Erik (23) har nettopp fullført 3 år med skuespillstudier, hvor fokuset lå på teater. Han skal nå, sammen med noen venner fra studiet, skrive, sette opp og spille et barneteater på Vinterlysfestivalen, arrangert av Nordland teater.

Hvorfor valgte du dette studiet?

Eriks interesse for teater startet allerede da han var 13 år gammel.

– Jeg drev egentlig med svømming og skulle bli profesjonell svømmer. Så, gjennom en barneteater-gruppe på kulturskolen i Mysen, ble jeg sakte, men sikkert kjent med teater.

– Der ble jeg også kjent med folk som har gjort det ganske bra nå i ettertid.

På videregående gikk han musikk, dans og drama, og skuespillerlinja på Høyskolen i Kristiania ble et naturlig neste steg.

– Så jeg har egentlig fulgt den veien hele tiden. Det kom som en naturlig forlengelse, bygget på en indre flamme for teater som har bestått gjennom mange år.

Kan du fortelle litt om studiets innhold og undervisningen?

Skuespill er et praktisk fag, og mye av undervisningen har derfor gått ut på praktiske øvelser, forteller Erik.

– Det har vært mye praktisk undervisning. Dagene var stort sett delt i to gjennom alle tre årene, med støttefag i starten av dagen og skuespillerfag andre del av dagen.

Støttefag er typiske fag som sang, dans og stemme/tale.

– Undervisningen var også organisert i bolker, med forskjellige temaer per bolk. Vi hadde både internasjonale og norske lærere, og bolkene var stort sett organisert etter lærerne og deres spesialkompetanse.

Bolkene er ment å bygge på hverandre, og det er derfor viktig at man får med seg undervisningen fra starten av, slik at man kan henge med gjennom hele graden.

– Vi begynte med grunntrening. Da jobber vi veldig grunnleggende med faget, og gjør det samme dag inn og dag ut i flere uker for å lære det grunnleggende veldig godt. Mye av det vi lærte da sitter i ryggmargen min den dag i dag.

Andre året merket Erik at undervisningen ble mer avansert, og at den bygde på grunnmuren som ble lagt første året.

– Jeg ble egentlig litt forvirra dette året, fordi det var så mye vi skulle innom. Det var mange forskjellige lærere, og jeg prøvde å binde det nye sammen med det vi hadde lært det første året.

Det hele ga først ordentlig mening da han jobbet med bachelorprosjektet sitt.

– Det er noe av det kuleste jeg har gjort, og det var først i denne prosessen at det gikk opp et slags lys for meg, og jeg klarte å binde alt jeg hadde lært sammen.

Hva slags kompetanse går man ut med etter fullført studie?

– Jeg opplever at jeg har blitt en veldig selvstendig scenekunstner, og at jeg er godt forberedt til å ta egne solide faglige valg. Det er jeg veldig fornøyd med.

– Det tok jaggu tre år. Vi hadde en stor bacheloroppgave på slutten, hvor vi forsket på noe over et halvt år, og jeg følte at jeg klarte å ta gode valg underveis i det prosjektet.

Det er spesielt én lærdom Erik trekker frem som viktig.

– Det enkleste er ofte det beste. Man har veldig lyst til å tenke komplisert, men for å kunne fortelle alt man vil fortelle må man klare å gjøre det enkelt. Det er også fort gjort å gå seg vill når man forsøker å gjøre det komplisert og komplekst.

Selv om han har lært mye og utviklet seg som skuespiller gjennom studiet, forteller Erik at han fremdeles lærer nye ting ganske ofte.

– Jeg føler jeg forstått litt mer hver gang jeg jobber med et prosjekt.

– Jeg har også lært at forrige suksess betyr ikke neste suksess. Det har jeg driti meg skikkelig ut på; å tro at jeg bare kan overføre det som gikk bra i forrige prosjekt.

Man må nemlig gå inn i hvert prosjekt med et åpent sinn, og med viljen til å lære noe nytt.

– Jeg har lært at man må nullstille hjernen litt. Være åpen og starte fra starten når man begynner på et nytt prosjekt.

– Det er jo også et dynamisk fag i stadig utvikling, som både er et håndverk men som også er kulturelt og historisk betinget.

Hva er det beste med ditt studie?

– Jeg syns det sosiale var veldig bra, og jeg har møtt mange venner for livet. Vi var jo veldig tett på hverandre, på scenen og i øvelser. Da blir man sammensveiset.

Erik forteller at teater-miljøet ikke er det største som fins, og at det derfor er både lett og lurt å bli kjent med de som er der.

– De du blir kjent med på studiet kan fort være folk du skal jobbe sammen med senere. Kanskje noen får en god mulighet og trenger samarbeidspartnere, og så tenker de på nettopp deg?

– Jeg har kost meg masse på studiet. Nå er jeg veldig sosial av meg og, da, men jeg har kost meg masse og møtt veldig mange spennende folk. 

LES OGSÅ: Interessert i IT og programmering? Viktoria studerer programmering ved UiO!

Hva er det morsomste/kuleste du har gjort på studiet?

Erik er ikke i tvil, det var bacheloroppgaven som var det morsomste.

– Jeg skrev og produserte en helt egen forestilling, og spilte i den. Det tror jeg er noe av det kuleste jeg har gjort. Med den forestillingen fikk jeg samlet mange tanker, og fikk uttrykt mange av mine faglige interesser.

Forestillingen ble bl.a. spilt på Salt.

– Problemstillingen min til bachelor var: Hvordan kan man skape situasjoner som er konkrete, tydelige og sanne. Så det brukte jeg et halvt år på å finne ut av.  

I tillegg til bacheloren trekker han frem en masteroppgave-forestilling han var med på, som noe av det kuleste han opplevde.

– Forestillingen handlet om Alexander Kielland, oljeplattformen som datt på hodet, og var skrevet av en jente som heter Lea. Publikum lå på hengende plattformer, og forestillingen foregikk under, over og rundt dem.

I tillegg til kreativ scenebruk var forestillingen interaktiv, og eksklusiv.

– Vi snakket med publikum og sa sånn «se her, jeg skal få deg tilbake til familien din, jeg skal bare fjerne denne krabben» og så pakket vi dem inn i tepper.

– Det var bare 8 personer av gangen i publikum. Det var veldig spesielt og kult.

I løpet av studiet har han også møtt rollemodeller han har hatt siden han var liten, og en av dem er Catrine Telle.

– Jeg fikk høre at vi skulle jobbe med Catrine Telle, og da ble jeg helt mo i knærne. Hun var teatersjef på Trøndelag teater, og Oslo nye.

– Hun satt ved siden av meg i undervisningen, og jeg ble ganske nervøs. Veldig kul og beinsolid dame, med masse tæl.

Hva slags muligheter åpner studiet ditt for?

Skuespilleryrket er sjelden en 9-4 jobb, og det skal en del til for å lykkes.

–  Det er mye flaks, og man må egentlig være veldig heldig for å få en god karriere. Noen i klassen har jo allerede vært med i filmer, og diverse teateroppsetninger.

Han forteller at skolen også har prosjektleder-linje, og film og tv-linje, og det kan være lurt å bli kjent med dem med tanke på muligheter for jobb senere.

– Så er det mange av oss som skaper egne prosjekter.

Sånn som for eksempel barneforestillingen Erik og vennene hans skal lage til Vinterlysfestivalen.

– Det er helt tilfeldig at vi fikk det. To venner av meg spilte på Nordland teater i fjor, og jeg var med og styrte lyden. Vi fikk nyss om at de trengte en barneforestilling i år, og ikke lenge etter møtte venninna mi festivalsjefen i gangen på Vega kino.

– De kom i snakk, og hun ba oss om å sende prosjektbeskrivelse hvis vi hadde noe. Så hadde vi hastemøte, og ble enige om hva vi skulle lage forestilling om.

Dermed var det bare å vente på svar, og krysse fingrene for at festivalsjefen likte forslaget.

– Vi fikk vite for bare noen dager siden at de likte idéen, og vi fikk grønt lys. Det er veldig stas.  

Bekjentskaper og det å være synlig er altså gull verdt i skuespiller-bransjen.

– Bare det å dra rundt og se og snakke med folk, og å invitere folk på det du gjør, er viktig. Det er faktisk en stor del av jobben å bare dukke opp steder.

Hva har vært mest utfordrende?

– Som sagt var andreåret en forvirrende tid, hvor jeg sleit litt med å koble alt vi lærte sammen.

– Utover det var det kjipt med korona, men i og med at skuespill er et så praktisk fag fikk vi stort sett mulighet til å møtes på skolen likevel.

LES OGSÅ: Vurderer du å studere spansk? Les dette først!

Kan du fortelle litt om skolen og studiemiljøet?

Drama og vennskap er overordnede temaer her, forteller Erik.

– Når man er tett på hverandre blir det litt sånn smådrama av og til. Det var aldri krise, men vi er jo veldig tett på hverandre.

– Klassen vår ble en slags organisme som levde sammen i 3 år. Man kjenner nesten alle de personlige problemene til alle i klassen. Det er blant annet fordi man gjennom studier nesten blir tvunget til å dele av seg selv og åpne seg for hverandre.

Selv om faglig uenighet og personlig drama av og til kunne skape konflikt, er det primært positive opplevelser og tette vennskapsbånd Erik har tatt med seg ut av studiet.

– Det er i hovedsak positivt. Jeg har som sagt fått venner for livet, og vi har hatt det veldig gøy sammen.

LES OGSÅ: Serine tar en master i idrettsmedisin - Mitt studie

Hva er det kuleste med stedet du studerer?

– Oslo er en by med mange ulike mennesker, og jeg er glad i folk og at det skjer ting. 

Det kunne gjerne skjedd enda flere ting, synes Erik.  

– Jeg skulle ønske det var litt mer liv i Oslo, faktisk, men jeg er glad for at det ikke er for stort også på en måte. Det er ikke stort nok til at alt blir helt fremmed, men ikke lite nok til at du vet hvem alle er.

Hva er drømmejobben din?

– Da jeg var yngre var drømmejobben min institusjonsteater. Det er typ nasjonalteateret, og de store etablerte teaterinstitusjonene. Det er det ikke nå lenger.

Erik vil heller skape sine egne forestillinger, i tillegg til å spille i dem.

– Friheten til å kunne skape og velge sine egne prosjekter er veldig tiltalende. Og så hadde det vært utrolig kult å være med i et eksperimentelt og kjempedyktig skuespillerkompani.

LES OGSÅ: Vurderer du å studere grunnskolelærer 5-10 trinn? Les dette først!

Har du noen tips til andre som vurderer å studere det samme?

– Ja, det enkleste er ofte det beste. Finn ut hva du vil fortelle og jobb ut fra det. Da har du hele grobunnen din.

– Vær modig, og ta modige valg. Og så er det lov å være dårlig i starten. Bruk tid på å være dårlig i starten, og bruk tid på å prøve ut ting du tror kan funke for å fortelle det du skal.