Utdanning i Forsvaret
Utdanningen i forsvaret er organisert på en måte som kan minne om høyskoler og universitetet, men med noen forskjeller. En vesentlig forskjell er at forsvaret har en lærlingordning som gir studiekompetanse. Hvis vi ser bort fra lærlingordningen, så forutsetter utdanningsstilbudet i forsvaret at man har videregående skole. Major Wergeland forteller at den er delt i tre seksjoner.
- Det starter med befalsskole, som er den grunnleggende befalsutdanning. Så har man krigsskolen, som gir en bachelorgrad, og til sist har man stabsskolen som er en masterutdanning. I motsetning til en sivil utdanning kan man ikke gå løpet gjennomgående fra krigsskolen til stabsskolen. Det kreves praksis først.
Apropos praksis, siden utdanning i forsvaret er betalt kreves det en hvis gjennytelse. Den generelle normen er at får du et års utdanning må du tjenestegjøre i et år.
- Det vil si at befalsskolen som varer et år, gir et års tjeneste. Krigsskolen som normalt er tre år gir tre års tjeneste.
Grundige opptaksprøver
Siden utdanningen forutsetter praksis, er det fysiske krav for å komme inn på studiet. Forsvaret har i motsetning til de fleste høyskoler en omfattende opptaksprøve.
- Vi kjører felles opptak for alle befalsskoler i slutten av juni. I utgangspunktet blir kandidatene bedømt etter skoleresultater. På opptaket gjøres de fysiske testene og det blir gjort lederskaps - caser.
- Hvordan vil en slik lederskapstest være lagt opp?
- Som regel vil man være delt inn i lag og få en krevende oppgave, der det ikke finnes et gitt svar. Poenget er å sørge for at laget løser “casen” best mulig. Jeg vil ikke si akkurat hvordan vi gjør det. Derimot kan jeg si at målsetningen er å se hvordan kandidatene løser problemer mens de er under stress og tidspress, og om de disponerer kreftene sine fornuftig.
Befalsskolen
Det er altså det forsvaret forsøker å finne ut av når de har opptak til befalsskolen. Men hvordan er nå denne organisert?
- Befalsskolen er delt inn etter de fire forsvarsgrener, altså hær, sjø, luft og heimeværnet. Innen disse fire befalskolene tas hele utdanningen i forsvaret. I tillegg til dette har vi tre befalsskoler som omfatter alle forsvarsgrenene. Dette er forsvarets tekniske befalskole, befalskole for etterretning og språk og forsvarets ingeniørskole, forteller Wergeland
- Det er vel på sistnevnte befalskolen for etterretning og språk at den berømte russisk klassen er?
- Ja, det stemmer. Vi har russisk og arabisk klasser i 2009. I år er det Pashto og Dari. Jeg regner med at du ikke vet hva der er?
- Nei?
- Det er to språk som brukes i Afghanistan. Her kommer vi innpå et vesentlig poeng med befalskolen for etterretning og språk. Det at den er nært knyttet til forsvarets opperasjonsområde.
LES OGSÅ: Vurderer du bachelor i cyber-sikkerhet? Les dette først!
Ledere i krigsskolen
Krigsskolen tilsvarer en bachelorgrad på en høyskole. Wergeland påpeker at man nå har det som kalles gjennomgående krigskole. Dette innebærer at man først tar befalskolen og så går direkte videre på krigsskolen. Slik får man fire års utdanning, og derav fire år tjeneste. Men hva lærer man på krigsskolen?
- Generelt legger krigsskolen stor vekt på veiledning i utviklingen av lederegenskaper. Du kan jo si at det å være leder inneholder et enormt spenn, man har både demokratiske og autoritære ledere. Noe av poenget er å lære studenten å velge rett lederskap.
- Nøyaktig hva mener du med det?
- Vel, i noen situasjoner har man veldig dårlig tid og det vil være stor risiko forbundet med å ikke ta avgjørelsen raskt. Da trengs det en autorativ leder. Andre ganger har man tid, og leder kan la seg lede av troppen - med andre ord: åpne for diskusjon og velge den løsningen troppen synes er best.
Et eksempel på denne type prøver er det Wergeland kaller masseøvelser.
- Dette kan være at man har en tropp som plutselig må håndtere en demonstrasjon som kommer ut av kontroll. Da settes tropplederen i en svært presset situasjon. Akkurat i det situasjonen begynner å komme til ro stikkes det en mikrofon i ansiktet til troppslederen. Han må derfor klare å håndtere både situasjonen og media.
LES OGSÅ: Hvordan lykkes med studiet Medier og kommunikasjon?
Få et liv på krigsskolen
Et vesentlig poeng, mener Wergeland, er at en sivil utdanning hovedsakelig er teoretisk. I forsvaret er utdanningen både teoretisk og praktisk.
- Et eksempel her er når man lærer om våpensystemer. Den teoretiske biten vil være å lære om sikkerhet, teknikk, virkningsområder og prestasjoner. Når man har lært det går man ut og tester våpnene i øvelse.
Siden det er såpass mange øvelser skapes det et annet miljø og læringskurve på krigsskolen enn i det sivile.
- Man begynner på skolen med folk man ikke kjenner, men siden man tilbringer så mye tid med sine medstudenter, blir det til at man jobber tettere og de blir dine venner. Litt flåsete gir en sivil utdanning kunnskap, krigsskolen gir kunnskap og livsstil.
LES OGSÅ: Herman studerer journalistikk på Nord
Forsvarets Stabskole
Forsvarets Stabsskole ligger ikke under Harald Wergelands arbeidsområde. Derfor konsulterer StudentTorget.no Stabsskolens studiehåndbok for å få et nøyere bilde av utdanningen. Her kommer det frem at utdanningen skiller seg fra den utdanning vi så langt har hørt om. Stabs- og masterstudiet er nemlig åpent for utvalgte offiserer OG SIVILE. Målet med utdanningen er å gi disse et grunnlag til å bekle sentrale posisjoner i forsvaret både nasjonalt og internasjonalt. Det understrekes at følgende elementer vektlegges i studiet: fellesoperasjoner, militærmakt og militær virksomhetsstyring.
For å oppnå dette problematiseres forsvarets virksomhet i humanistiske/filosofiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige/teknologiske perspektiver.
Den observante leser vil allerede ha merket at lederskap er en ”grønn” tråd i forsvarets utdanning, og stabsskolen er intet unntak. Her understrekes det at den gode militære leder trenger både ”statsmannens, virksomhetslederens og hærførerens egenskaper og innsikter”.
Så hva betyr nå dette. Jo, “Statsmannen” må forstå omgivelser og samfunnsmessige og politiske sammenhenger. “Virksomhetslederen” må kunne lede organisasjonen og skaffe til veie styrker slik at de ønskede resultater kan oppnås. Til sist må “Hærføreren” kunne planlegge, disponere og bruke de begrensende ressurser på best mulig måte i forhold til krigens krav, og i tråd med etiske normer og juridiske regler.
LES OGSÅ: Derfor burde du bli med i en studentforening!
Alle typer mennesker for å skape et millitær
- Når dere rekrutterer til de forskjellige skolene. Er det noen bestemte typer mennesker, eller folk med bestemte egenskaper dere ser etter?
- I utgangspunktet så bedømmer vi jo folk ut ifra deres skoleresultater. Når det er sagt er vi ikke ute etter en bestemt type mennesker. Forsvaret skal speile befolkningen som helhet. Dette er viktig fordi like typer mennesker kan lett tenke likt. Da blir det stagnasjon og utviklingen stopper opp, uttaler Wergeland.
- Kan man si at forsvaret speiler befolkningen?
- Både ja og nei. Som du sikkert vet gjør vi nå en stor innsats for å rekruttere flere kvinner og mennesker med minoritetsbakgrunn. Sistnevnte er jo ikke helt enkelt å måle, da en del med minoritetsbakgrunn jo har et “typisk norsk” tankesett.
LES OGSÅ: Lyst til å studere bioteknologi- og kjemiingeniør? Da bør du lese dette!
Karrieremuligheter
- Hva er dine karrieremuligheter med en utdanning i forsvaret?
- Enkelt sagt kan du si at når du har tatt befalsskolen har du ett tjeneste år som sersjant, før du blir fenrik. Etter krigsskolen blir du først løytnant. Da har du mulighet til å velge mange etterutdanningskurs.
Han forteller at dette kan være kurs i personalledelse og logistikk.
- Hvis man så går ut at forsvaret kan man gå inn i organisasjonsutvikling i store bedrifter, eller jobbe med logistikk og innkjøp i næringslivet.
Det er altså mange muligheter til mot en god karriere både i og utenfor forsvaret etter en utdanning i Forsvaret.
For mer informasjon om utdanning i forsvaret, besøk www.studievalg.no
