eksamen blir offentliggjort.
For konteeksamen, lages det en ny eksamensoppgave.
Ønsker du å forbedre karakteren du fikk på eksamen, må du ta eksamen neste gang faget går. Går faget bare på vårsemesteret, må du derfor vente et helt år, før du får ta eksamen på nytt.
Muntlig eksamen (eller muntlig)
Under muntlig eksamen, skal du svare på en oppgave og eventuelle spørsmål muntlig.
Det er alltid to sensorer på muntlig eksamen.
Du kan be om begrunnelse for karakteren din, men husk at dette må gjøres med en gang eksamen er ferdig og du har fått karakteren din.
I motsetning til en skriftlig eksamen, er muntlig eksamen ikke anonymt.
Skriver du masteroppgave, må du flere steder forsvare oppgaven din etter at du har skrevet den ferdig. Dette omtales også ofte som «muntlig».
Sensorene gir deg først en midlertidig karakter. Din oppgave er å forsvare oppgaven og svare på spørsmål. Etter muntlig, får du endelig karakter, og sensor kan vippe karakteren din opp eller ned.
Ordinær eksamen
Ordinær eksamen er eksamen i emnene du tar.
Du får beskjed om når eksamen er i begynnelsen av semesteret, og hva slags eksamenstype det er i faget.
Sensor
Sensor er personen som retter eksamensoppgavene. Dette kan være ansatte ved universitetet, ansatte ved andre universiteter eller institutter, professorer, seminarledere, forelesere med flere.
Sensorer blir valgt ut fra fagfelt, og sensorene som er valgt ut til å sensurere en gitt eksamen kan mye om dette faget eller temaet.
Det er ofte flere sensorer per eksamen/fag, og eksamensoppgavene fordeles jevnt mellom sensorene.
De fleste eksamensoppgavene rettes kun av én sensor, men et utvalg av oppgavene rettes av to sensorer sammen, en ekstern og en intern sensor. Grunnen til dette er for å sikre at sensorene ligger på samme nivå og er like strenge når det gjelder karakterer.
Skriftlig eksamen (eller skriftlig)
Skriftlig eksamen gjennomføres på universitetet eller i et utvalgt lokale. Skriftlig eksamen varer i alt fra tre til seks timer.
Tidligere var det vanlig å skrive for hånd, men i dag skriver de aller fleste på PC.
Du kan som regel ikke bruke noen hjelpemidler under skriftlig eksamen. Eventuelle lovlige hjelpemidler, som kalkulator eller notatark, får du beskjed om før eksamen.
På skriftlig eksamen, får du et kandidatnummer og oppgir ikke navnet ditt. Sensor vet derfor ikke hvem du er, når han eller hun retter eksamen.
Ta opp fag
Står du ikke i et fag, eller får dårligere karakter enn du håpet, kan du ta opp fag.
Dette må gjøres neste gang faget går, det vil si på slutten av neste semester eller neste vår- eller høstsemester. Du tar da eksamen sammen med de andre studentene som tar faget dette semesteret.
Det er ganske vanlig å ta opp fag ved universitetene, men det anbefales å la være å gjøre det, slik at du ikke ender opp med mer enn tre eksamener et semester, og dårligere karakterer i de nye fagene, fordi du må lese til for mange eksamener samtidig.
Utsatt eksamen
Hvis du var syk på eksamen, kan du få muligheten til å ta utsatt eksamen.
Utsatt eksamen holdes ofte noen uker etter ordinær eksamen. For utsatt eksamen, lages det nye eksamensoppgaver.
Husk at om du er syk på eksamen, så må du ha legeattest fra legen din. Denne må ofte leveres til universitetet på eksamensdagen.
LES OGSÅ: Slik lager du budsjett
Økonomiske begrep
Basisstøtte
Dette er så mye du kan av Lånekassen for et helt år.
Du kan få opptil 137 907 kroner i basislån for studieåret 2023-2024.
Betalingsplan
Når du er ferdig med å studere, mottar du en betalingsplan av Lånekassen, en plan for når og hvor mye du skal betale ned på studielånet ditt hver måned.
Hvor mye du må betale per måned, avgjøres av hvor mye du har i studielån.
Borteboerstipend
Ekstra penger du får, hvis du har en annen adresse enn dine foreldre, mens du er under utdanning.
Forsørgerstipend
Hvis man forsørger barn mens man studerer og har minst 40 prosent samvær med barnet, kan man søke om forsørgerstipend.
Fødselsstipend
Enkelte har krav på fødselsstipend.
Ta kontakt med Lånekassen eller utdanningsinstitusjonen for informasjon om ordningen.
Gradsomgjøringslån
Gradsomgjøringslånet utgjør 15 % av basisstøtten du får av Lånekassen og blir gjort om til stipend, hvis du har fullført en grad, og ellers tilfredsstiller de andre kravene for å få lån omgjort til stipend.
Inntektsgrense
En fastsatt inntektsgrense for hvor mye du har lov til å tjene for å ha rett til stipend.
I Norge, er inntektsgrensen i 2023 på 205 579 kroner.
Legat
Du kan søke om ekstra støtte via legater eller stipender, som blir tildelt på grunnlag av ulike grunner, som f.eks. sosial klasse, studiested eller livssituasjon.
Beløpet varierer fra 500 til titusener avhengig av stipendet.
Du kan lese mer om legater og stipender på StipendPortalens nettside her.
Lånekassen
Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet.
Hos Lånekassen, kan du søke om lån og/eller stipend for å finansiere utdanning i Norge eller i utlandet. Du kan lese mer om Lånekassen her.
Omgjøringslån
Omgjøringslånet utgjør 25 % av basisstøtten du får av Lånekassen.
Det kan gjøres om til stipend hvert år, hvis du har bestått det planlagte antallet studiepoeng, har inntekt, formue og trygd under de gjeldende grensene, og ikke bor med foreldrene dine.
Rentefritak
Ordning der rentene på lånet ditt kan slettes for en periode på grunn av, for eksempel, sykdom eller arbeidsledighet.
Semesteravgift
Avgift som studenter som er tatt opp ved høyere utdanningsinstitusjoner må betale i semesteret.
Ved offentlige institusjoner, ligger prisen som regel på ca. 400 kr, mens de private institusjonene ofte tar flere tusen i semesteret.
Skolepenger
En avgift du må betale til utdanningsinstitusjonen.
Gjelder som regel universiteter utenfor Norden.
Språkstipend
Stipend til studenter som skal studere i utlandet på et annet språk enn engelsk.
Stipendet skal dekke kurs i undervisningsspråket.
Stipend
Stipend er penger du mottar for å finansiere utdanningen din, som du ikke trenger å betale tilbake.
Hos Lånekassen kan du velge å motta lån og stipend, eller bare stipend. Du mottar først stipendet som lån. En forutsetning for at lånet ditt skal bli omgjort til stipend, er at du fullfører planlagte studier og studiepoeng.
Lånekassen skiller mellom omgjøringslån og gradsomgjøringslån.
Det finnes også mange andre utdanningsstipender du kan søke om. Lurer du på hva de er og hvordan du kan søke? Sjekk ut Stipendportalen.
Studielån
Studielån er penger du låner for å finansiere studiene dine og som må betales tilbake, når du er ferdig med å studere.
I Norge, får de fleste studenter studielån av Lånekassen.