Bjørge Herman Hansen er professor i idrettsvitenskap, og har fått undervisningsprisen for sin innsats som underviser i statistikk og metode. Han ble også stemt fram av studentene og fikk NHI-rosen av samme grunn.  

Hansen er professor i idrettsvitenskap og jobber på universitetet i Agder og på Norges idrettshøyskole. Han både underviser og forsker på vitenskapelig metode og statistikk, og tematikk relatert til fysisk aktivitet og helse. 

Hva er de viktigste momentene i statistikk, etter din mening?

Hansen forteller at dette er et kjempeviktig fag, fordi det gir deg en forståelse du trenger i andre fag.

– Det er helt umulig å skille fag og metode fra hverandre, f.eks. når du skal forholde deg kritisk til forskningslitteratur. Det er jo veldig vanskelig å lese forskningslitteratur, så man trenger enkle knagger å henge kritikk på. Hva skal man se etter?

– Avanserte statiske analyser kan virke avskrekkende, men det er ganske mye sunn fornuft og logikk oppi dette her. Det er viktig at studentene får øynene opp for dette. De trenger noen håndfaste verktøy og eksempler på hvordan de faktisk skal gå frem.

Mange av oss har dårlige minner fra matteundervisningen på videregående, og går dermed inn i statistikkens verden med et pessimistisk syn. Det er det ingen grunn til å gjøre, forteller Hansen.

– Det er ingenting av dette som er for vanskelig til at studenter flest kan forstå det, men inngangsterskelen kan virke høy.

– Det handler mye om sunn fornuft og logikk, og å sette litt spørsmålstegn ved ulike påstander og resultater. De aller fleste får øynene opp for det i løpet av kurset.

De vitenskapelige prinsippene er identiske uansett fagretning, forteller Hansen, men det er mye lettere for studentene å forholde seg til fagrelevante eksempler.

– Antall innleggelser er mye lettere å forholde seg til for en sykepleierstudent, og mål på å yte maks er lettere å forstå for en idrettsstudent. Det er sånn vi prøver å gjøre det.

Hansen har videre tro på at kombinasjonen av teoretisk undervisning og interaktive læringsformer er den beste måten å lære på.

Han trekker også inn i undervisningen bachelor- eller masteroppgaven studentene på et tidspunkt skal skrive, for å understreke at dette er verktøy de snart vil få bruk for selv.

– Jeg opplever at studentene blir mer engasjerte når de ser hvordan denne kunnskapen er nyttig for dem, for eksempel i form av at de selv skal gjennomføre et forskningsprosjekt.

– Undervisningen tar for seg hele forskningsprosessen fra tema til analyse, og vi snakker blant annet om at mange av dem kommer til å slite med å lage en testbar problemstilling.

Hansen tipser også om å gå utenfor pensum for inspirasjon og andre måter å få inn kunnskapen på.

– Jeg synes YouTube er dritbra, og så bruker jeg veldig mange podkaster. Wikipedia? Why not! Se rundt deg og oppsøk ulike informasjonskilder der de finnes.

– Veldig mye kan kokes ned til: «hvorfor er det smart at vi lærer å tenke kritisk?» Hva var det som skjedde da Trump og gjengen storma kongressen, kan det relateres til statistikk?

Dette er folk som ikke klarer å skille fakta fra fiksjon, forteller Hansen.

– Hadde de hatt god opplæring i å tenke kritisk, hadde de ikke stått der. Hvorfor kalle en spade for en spade, når en spade er så kompleks? Virkeligheten er jo veldig kompleks.

Hvordan bør man strukturere dette emnet for å mestre det?

I og med at dette er et modningsfag hvor det ene bygger videre på det andre, anbefaler Hansen å gå «all in» fra starten av.

– Skippertak er litt vanskelig her. Det er mye info som må modnes, og klare rekkefølger i ting.

Han råder igjen til å gå utenfor pensum, og for eksempel høre på populærvitenskapelige podkaster.

– Etter hvert som man blir bedre og skjønner mer, blir det også morsommere å høre på.

– Det finnes sikkert 40 forskjellige bøker om metode og statistikk som er gode, og de sier sikkert en god del om det samme, på litt ulike måter. Leser man det samme på ulike måter, skjønner man det nok bedre.

Han anbefaler å sette av nok tid gjennom semesteret. En tredjedel av en arbeidsuke er tiden man skal bruke på et 10-poengsemne.

– Det er en investering i en mer behagelig reise når du skal begynne på bachelor- og masteroppgaven din. Dessuten blir du veldig populær i kollokviegruppa hvis du blir god i dette emnet.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget Exphil?

Hvordan bør man jobbe med emnet helt i starten? 

Hansen tipser om å begynne med populærvitenskapelige kilder, før du uunngåelig må bøye nakken for å lese.

– Folkeopplysningen har mange fine episoder som kan være relevante, og nettsiden til den norske legeforeningen har en flott og relevant artikkelserie. De korte og ensidige norske artiklene er lettleste, og tar for seg sentrale elementer innen statistikk og metode.  

Hvordan bør man jobbe inn mot eksamen?

– Jeg vil si at du, så godt du kan, bør prøve å få en overordnet forståelse. Når den faller på plass, finner du ut at faget ikke er sort/hvitt.

– Det er mange måter å skrive et resultatkapittel på. Det handler om logikk, å gjøre ting i riktig rekkefølge og at du putter ditt faglige skjønn inn i det.

Når det er sagt, forteller Hansen, kreves det også litt detaljkunnskap.

– Det er klart du må inn i detalj her og der, men prøv å se og finne den røde tråden. Så lenge man jobber jevnt og trutt, får man den oversikten man trenger og ting faller på plass. Man er nødt til å jobbe jevnt og systematisk for at det skal skje.

Dessuten er det viktig at studentene ser relevansen av det de lærer til sitt eget fag.

– Du må selv prøve å sette dine variabler inn i eksemplene til foreleseren. Hvis foreleseren snakker om penger brukt på reklame og antall solgte billetter, prøv å oversette det til noe som passer for deg. Kanskje det er treningstid og fremgang i fysisk form, for prinsippene er identiske.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med sosiologi og teoritunge fag?

Hva skal til for å få A i faget?

– Det er veldig forskjellig fra nivå til nivå, og type eksamensoppgave. Men generelt sett er det jo at man oppfyller læringsmålene, og sensorveiledning kan være en god pekepinn.

Han forteller at i arbeidet med å utforme eksamensoppgavene streber de etter at de skal gjenspeile læringsmålene best mulig.

– Vi vil la studentene få lov til å vise at de behersker emnet. Med faglig skjønn, metodisk og statisk forståelse, krydret med litt sunn fornuft og logikk, har man kommet veldig langt.

Hva mener du skal til for å lykkes i emnet?

Hansen starter med å avkrefte noen myter, før han forteller oss hva man som student bør gjøre for å lykkes med statistikk.

– Du trenger ikke å være god i matte, og du trenger ikke like formler.

– Det du trenger å gjøre er å jobbe systematisk, og å skjønne at faget handler mye mer om logikk og tolkning enn matematikk. At det handler om hvordan det kan brukes til bedre å forstå verden.

– To grupper er forskjellige fra hverandre, hva betyr det? Har det noen praktisk betydning? Når er en forskjell stor nok til at den er meningsfull? Når er en sammenheng stor nok til å være meningsfull? Når gir det mening å snakke om en årsakssammenheng, og når gir det ikke mening?

LES OGSÅ: Slik lykkes du med biologifaget!

Har du noen andre tips og triks du kan dele?

– Jobb sammen. Prøv hele tiden å forklare hverandre hva dere holder på med. Spør foreleserne om flere oppgavesett med løsningsforslag. Jobb masse med data, og ikke vær så redd for å gjøre feil.

– Så lenge du har en klar tanke bak det du gjør, selv om jeg skulle være uenig, så er det helt greit så lenge du gjør riktige ting i tråd med det du mener.

Det handler om å vite hva du holder på med, begrunne valgene du tar og å være etterrettelig, understreker Hansen.

– Faget er jo en slags verktøykasse. Du kan svare på akkurat det samme enten du bruker en t-test eller en regresjon, men du må vite hva du holder på med. Holder du på med bingo kan det fort bli farlig.  

– Med etterrettelighet mener jeg at andre må kunne se og skjønne hva du har gjort, og at du er presis i din fremstilling av hvordan du har gått frem og valgene du har tatt.

Hansens siste tips er å sette av god nok tid til arbeidet.

– Det tar faktisk litt tid å jobbe systematisk med data, og å ha kontroll på alt du har gjort. Det er viktig å sette av god tid til det.

Kan du oss tre gode grunner til at man bør prioritere å lære seg statistikk?

1. Det er helt essensielt for andre fag. 

2. Det gir deg gode forutsetninger for å levere en god studentoppgave. 

3. Når du skal ut i praksisfeltet, er det lettere for deg å jobbe evidensbasert fordi du har lært å jobbe med statistikk og å kritisere forskningslitteratur.