(StudentTorget.no):

Spørsmålet er jo hvor mye plass man skal sette av til avfall i en trang hybel, og plassmangel er kanskje en av grunnene til at mange sluntrer unna. Det er nok dessverre ikke en god nok grunn, for du kan kjøpe et avfallssorteringssystem på Clas Ohlson som er plasseffektivt og helt fint for en hvilken som helst hybelboer.

Du skal ha tre søppelposer i hjemmet: restavfall, plast og matavfall. Utenom dette er det lurt å ha noe å oppbevare papp og papir, batterier og metall i. Til sammen seks stasjoner hvor alt av hverdagslig avfall skal sorteres. Resten av avfallet er det antageligvis så lite av at det hører til av sjeldenhetene. Det betyr ikke at det ikke skal sorteres, men at du kommer til å ha så lite av det at du enkelt kan finne ut av det når det dukker opp.

 

Plast: blå pose

Plastemballasje skal i blå pose. Husk at det er spesialposer beregnet på plast, ikke en hvilken som helst blå pose. Disse kan du hente gratis på dagligvarebutikken. Når det gjelder hva som skal i den blå posen, er det slik at plast er ikke bare plast. Først og fremst er det plastemballasje som skal i den blå posen. Det kan for eksempel være hard plast, som rømmekartonger.


 

Matavfall: grønn pose

Den grønne posen kan være en luring, og her er det nok mange som blingser. I den grønne posen skal blant annet bananskall, eggeskall og teposer, altså utelukkende matavfall. Annet organisk avfall, som blomster, bleier og jord fra potteplanter skal ikke i grønn pose. Noe skal i restavfall og noe skal leveres på et hageavfallsmottak. All emballasje må tas av og sorteres før avfallet kastes i grønn pose. (Merk også at det er stor forskjell på matavfall og matsvinn, så prøv å kaste så lite mat som mulig!)

LES OGSÅ: Hvordan bli kvitt bananfluer – Bananfluefeller og de beste tipsene mot bananfluer

 

Restavfall: vanlig pose

Hit skal alt som ikke kan kildesorteres andre steder. Når det gjelder valg av pose, er det nok mange som bruker vanlige plastposer fra butikken. Det er vanlig praksis. Men rundt oss våkner en plastskepsis, med god grunn, og du kan finne alternativer til den vanlige posen andre steder. Let etter poser som brytes ned, og forsøk å minimere plasten så godt det går.

LES OGSÅ: Studenthybelen - en brannfelle?

 

Papp og papir: egen container

Alt som er laget av papir og papp, inkludert drikkekartonger, skal i egen papp og papir-container. Du kan la plastkorken være på når kartonger sendes til resirkulering, plasten skilles ut underveis i prosessen. Fun fact: hvis du skyller, bretter og samler alle drikkekartonger i en såkalt drikkekartongkubbe og skriver navn og telefonnummer på kan du være med i returkartonglotteriet!


 

Flasker: pant

Hvis en flaske kommer på avveie, tar det mange år før den brytes ned. Men selv om selve flasken ikke lenger finnes, er mikroplasten den er lagd av spredd rundt om. Sannsynligheten er stor for at den på et eller annet tidspunkt finner veien inn i et dyr som mat, og det sier seg selv at man ikke vil ha plast i maten. Så pant alle flasker!

LES OGSÅ: Jacob valgte hyttelivet og eventyret – har levd på 2000 kroner siden 2018

Glass og metall: egen offentlig container

Det er viktig å rengjøre godt slik at det ikke er matrester igjen. Lever på en av de offentlige returcontainerne rundt om i byen.

Legg også merke til at det går an å lage en egen kompostering hjemme, selv om du ikke har hage. Det finnes mange gode guider på nett til hvordan du kan kompostere plasseffektivt.

En mer nøyaktig oversikt over hva som skal i de forskjellige posene finner du på sortere.no.