D et er ikke lett å bestemme seg for hvor man vil bo og studere, men heldigvis er ikke valg av studiested endelig. Det at du begynner å studere ett sted, betyr ikke at du må ta hele utdanningen din der.

Bachelor- og mastergradsystemet gjør det heldigvis lett å skifte studiested, både innenlands og om du ønsker å dra til utlandet.

Som mange sikkert har fått erfare, er selve byen du skal studere i kanskje like viktig for trivselen som selve studiet.

Vi har tatt en titt på noen viktige punkter du bør sjekke ut, før du bestemmer deg for hvor du vil dra.

 

1. Bolig

Bosted er veldig viktig for hvordan hverdagen din vil utarte seg. Å finne hybel eller leilighet bør være første prioritet, etter at du har bestemt deg for hvilken by du vil studere i.

Nivået på husleia avgjør om du er nødt til å jobbe mye ved siden av studiene, eller i beste fall om du kan klare deg med bare studiestøtten.

I de største byene, er det ofte dyrt å leie privat i sentrumsområdene, men prisene blir fort mer overkommelige, hvis du finner deg et ledig rom i et bofellesskap.

Selv om prisene i sentrum er høyere, bør du ta tilgjengeligheten og valgmulighetene som følger med i betraktning.

Hvis du vil leie studentbolig gjennom en av studentsamskipnadene, bør du være tidlig ute. Disse pleier nemlig å bli fullbooket, før du rekker å si studentsamskipnad.

Mange er heller ikke klar over at man kan søke studentbolig allerede før du faktisk har fått studieplass!

Hvis du kommer inn på et studie i en annen by, eller av hvilken som helst annen grunn ombestemmer deg, kan du bare takke nei, hvis du får et leietilbud. Det er uansett tusenvis av andre studenter i boligkø, så samskipnaden uttaler selv at denne ordningen er helt ok.

Det gjelder altså å gjøre litt research på leiemarkedet i de aktuelle studiebyene.

Se på forkjellene i leiepriser, sjekk om det er mange studentboliger til leie via den lokale samskipnaden, om det annonseres mange plasser i bokollektiv og så videre.

Tenk gjennom hva slags bosituasjon du ønsker, og hva slags prisnivå som vil passe deg.


 

2. Vær og klima

Norge er et værhardt land, så velg ditt studiested med omhu.

Bergen er nok «verstingen» sånn sett, med sine godt over to hundre nedbørsdager i året.

Men om du ikke er glad i minusgrader og snømåking, kan likevel klimaet på vestlandet være å foretrekke foran mørke og kalde Nord-Norge.

For mange, er nok Oslo favoritten blant de største studiebyene, hvis det er vær og klima som er prioritert. Hovedstaden har tørre og varme somre, og relativt stabilt vintervær.

Trondheim plasserer seg sånn omtrent midt imellom byene vi har nevnt, men iskald og sur vind store deler av året trekker ned.

Ta også høyde for eventuelle fritidsinteresser, som er vær- og sesongavhengige.

Rundt Oslo, er det for eksempel kort vei til et mangfold av skiløyper og fine turområder, alpintanlegg, skøyte- og hockeybaner.

Sjekk hva det lokale turistkontoret skriver om byens fritidsfasiliteter.

LES OGSÅ: Line tar en master i ledelse i motehovedstaden Milano

 

3. Kommunikasjon

En annen ting du bør ha tenkt over, er om du faktisk er klar for å bo hjemmefra over lengre tid.

Sjekk derfor ut hvordan kommunikasjonen mellom ditt hjemsted og potensielle studiested er, før du bestemmer deg.

Husk at Lånekassen gir støtte på opptil flere tusen kroner årlig til hjemreiser.


 

4. Sosialt miljø

Mange rådgivere anbefaler at du søker deg vekk fra hjemstedet ditt, slik at du "tvinges" til å bli kjent med nye mennesker og får et miljøskifte fra videregående.

De mindre studiestedene reklamerer med intimt studentmiljø.

For eksempel, scorer studentbyen Volda og Høgskolen på Lillehammer høyt i trivselsrangeringer.

Det er selvsagt stor forskjell på større og mindre steder.

På Nesna, er for eksempel halvparten av befolkningen studenter, mot ti prosent i Oslo.

Det er også ofte lettere å bli kjent med folk på mindre steder.

LES OGSÅ: Gina-Camilla studerte grafisk design i Storbritannia

 

5. Studentvelferd

Studentsamskipnadene ved studiestedene tilbyr mange ulike velferdsordninger, men det kan være store forskjeller fra sted til sted. Noe av det første du bør se på er helsetilbudet.

Finnes det lege, tannlege og psykolog tilknyttet studiestedet, og er det gratis? Det er nemlig mange studenter som bruker samskipnadens leger som fastlege i studietiden.

Ved universitetene som har tannlegeutdanning, er det som oftest mulig å booke time for tannbehandling hos studentene. Da vil man riktignok få behandlig av noen som ikke er ferdig utdannet tannlege, men hele prosessen blir nøye overvåket av erfarne veiledere.

Det er kanskje en liten pris å betale mot at det bokstavelig talt blir en liten pris å betale for selve behandlingen.

Hvis du ser for deg at du kunne hatt nytte av kurs i akademisk skriving eller studieteknikk, bør du også sjekke om den lokale studentsamskipnaden er en av dem som tilbyr dette.


 

6. Kultur- og uteliv

Her er det ingen tvil – Oslo er suverent best på kulturtilbud, da mangfoldet og størrelsen på byen er unik i Norge.

Mange synes likevel at, for eksempel, Trondheim, Bergen og Volda er bedre byer for studentkultur, et inntrykk som delvis skyldes den høye andelen studenter i forhold til folketallet.

Selv om mindre steder har et dårligere kulturtilbud, er disse stedene gjerne mer tilgjengelige. Det er lettere å komme inn i miljøet på mindre steder.

For eksempel, er studentdrevne utesteder oftere brukt av studenter på mindre steder enn studenter i Oslo, Bergen eller Trondheim. For utelivet er selvsagt mer spennende og mangfoldig i de større byene.

LES OGSÅ: Daniel studerer arkitektur i Dundee i Skottland

 

7. Idrett

Idrettstilbudet er stort sett godt de fleste steder, med en rekke lag og foreninger i ulike idretter.

Men hvis du driver med en meget spesiell aktivitet, eller på høyt nivå, kan du oppleve at studiestedet ikke gir deg et fullgodt tilbud.

Noen av studiestedene har eget treningssenter, og de fleste har spesielle avtaler med sentre i nærområdet.

LES OGSÅ: Guro studerer interkulturell ledelse i Tyskland

 

8. Deltidsjobb

Selv om det er dyrere å bo i de største byene, er det større muligheter for å skaffe seg en deltidsjobb her.

Og ikke minst, kan det være lettere å få en studierelevant deltidsjobb, for de som ønsker å opparbeide seg relevant arbeidserfaring i samme slengen.

En jobb går først utover studieinnsatsen, når du arbeider mer enn 20 timer i uken, viser en undersøkelse utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Derfor, kan du trygt skaffe deg deltidsjobb, noe som kanskje også er nødvendig, for at du skal greie deg økonomisk.