Kari Sletnes er faglig leder for Exphil, og har de siste 15 årene undervist i etikk og moralfilosofi, samt de andre delene av Exphil-pensumet. Nå deler hun sine beste tips til studenter som går Exphil, om hvordan man lykkes med emnet.

Hva er de viktigste momentene i Exphil, etter din mening?

Å sette seg inn i læringsmålene er lurt, forteller Sletnes, der står det som forventes at man skal lære.

Hun trekker frem kritisk tenkning, forståelse av begreper og sammenhenger mellom ulike posisjoner som viktige momenter i emnet.

– Begrepsforståelse tror jeg er ekstremt viktig for å utvide horisonten, og kunne få tilgang til en del andre kunnskapsområder. Sånn sett er Exphil både et verdifag og et perspektivfag.

– Samt forståelse for standpunktene i filosofihistorie og metafysikk, epistemologi og moralfilosofi. Noe av det vi ønsker å se, er at man kan fremstille en posisjon og argumentere for den.

Mange tror at filosofi bare er å tenke hardt, men Sletnes forteller at mye av kunnskapen i faget er grunnet i forskning innen andre vitenskapelige fagområder.

– Veldig mye i filosofi er basert på forskning, og filosofer har spisskompetanse innen ulike retninger. Det er ikke et isolert fag, men et fag som bygger på kunnskap fra andre fagområder og er veldig tverrfaglig.

– Det går egentlig veldig i dybden, og da kan man av og til havne utpå det abstrakte.

Hvordan bør man strukturere dette emnet for å mestre det?

Man må begynne med å ikke vente for lenge med å kjøpe boka, forteller Sletnes med et smil.  

– Det er boka som angir hva som er pensum, og det finnes ingen pensumliste på emnesidene. Bla i boka, og gjør deg kjent med den tidlig.

I og med at Exphil er et stort emne som omtrent alle bachelor-studenter må gjennom, tilbyr de flere forelesninger innenfor de samme temaene.

Sletnes anbefaler å tidlig ta stilling til hvilke forelesninger som passer ditt tidsskjema, og å ta stilling til om du vil være med i en kollokviegruppe.

– Legg en plan, gjerne enkel, men også ambisiøs. Jeg tenker at det er greit å ha en ambisiøs plan for hva man skal gjøre, sånn at hvis man skulle komme over noe interessant, har man faktisk tid til å sette seg inn i det.

– Appellér til din egen selvfølelse som student, og prøv å være litt mer pliktoppfyllende enn du tenker du skal, så kan du heller senke lista senere dersom du har kontroll.

Sletnes anbefaler å definere seg selv som student utfra hvor mye man tenker å jobbe med studiet.

– Er du bare innom faget for å ta eksamen, eller skal du legge hjertet ditt i dette? Ta stilling til det, slik at dersom du har satt av nok tid til Exphil i planen og blir overasket over noe som er interessant, har du tid til å følge det opp.  

Hvor mye tid i uken bør man sette av til dette emnet?

– En tredjedel av en arbeidsuke, for å være litt moraliserende, og det kan man godt være som lærer i etikk.

– Lånekassen gir deg fullt lån fordi du er fulltidsstudent, og da skal du bruke en tredjedel av tiden i 14 uker.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget sosialantropologi?

Hvordan bør man jobbe med emnet helt i starten?

Pensumboka heter «Vite, være, gjøre», og når man åpner boka vil man se at den er tredelt.

– Det er tre områder innen filosofi som boka er delt inn i.

– En god inngang er å starte med å forestille deg hva du tenker er mest interessant. Så blir du kanskje overrasket over at noe annet enn det du trodde viste seg å være det mest interessante.  

Hun forteller om ikke-naturvitenskapelige studenter som plutselig har oppdaget at det mest interessante for dem var å stille spørsmålet om hvor geometrien/matematikken har sitt opphav.

– Man får tenkt på noe nytt og det er interessant, og hvis man forstår poenget kan det ofte gi en deilig aha-opplevelse som gjør at man får lyst til å gå videre.

Å finne begrunnelser til det som står i tekstene er en god måte å lese på, tipser Sletnes.

– Å finne spørsmål i tekstene er vanskelig, så prøv heller å se etter begrunnelser. Hva er begrunnelsene som ligger i tekstene? Forsøk å finne dem.

Dersom man er av typen som ser på Exphil som et nødvendig onde; prøv å opparbeide deg en interesse, råder Sletnes.

– Finn ut hvorfor dette skulle være interessant, og finn den nerven. Da blir det også en bedre eksamenstekst. Ifølge tallene jeg har blir 80 prosent positivt overrasket.

Prøver du å finne en fasit eller leter etter riktig svar, er du helt på villspor, forteller Sletnes.

– Det er mange tusen svar som kan være riktige, og det finnes ikke noen fasit. Verdien av Exphil går langt utover det du skal bruke videre i faget ditt.

Hvilke hjelpemidler anbefaler du å bruke?

Faglederen er positiv til bruk av hjelpemidler, og anbefaler studenter å oppsøke kunnskap på flere måter.

– Jeg tenker at det er fint med alt av hjelpemidler, som YouTube og podkaster, og så er selvsagt forelesningene en veldig god kilde.

– Det har vært enormt mange på forelesningene dette semesteret.

SNL og Wikipedia kan også være nyttige nettsider, men ikke henvis til dem i seminartekstene eller på eksamen, advarer Sletnes.

– Alle hjelpemidler som kan hjelpe deg som student med å forstå originaltekstene i pensum, tenker jeg er bra.

– Det er en veldig god idé å lese de beste artiklene som finnes på internett om de ulike kjente filosofene, det er fine steder å hente inspirasjon fra.

– Når du skriver er det derimot en god idé å bruke akademiske tekster som kilde, og å referere til pensum. Kritisk tenkning står sentralt i undervisningen, og det innebærer kildekritikk.

Hun forteller at instituttet jobber med å digitalisere og lage undervisningsvideoer, et tilbud som blir tilgjengelig i 2024.

– Vi har veldig gode folk på det. Hvor det blir tilgjengelig er ikke helt avklart enda, men jeg tror denne digitaliseringen av pensumet vil nå enda bredere og være en god ressurs for studentene.

De har opptak av forelesninger i dag også, som legges ut internt på Canvas.

Det finnes også en podkast laget av tidligere Exphil-studenter som heter ExChill, hvor de snakker om temaer knyttet til emnet.

– Alle hjelpemidler er bra som inspirasjon til å forstå hva det dreier seg om.

Har du andre tips til hvor man kan finne inspirasjon utenom pensum?

Den viktigste kilden til inspirasjon er dine medstudenter, forteller Sletnes.

– Jeg vil si at hvis du snakker med medstudenter, og klarer å styre samtalen slik at du stiller de riktige spørsmålene, er det veldig enkelt å bli inspirert.

– I de seminargruppene som gjør det best, blir studentene venner for livet.

Noe av årsaken til det, forklarer hun, er de alvorlige temaene de snakker om.

– Det er noe med å ha samtaler med andre medstudenter om den typen temaer, og om hva man faktisk mener. Det kan gi noen virkninger som gjør at man får veldig mye inspirasjon.

– Du vil oppdage at andre faktisk tenker på andre måter enn deg, at det går an. En jeg hadde på seminar i går ble helt overrasket over det.

– Det kan også være veldig engasjerende å oppleve at du faktisk mener noe. Selv om du ikke er så veldig politisk engasjert eller slikt, kan du oppdage meninger du har om å være og å leve som du føler at faktisk angår deg.

– Hvordan kan man vite noe? Hvem av deg og meg har rett? Det er en del temaer og spørsmål som tas opp i faget som veldig mange opplever at faktisk angår dem, uten at de visste det.

Faglederen forklarer at en del blir overrasket over at filosofi stiller mange spørsmål, og ikke bare har svar.

– Det er mye kunnskap her, og filosofi har mange ulike svar.

– Det er jo teorier om at vi lever i en parallell virkelighet, og mange andre teorier og spørsmål som ikke har svar.

Dette kan føre til at samtalen under seminarene går i flere retninger, og tar mange vendinger.

– Bruk YouTube hvis du trives med video-læring, og forsøk å la deg inspirere av forelesningene, jeg tror det er en viktig inspirasjonskilde.

Hvordan bør man jobbe med emnet inn mot eksamen?

– Jeg er helt sikker på at de som jobber i kollokvier jobber mer effektivt, fordi å jobbe sammen aktiverer noen læringsfenomener hos deg.

Selv om noen studenter påstår at de jobber bedre alene, viser forskningen at de som gjør det best på eksamen er de som har samarbeidet underveis i semesteret og vært studentaktive, forteller Sletnes.

– Alle enhetene i et emne er viktige for læring, moderne forskning viser dette. Alle som har tatt pedagogikk de siste årene vet det.

– Oppsøk andre, finn ut hvordan du selv blir mest interessert.

– Ikke les boka fra A til Å, men les strukturert på den måten at du vet hvilken del av boka du leser. Så kan du senere eventuelt se sammenhenger hvis du kommer så langt. Du skal ikke nødvendigvis gjennom hele boka.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget GDPR og personvern?

Hva skal til for å få A i dette faget? Hvor langt er det fra B til A?

– At du viser at du faktisk har forstått begreper og hovedpoeng i det originaltekstene tar opp, og klarer å vise din egen forståelse av det i form av skrift. Hvilket betyr at du må begynne et sted, og skrive fokusert.

Det er en fordel å skrive godt, likevel er det forståelse for tematikken som er viktigst. Ser man at studenten har dysleksi eller ikke har norsk som morsmål, men at de har god forståelse for tematikken, kan det bli veldig bra likevel.

Alle studenter ved UiO kan skrive eksamen på norsk, dansk, svensk eller engelsk, opplyser hun.

Det viktigste kriteriet er selvstendighet, understreker faglederen.

– Det er det vi leter etter. Selvstendig forståelse, kunnskap, sammenligning eller redegjørelse. Veldig dumt å skrive av for mye fra andre steder.

– Det er noen som tror de må sitere, men det er ikke viktig.

– Vis heller egen forståelse og tolkning av det som står der. Ta ut sitatet og tolk det før du skriver om det.

Risikoen ved for mye overlapp med andre tekster er å bli tatt i plagiat.

– Egentlig er det fint at man kan risikere å bli tatt i plagiatkontoll, fordi det tvinger deg til å skrive med egne ord og gjøre egne tolkninger, og da skjønner du også selv bedre hva du forstår og ikke forstår.

– Sett deg inn i hvordan oppgi referanser (kildehenvisninger) på en ryddig måte, det er viktig.

– Tiden du har til rådighet, dersom du lager en god plan, er nok.

Noe av det viktigste er å sørge for at man svarer på oppgaven, informerer Sletnes, og jobber med formuleringer og avsnitt så det blir gjennomarbeidet og bra. Å lese sensorveiledningen er heller ikke dumt.

– Vi har en siste forelesning ganske nærme eksamen om oppgaveløsning, hvor jeg går gjennom noen hovedtekster fra pensum og min tolkning av dem.

Hvem lykkes ikke i emnet?

– Folk som ikke klarer å fange noen som helst interesse, og som ser på det som en eksamen med et riktig skjult svar. Det finnes ikke.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget kunsthistorie?

Kan du gi oss tre gode grunner til at man bør prioritere dette emnet?

– 1. Det er almendannende. Mange studenter sier at «dette har jeg ikke tenkt på før».

– 2. Du får prøvd ut meningene dine og funnet ut hva det er du faktisk mener om en rekke verdigrunnlagstemaer. Dette er ikke bare viktig for videre studier, men også for livet utenfor universitetet. 

– 3. Det er mange undervisere som sier at studentene lærer å tenke, og det synes jeg er vanskelig å si. Men jeg opplever ofte når de sier «dette har jeg ikke tenkt på før», at det er det de mener. Er det farlig å tenke? Nei. Det er deilig å tenke.