|
|
|
FAGOMRÅDE |
PROGRAMFAG |
STUDIERETNINGSFAG |
REALFAGSPOENG |
| Matematikk | Matematikk R1 | Matematikk 2MX | 0,5 |
| Matematikk R2 | Matematikk 3MX | 1,0 | |
|
Matematikk S1 |
Matematikk 2MZ/2MY | 0,5 | |
| Matematikk S2 | Matematikk 3MZ/3MY | 0,5 | |
| Fysikk | Fysikk 1 | Fysikk 2FY | 0,5 |
| Fysikk 2 | Fysikk 3FY | 1 | |
| Kjemi | Kjemi 1 | Kjemi 2KJ | 0,5 |
| Kjemi 2 | Kjemi 3KJ | 0,5 | |
| Biologi | Biologi 1 | Biologi 2BI | 0,5 |
| Biologi 2 | Biologi 3BI | 0,5 | |
| Biofag | Biofag 1 | - | 0,5 |
| Biofag 2 | - | 0,5 | |
| Informasjonsteknologi | Informasjonsteknologi 1 | Brukersystemer 1A | 0,5 |
| - | Informasjonsbehandling 1B | 0,5 | |
| Informasjonsteknologi 2 | Systemutvikling 2A | 0,5 | |
| - | Systemdrift 2B | 0,5 | |
| Teknologi og forskningslære | Teknologi og forskningslære 1 | - | 0,5 |
| Teknologi og forskningslære 2 | - | 0,5 | |
| Forskningslære | - | Forskningslære I | 0,5 |
| - | Forskningslære II | 0,5 | |
| Design og teknologi | - | Design og teknologi I | 0,5 |
| - | Design og teknologi II | 0,5 |
+ Språkpoeng
Fra og med opptaket i 2011 har departementet bestemt at det skal innføres tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk, latin og gammelgresk.
Det er bare fremmedspråk tatt i videregående skole som programfag (tidligere studieretningsfag og linjefag) som gir poeng.
Språkpoengene er innenfor den samme rammen på 4 poeng som gjelder for realfagspoeng, slik at ingen kan få mer enn 4 poeng til sammen for realfag og fremmedspråk.
Karakterer i fag som utløser språkpoeng, skal regnes med i gjennomsnittskarakteren.
| Kunnskapsløftet | Poeng | Reform 94 | Poeng |
Endret struktur (ca 1991/92 - 1996) |
Poeng |
Tradisjonell struktur (ca 1976 - 1991/92) |
Poeng |
| 140 timer med fremmedspråk med koder PSPxxxx | 0,5 | 5 uketimer med fremmedspråk (studieretningsfag) | 0,5 | 5 uketimer fremmedspråk (studieretningsfag) | 0,5 | B-språk linjefag (0 + 2 + 5 uketimer) | 0,5 |
| Fremmedspråk nivå III som bygger på fellesfag nivå II | 1,0 |
Tredje fremmedspråk (4 + 4 uketimer) |
0,5 | Tredje fremmedspråk (4 + 4 uketimar) | 0,5 | C-språk linjefag (4 + 3 uketimer) | 0,5 |
+ Kjønnspoeng
Det gis 2 poeng til kvinnelige søkere til
•2- og 3-årige ingeniørstudier (unntatt kjemi)
•maritime høgskolestudier
•landbruksstudier ved statlige høgskoler
•siv.ing.-studiene (integrerte masterstudier) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, unntatt industriell design og industriell kjemi og bioteknologi
Det gis 2 poeng til mannlige søkere til
•veterinær- og dyrepleierstudiene ved Norges Veterinærhøgskole
+ Opptaksprøver
Til enkelte studier gis det poeng for opptaksprøver.
Norges idrettshøgskole
Idrettshøgskolen har en fysisk opptaksprøve som gir tilleggspoeng etter denne skalaen:
• snitt på 1,5 eller bedre: 3 poeng
• snitt på 1,5 - 2,0: 2 poeng
• snitt på 2,0 - 2,5: 1 poeng
Summen av ordinære konkurransepoeng og poengene for opptaksprøven gir søkerens totale poengsum.
Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo
Opptaksprøven består av en skriftlig-teoretisk del og en praktisk-muntlig del der søkeren presenterer ett kort program på sitt instrument. Det blir gitt max 75 poeng for opptaksprøven. Summen av ordinære konkurransepoeng og poeng for opptaksprøven gir søkerens totale poengsum.
Kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer
Opptaksprøven inneholder en skriftlig del og ett intervju der søkeren gjør rede for tidligere erfaring, det kulturelle feltet de ønsker å arbeide innenfor og motivasjonen sin for studiet. Det blir gitt max 50 poeng for opptaksprøven. Summen av ordinære konkurransepoeng og poeng for opptaksprøven gir søkerens totale poengsum.
Fotojournalist ved Høgskolen i Oslo
Opptaksprøven består av arbeidsprøver og hjemmeprøve. En godkjent opptaksprøve kan gi max 36 poeng. Summen av ordinære konkurransepoeng og poengene for opptaksprøven gir søkerens totale poengsum.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Opptaksprøven består av to trinn: Hjemmeoppgave og skoleoppgave. Etter hjemmeoppgaven blir det kalt inn ca. 200 søkere til skoleoppgaven ved AHO. Poengene for skoleoppgaven blir lagt til på toppen av de ordinære konkurransepoengene, men vektet i forholdet 2 : 1 slik at skoleoppgaven teller dobbelt så mye som de ordinære konkurransepoenga.
LES OGSÅ: Karriereskifte - dette må tenke på om du skal skifte karriereretning
Du har nå regnet ut dine skolepoeng.
Forklaring til utregning av konkurransepoeng
For å regne ut konkurransepoeng bruker du først skolepoengene du har regnet ut over, for så å legge til følgende:
+ Alderspoeng
Det gis 2 poeng for hvert år, maks 8 poeng for fire år. Poengene tildeles automatisk etter fødselsåret.
Poengene gis i ordinær kvote, ikke i kvote for førstegangsvitnemål.
Alderspoengene blir gitt fra og med det året du fyller 20 år hvis du har
•3-årig videregående utdanning
•fagbrev/svennebrev
•forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning
•(teknisk) fagskole
Alderspoengene blir gitt fra og med det året du fyller 24 år hvis du
•skal poengberegnes etter 23/5-regelen
•søker opptak til deltidsstudier med krav om forpraksis, uansett opptaksgrunnlag
+ Tilleggspoeng
Praksispoeng
Det kan gis poeng for praksis til journalistutdanningene. Poengene gis i en egen praksiskvote.
Inntil 10 % av studieplassene går til søkere som har minimum ett halvt år sammenhengende godkjent journalistisk fulltidspraksis.
Det blir gitt 2 poeng pr halvår i inntil 3 år, max 12 praksispoeng. Innenfor praksiskvoten kommer praksispoengene i tillegg til den ordinære poengsummen, men det blir ikke gitt alderspoeng i kvoten.
Søkere i praksiskvoten konkurrerer også i ordinær kvote/kvote for førstegangsvitnemål, men da uten praksispoeng.
Utdannings-, militær- og folkehøgskolepoeng
Det gis tilleggspoeng for høyere utdanning, folkehøgskole eller militær-/siviltjeneste. Poengene gis bare i ordinær kvote, ikke i kvoten for førstegangsvitnemål.
2 poeng gis for enten
* fullført 60 studiepoeng (20 vekttall) ved universitet eller høyskole eller
* ett bestått år på norsk folkehøgskole med godkjent dokumentasjon eller
* fullført militær eller sivil førstegangstjeneste
2 tilleggspoeng er max selv om du har mer enn 60 studiepoeng eller har folkehøgskole og/eller militær-/siviltjeneste i tillegg.
30-59 studiepoeng (10-19 vekttall) gir 1 tilleggspoeng.
Se her informasjon om hvordan folkehøgskole, høyere utdanning eller militær/sivil førstegangstjeneste skal dokumenteres.
For søkere med utenlandsk utdanning:
Det gis ikke tilleggspoeng for høyere utdanning som inngår i kravet til generell studiekompetanse (se GSU-lista om dette gjelder utdanning fra ditt land).
LES OGSÅ: Skoleprosjektet førte til Emmy-seier for Saba
+ Nye fag
Dokumentasjon av fag tatt etter fullført og bestått videregående skole: nye fag som dekker spesielle opptakskrav, nye fag som gir realfagspoeng, andre nye fag og forbedringer
Nye fag og forbedringer regnes bare med i ordinær kvote, og ikke i kvoten for førstegangsvitnemål. (Har du primærvitnemål i Reform 94 utstedt senest vår 2008, se førstegangsvitnemålskvoten).
Har du førstegangsvitnemål, konkurrerer du i kvoten for førstegangsvitnemål med skolepoengene fra vitnemålet. Samtidig konkurrerer du i ordinær kvote med nye fag og forbedringer.
Nye fag som dekker spesielle opptakskrav og nye fag som gir språk- og realfagspoeng
Ekstra fag som skal dekke spesielle opptakskrav eller gi realfagspoeng skal dokumenteres med kompetansebevis.
For at fag som er tatt som privatist på høyere nivå skal utløse realfagspoeng også på lavere nivå, må enten lavere nivå være ført, eller høyeste nivå må føres med følgende merknad: "(Fagnavn og kode) er et fag som privatister kan ta på høyeste nivå og likevel få uttelling for kompetanse i faget på lavere nivå".
Andre nye fag
Nye fag som verken dekker spesielle opptakskrav eller utløser språk- og realfagspoeng, må være ført på vitnemål for å regnes med.
Har du spørsmål om hvilke fag du kan få skrevet inn på nytt vitnemål, eller hvilke fag du kan bytte ut på vitnemålet, må du kontakte din videregående skole.
LES OGSÅ: Weekend in Winnipeg
+ Forbedringer av fag
Forbedringer av fag du har fra før kan dokumenteres med kompetansebevis. Det er også mulig å forbedre fag fra Reform 94 med fag i Kunnskapsløftet.
Har du forbedret karakteren i et fag med privatisteksamen, vil den nye karakteren erstatte både gammel standpunkt- og eksamenskarakter hvis dette gir høyere gjennomsnittskarakter.
Reform 94 (R94) - Kunnskapsløftet (KL): Dokumentasjon ved søknad om opptak
I forbindelse med overgangen fra R94 til KL er det i forskrift til opplæringsloven bestemt at det etter våren 2010 ikke lenger kan skrives ut vitnemål for R94.
For søkere til høyere utdanning i 2011 gjelder derfor følgende krav til dokumentasjon av videregående opplæring:
KL-vitnemål kreves hvis du:
* har gått i R94, men ikke fått utstedt vitnemål, og ønsker generell studiekompetanse på grunnlag av 3-årig videregående skole. Du må da ta fagene du mangler og få skrevet ut KL-vitnemål, der fagene fra R94 konverteres til KL-fag.
* har R94-vitnemål, men ønsker å stryke ett eller flere fag og få disse erstattet med andre fag i KL.
I begge tilfeller må du tilfredsstille kravene til KL-vitnemål, bl.a. med utvidet matematikk og tilstrekkelig omfang av programfag. Ta kontakt med den videregående skolen din for nærmere informasjon om kravene til vitnemål i Kunnskapsløftet.
R94-vitnemål + kompetansebevis fra KL er tilstrekkelig hvis du:
* vil forbedre fag på R94-vitnemålet med tilsvarende fag i KL
* vil ta nye fag som skal dekke spesielle tilleggskrav og/eller gi ekstra poeng for realfag eller språk
Du har nå beregnet dine konkurransepoeng
Kilde: www.samordnaopptak.no
Under viser vi hvordan du regner ut poengene dine. I førstegangsvitnemålskvoten teller bare skolepoengene. Alle søkere i førstegangsvitnemålskvoten konkurrerer også i ordinær kvote med konkurransepoeng.
