(StudentTorget.no):
Hvis du er usikker på studievalget ditt, kan folkehøgskole være et godt springbrett til videre karriere. I tillegg er det et modningsår for mange.
Den danske pedagogen og teologen Nikolai Frederik Severin Grundvig etablerte, på grunnlag av en pedagogisk filosofi, folkehøgskolene. Han mente at læring skulle utvikles gjennom levende ord i samtale mellom elev og lærer, og forelesninger der elevenes hverdagsliv stod i fokus. Læring skulle ikke først og fremst bestå av pugging og terping av teorier som hadde lite med elevenes hverdag å gjøre.
| Folkehøgskole |
|
✔Det finnes 78 folkehøgskoler til sammen, med over 300 ulike fag. Kilde: Folkehogskole.no - HER finner du også mer informasjon, brosjyrebestilling og søknadsskjema. LES OGSÅ: Lyst til å studere til å bli grunnskolelærer for 5.-10. trinn? Les om Sofies erfaringer! |
Musikk, snowboard, sport
Informasjonsrådgiver fra Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Marte Fougner Hjort, forteller at en folkehøgskole er en ettårig internatskole, uten eksamen og karakterer. Men elevene får likevel to ekstrapoeng etter fullført skoleår.
– Det finnes 78 forskjellige folkehøgskoler i Norge, og mer enn 300 ulike fag å velge mellom. De fleste skolene drar på en eller flere utenlandsturer i løpet av året, avhengig av hvilken skole og linje man går på. Man får støtte fra Lånekassen for å gå på folkehøgskole, sier Fougner Hjort, og legger til:
– De fleste skolene tilbyr én hovedlinje. Det kan være alt fra skriving, film eller musikk, til snow board, friluftsliv og sport. I tillegg velger elevene et knippe valgfag der fagene varierer fra skole til skole. Folkehøgskole er en internatskole, det vil si at man bor og får alle måltider på skolen. De fleste bor på dobbeltrom, men det er også mulig å få enkeltrom.
– Er det mange som har gått på folkehøgskole som fortsetter med samme fag senere?
– Mange elever bruker folkehøgskoleåret som et springbrett til en videre karriere. For eksempel har en del kjente skuespillere gått på Romerike folkehøgskole, og en del kjente journalister har gått på Skjeberg folkehøgskole. Mange ender også opp med å gjøre noe helt annet, sier Fougner Hjort.
LES OGSÅ: Markus studerer på Svalbard
Kun fordeler
Hun forteller at det er mange fordeler med å ta et år på folkehøgskole.
– Du lærer mye om deg selv og om andre mennesker, og det å samarbeide med andre og drive «team work». Du får sjansen til å fordype deg i ett fag, et helt år, noe man ikke har på grunnskole og videregående-nivå. Man får venner fra hele Norge, og man kan hvis man ønsker, bygge seg opp et nettverk man kan bruke i arbeidslivet senere. Mange blir også mer sikker på hva de vil gjøre fremover. Ett år på folkehøgskole er altså et modningsår for veldig mange, forteller Fougner Hjort.
Hun sier også at miljøet på en folkehøgskole ofte er lite, da de fleste skolene har mellom 50 og 100 elever, men at det samtidig er pulserende og kreativt.
– Siden elevene både bor og jobber sammen, blir det et tett miljø. Det blir et intenst år, fordi det skjer så mye i løpet av de ti månedene skoleåret varer. Elevene får også et tettere og annerledes forhold til lærere, som opptrer mer som veiledere enn klassiske lærere.
LES OGSÅ: Elise er ny leder av Pedagogstudentene
For det sosiale
Peter Daatland gikk på Skjeberg folkehøgskole. Der gikk han 
idrettsjournalistikk, men driver i dag med musikkjournalistikk.
– Jeg tror en del vil fortsette med samme fag, om ikke i arbeidslivet, så på et eller annet nivå. Men jeg tror de fleste går på folkehøgskole for det sosiales skyld – ikke for faget. Det gjorde i hvert fall jeg! sier Daatland.
Han sier at det ikke er noen hemmelighet at det koster litt å gå på folkehøgskole, og anbefaler derfor andre å være nøye med valget. I tillegg forteller han at miljøet er kjent for å være bra på slike skoler, men at det varierer fra sted til sted.
– Det er ingenting som er bedre enn å ha fete folk rundt seg døgnet rundt, men det kan også være mange sosiale splittelser. Jeg opplevde ikke min klasse som spesielt sammensveisa, det blir fort «gjenger». Men uansett er man med, og folkehøgskole kan etter hvert sammenlignes med en bitteliten bygd, der alle vet alt om alle, forteller Daatland.
Han sier han ikke opplevde noe spesiell pedagogikk, bortsett fra mye frihet. Og at når man først skulle levere noe, eller var med på et prosjekt, var det ingen vei utenom.
– Hva får man ut av og gå på folkehøgskole?
– Du får venner! Masse, over hele landet, og det er kjekt å ha. Mye opplevelser, både opp- og nedturer å vokse på. For du vokser! Mest av alt sosialt. I tillegg får man forhåpentligvis en artig tur. Selv var jeg tre uker i Zambia.
Daatland anbefaler varmt å gå på folkehøgskole for å leve ut drømmene.
– Men velg det faget eller linja hvor du gjør mest mulig moro, og lev ut drømmene. Hva du gjør faglig på folkehøgskolen betyr ikke så veldig mye. Jeg angrer litt på at jeg gikk sportsjournalistikk, men ikke at jeg gikk på folkehøgskole, avslutter Daatland.
LES OGSÅ: Slik studerer du effektivt hjemmefra
Praktisk rettet undervisning
Marte Fougner Hjort forklarer at pedagogikken er annerledes enn den som utføres på andre skoler.
– For det første er det ingen prøver, eksamener eller karakterer. Klassene er små, som betyr at hver enkelt elev kan få et tett og godt forhold til sin lærer. Det er ikke så mye tradisjonell klasseromsundervisning på folkehøgskoler. Undervisningen er som regel mer praktisk rettet. Lærerne brukes mer som veiledere enn lærere. Folkehøgskolepedagogikken er også basert mye på dialog mellom lærer og elev. Det finnes ikke noe fastlagt pensum. Lærere og elever utarbeider ofte dette i fellesskap, selv om lærerne har lagt planen for året. Elevene påvirker altså i stor grad sin egen skolehverdag, forteller hun.
Det finnes både kristne og frilynte skoler. Forskjellen er at de kristne skolene eies av en kristen organisasjon, mens de frilynte som regel eies av kommunen eller ulike foreninger.
– De frilynte har altså ikke noe spesielt livssyn knyttet til skolene sine. Det finnes 48 frilynte, og 30 kristne skoler. Det er veldig skoleavhengig hva som er mest populært. Noen skoler er mer populære enn andre, uavhengig om de kristne eller ikke, forteller hun videre.
Ifølge Fougner Hjort har folkehøgskolene i Norge opplevd en enorm vekst de siste fem årene.
– Per i dag er det mer enn 7000 19-åringer som går på folkehøgskole hvert år, avslutter hun.
| Fellestrekk ved folkehøgskoler i Norge |
|
✔Folkehøgskolene varierer fra land til land, men de fleste institusjoner har følgende fellestrekk: Kilde: Wikipedia |
