Ingvil går sitt første år på master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Fra før av, har hun en bachelor i geografi fra NTNU.

– Fra tid til annen, oppstår det trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt, tilsiktede og utilsiktede, selv om det norske samfunnet gjerne oppleves som trygt.

Disse truslene gjør samfunnet mer sårbart, og gjør at planlegging, tiltak og beredskap blir viktig.

– Masterstudiet i samfunnssikkerhet handler om å studere uønskede hendelser og påkjenninger samfunnet opplever, og hvordan samfunnet kan gjøres mer robust.

Studiet fokuserer altså på å forstå, analysere og løse komplekse problemer knyttet til sikkerhet i samfunnet, fortsetter hun. 

Dette kan inkludere trusler som terrorangrep, naturkatastrofer, cyberangrep, pandemier og kriminalitet.

 

Mitt studie: Samfunnssikkerhet

Navn: Ingvil Damås

Alder: 22

Studie: Samfunnssikkerhet (master)

Studiested: Universitetet i Stavanger

 

Hvorfor valgte du dette studiet?  

Jeg fant ut at jeg ønsket å studere samfunnssikkerhet etter å ha hatt faget «organisasjon og sikkerhet» som valgfag på bacheloren, forteller hun, og utdyper: 

– I dette faget ble jeg introdusert til flere store ulykker, som Kielland-ulykken og Åsta-ulykken, og hvordan disse ulykkene ble gransket.


Gjennom dette faget forsto hun mer av hvor komplekst og viktig sikkerhetsarbeid er, og hvorfor sikkerhetskrav i organisasjoner er viktig.

– For meg, er det også givende å tilegne meg en kompetanse som kan bidra til å forbedre og potensielt redde liv.

Det har aldri vært noen tvil om at dette var riktig valg for meg, og 9 måneder etter studiestart er jeg mer motivert enn noensinne til å lære om sikkerhet, forteller Ingvil. 


 

Hvordan foregår undervisningen?

All undervisningen foregår fysisk, og det blir ikke tatt opptak, så man er nødt til å møte på campus for å få med seg forelesningene, forklarer hun. 

Mengden forelesninger kan variere fra uke til uke.

– Vi kan ha forelesningsfri noen uker, mens andre uker er det flere dager der det er undervisning hele dagen.

Det er også en kombinasjon av teori og praksis i undervisningen.

– Vi har en blanding av vanlige forelesninger, og mer interaktive forelesninger, der vi har diskusjoner og mindre oppgaver i grupper.

I tillegg, drar vi på besøk til relevante arbeidsplasser, for å få et virkelighetsbilde av det vi lærer i forelesningene, fortsetter hun. 

LES OGSÅ: Vurderer du å bli lektor? Les dette først!

 

Kort oppsummert, hva lærer man på ditt studie?

En mastergrad i samfunnssikkerhet gir en bred og tverrfaglig kompetanse innenfor ulike områder som kan påvirke samfunnssikkerheten, forklarer Ingvil. 

Dette inkluderer blant annet risikoanalyse og krisehåndtering, sikkerhetstiltak og beredskap, den sosiale og psykologiske dimensjonen av samfunnssikkerhet, teknologi og informasjonssikkerhet, og lover og regelverk.

– Som en kandidat med en mastergrad i samfunnssikkerhet, kan man derfor forvente å ha en bred og tverrfaglig kompetanse. 

Kompetansen kan brukes i ulike roller innenfor samfunnssikkerhet, for eksempel i offentlige etater, organisasjoner og bedrifter, forklarer hun. 

 

 

Hva er det beste med å studere det du studerer? 

Det beste med å studere samfunnssikkerhet, er den store friheten man har, forteller Ingvil, og utdyper: 

– I tillegg til at man kan velge forskjellige valgfag etter det første året, legges det hele veien opp til at man kan fordype seg i det man selv synes er interessant.


Også i oppgavene er det frie tøyler.

– 
Vi har blant annet skrevet to kronikker, der det eneste kravet var at det skulle handle om krisetematikk.

Da ble det skrevet kronikker om fremtidig sykepleiermangel, tining av permafrost og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, fortsetter hun. 

Foreleserne på studiet er også veldig behjelpelige.

– Underviserne våre er veldig engasjerte, og strekker seg langt for å hjelpe studentene.


 

Hva er det morsomste du har gjort på studiet?  

Det morsomste hittil var da vi reiste til Operatørens forening for beredskap (OFFB), for å få et innblikk i deres hverdag og hvordan de arbeider med beredskap, forteller Ingvil. 

Etter en presentasjon om arbeidsoppgavene deres, fikk de også bli med i beredskapsrommet, der de fikk en gjennomgang av hvordan beredskapsarbeidet foregår når virkelige hendelser inntreffer.

– Det er alltid gøy å ha en læringsarena utenfor skolen, og å få et bedre bilde av hvilke muligheter man har etter endt studie.

LES OGSÅ: Solveig studerer friluftsliv i Sogndal

 

Hvilke muligheter åpner studiet ditt for med tanke på jobb og videre studier? 

Det er behov for sikkerhetskompetanse på tvers av ulike sektorer, noe som gjør at man med en master i samfunnssikkerhet har utallige muligheter etter endt studie, forklarer hun. 

Studieprogrammet kvalifiserer til arbeid med risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innenfor ulike typer stillinger.

Disse stillingene kan for eksempel være saksbehandler, rådgiver, konsulent, eller en stilling i ledelsesfunksjoner innen forskjellige samfunnssektorer og virksomhetsområder.

– Masteren kvalifiserer deg også til opptak til doktorgradsstudier innen fagområdet risikostyring og samfunnssikkerhet.

I tillegg, kan man også bygge på med et årsstudium i ledelse. For eksempel, kan man ta et årsstudium i ledelse og militære operasjoner, som er en offisersutdanning i Forsvaret, utdyper Ingvil. 

Dette er noe hun selv har vurdert å søke på.

– Det er en utdanning jeg selv har vurdert, fordi jeg trives i lederrollen og det er et stort fokus på sikkerhet i Forsvaret, noe som gjør bakgrunnen innen samfunnssikkerhet høyst relevant.


 

Hva har vært mest utfordrende med studiet?  

Det mest utfordrende med studiet så langt har vært gruppeprosjektene, forklarer hun. 

Hvert semester har de hatt flere større gruppeprosjekter med grupper på 4-6 personer, hvor oppgaven har vært tellende for opp mot 40% av karakteren i faget.

– Det er krevende å jobbe så mange sammen, når man ofte har ulike interesser og ulike måter å skrive på.

I tillegg, bor flere av studentene i andre byer og har fast jobb ved siden av studiet, noe som gjør det utfordrende å organisere gruppemøter, fortsetter Ingvil. 

Men selv om det er utfordrende, er det ikke bare negativt.

– Det er utrolig lærerikt, og man får trent på å fungere godt i en gruppe, som er en viktig egenskap å ha når man skal ut i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Mitt studie: Japansk – et innblikk i studiet

 

Kan du fortelle litt om skolen og studentmiljøet?  

Universitetet i Stavanger er en stor campus som er samlet på Ullandhaug, i motsetning til for eksempel NTNU i Trondheim, som har campus spredt over hele byen, forteller hun. 

Dette mener hun bidrar til et bedre miljø, der man omgås studenter som har valgt andre retninger enn en selv.

– Studentmiljøet i Stavanger er generelt veldig bra, der det hele starter med Fadderfestivalen, som er en mer organisert fadderuke enn i de fleste andre byer.

Her samles alle studentene i et stort telt, der det er nye artister som opptrer gjennom uka, i tillegg til mange andre arrangementer man kan delta på for å bli kjent med andre studenter, utdyper hun. 

Det er også et annet arrangement Ingvil vil trekke frem.

– Jeg kan ikke la være å trekke frem Husfesten som et absolutt høydepunkt, og som en bidragsyter til et godt studentmiljø.

Husfesten er et unikt arrangement, der det ene bygget på skolen blir rigget om til en stor festarena med scene, forklarer hun. 

På Husfesten får også linjeforeningene vise seg frem.

– 
De ulike linjeforeningene blir tildelt og dekorerer egne rom med barer og forskjellige temaer, så man kan gå rundt og delta på flere små fester i løpet av kvelden.

Festen avsluttes med en stor konsert, der det var Nico & Vinz som opptrådte på årets husfest, forteller hun. 

 

 

Hva er det kuleste med plassen du studerer? 

Det kuleste med å studere i Stavanger, er at det er mange fine turmuligheter man kan utnytte, sier Ingvil. 

Det milde været er også en bonus.

– Det snør nesten ikke, så man kan kjøre el-sparkesykkel året rundt.


 

Hva er drømmejobben din? 

Drømmejobben min er å jobbe med cybersikkerhet i et stort konsulentselskap, der jeg kan utvikle meg både faglig og personlig, og være med på å løse fremtidens sikkerhetsutfordringer, forklarer hun. 

Behovet for disse jobbene har økt.

– Trusselbildet i det digitale rom blir stadig mer komplekst.

Dermed økes også behovet for kompetanse innen cybersikkerhet, for å beskytte samfunnet mot nettkriminalitet som kan føre til enorme tap, fortsetter Ingvil. 

LES OGSÅ: Lyst til å studere allmenn litteraturvitenskap? Les om Majas erfaringer!

 

Har du noen tips til andre som vurderer å studere det samme? 

Finn noen å diskutere pensum med. Jeg har funnet ut at det kan være smart å diskutere med noen som kan litt mer, og noen som kan litt mindre enn en selv, forteller hun, og utdyper: 

– På den måten, får man både terpet pensum man allerede kan, i tillegg til å tilegne seg ny kunnskap og andre perspektiver.

Å være oppdatert på det som skjer, er også en fordel.

– Det lønner seg å følge med på nyhetene.

Nye hendelser som truer samfunnssikkerheten forekommer hele tiden, og det er absolutt en fordel å holde seg oppdatert for å kunne knytte pensum opp mot reelle trusler, og få den beste samlede kompetansen, avslutter Ingvil.