Rett etter videregående flyttet Famke til Nederland for å studere. Hun er på sitt første år av en bachelor, og har fått oppleve livet som student, det sosiale studielivet og hjemlengsel.
Navn: Famke Pastoor
Alder: 20
Studieretning: Internasjonal og europeisk juss (bachelor)
Universitet: Rijksuniversiteit Groningen
Studiested: Groningen, Nederland
Hva heter studiet ditt og hva innebærer det?
Studiet heter internasjonal og europeisk juss, og er en bachelor. Undervisningen foregår på engelsk, og det femte semesteret må man ta utenlands.
– Det er litt ironisk, da jeg allerede er utenlandsk.
Det er rundt 400 studenter på studiet, og man deles inn i diskusjonsklasser der man jobber sammen og diskuterer det man har lært på forelesningen.
Et helt år er delt inn i fire blokker, med fire eksamensperioder. Man har 7 ukers skole og undervisning, og så 3 uker med eksamen i hver blokk.
– De første ukene var obligatoriske, men nå er ingenting obligatorisk utenom eksamen. Vi har mye egen studietid.
Famke forteller at studiet er krevende, men veldig aktuelt. De lærer blant annet om jusshistorie, juss og lovverk i land verden rundt, og om internasjonale institusjoner og domstoler.
– Mye av jussen i verden er ikke bare på landsbasis, det er også veldig mye internasjonalt.
Hvorfor valgte du å dra akkurat hit?
– Jeg ville utfordre meg selv til en viss grad, men ikke slik at det ble altfor skummelt. Jeg kan jo språket, så det er en fordel, sier hun.
Famke forklarer at studiet hennes finnes både i Nederland, Belgia og Frankrike. Fordi hun hadde familie i Groningen og kunne språket, falt valget på Nederland.
Ved å studere internasjonal juss, blir mulighetene etter studiet også større for Famke.
– Ved å studere juss i Norge studerer du de norske lovene, men internasjonal juss er mye bredere og større enn det.
– Jeg trenger ikke å bli bundet til ett land, og kan jobbe med juss i Norge selv om jeg har studert i Nederland, fortsetter hun.
Hva tenkte du da du først kom hit?
– Jeg var veldig nervøs. Det er et sjokk når du flytter for godt. Jeg skal være her i tre år, så det blir en annen opplevelse enn det jeg er vant til, forklarer Famke.
Hun forteller videre at det var litt skummelt å flytte hjemmefra til et annet land, men at fadderuka hjalp henne med å bli kjent med andre.
– Fadderuka her er ikke skoleorganisert, den er i regi av en organisasjon.
– Man blir delt inn i faddergrupper på tvers av studier, så jeg ble kjent med folk fra andre studier, utdyper hun.
Studiene begynte to uker etter fadderuka, så Famke hadde to uker fri.
– For min del var det her alt kicka inn.
– Mange av de jeg ble kjent med i fadderuka var nederlandske, så de dro jo hjem igjen. Jeg hadde to uker der jeg satt mye alene, og man får litt hjemlengsel da, forteller hun, og fortsetter:
– Det var første gangen jeg ble syk alene, og første gangen jeg var ordentlig alene. Jeg ble likevel fort vant til det.
– Jeg fikk et lite slag i trynet, men kom meg opp på beina igjen, sier hun.
Hvordan var søknadsprosessen?
– Jeg tror vi har en litt annen type søknadsprosess enn det Norge har. Den er ikke så veldig karakterbasert, men den er veldig lang, forklarer Famke.
Man søker på studiet med julekarakterene sine, og sender en søknad om å få starte på studiet.
Deretter tar man en “Matching class” på nettet, som er en opptaksprøve. Her kan man få rødt, gult eller grønt resultat, som indikerer om du er godt kvalifisert til å søke på studiet. Får man grønt, kan man søke videre.
Så må man ta en engelsktest, enten TOEFL eller IELTS.
– En "fun fact" er at dette er et av de vanskeligste engelske studiene her, fordi det er juss og mye komplisert terminologi.
Videre måtte Famke sende inn flere dokumenter. Disse måtte være på engelsk, så hun måtte dra tilbake til sin videregående skole for å få dem.
For Famke varte søknadsprosessen helt fra januar/februar til august.
LES OGSÅ: Student i utlandet? Da vil vi komme i kontakt med deg!
Hva er den største forskjellen fra å studere i Norge?
– Jeg har ikke studert i Norge selv, men her har vi mye egen studietid og lite obligatorisk undervisning, sier hun.
– Vi har også disse diskusjonsklassene og de fire eksamensperiodene.
Finnes det foreninger/organisasjoner man kan være med i? Hvilke?
Famke forteller at studentforeninger er en stor ting i Nederland.
– Det kan nesten sammenliknes med “frat-culture” i USA. Studentforeningene er dominante i byen.
– Det er to studentforeninger som er de to største her i Groningen, men de har fått mye kritikk, forteller hun, og utdyper:
– Disse to foreningene har mange tradisjoner som de opprettholder som kanskje ikke er helt dagsaktuelle.
For å bli medlem av foreningene må du bli “døpt”. Da har du en uke der du må gjennom mange tøffe utfordringer, forklarer hun.
Famke forteller videre at hun ikke er med i en av de to store, da det finnes flere mindre studentforeninger for alle typer hobbyer.
Foreningene er uavhengige av studier, så alle studenter kan være med i de foreningene de liker.
– Jeg er en del av tennisforeningen for eksempel. Det er veldig populært å være med i studentforeninger, så de fleste er det.
Kan du beskrive en vanlig dag for deg der du er nå?
– Som oftest har jeg to timer med diskusjonsklasse, eller to timer med forelesning. Så drar jeg til biblioteket eller hjem og gjør for- eller etterarbeid. Jeg jobber mye med dette, før jeg drar hjem og spiser middag, sier hun.
– På mandager spiser jeg middag med komiteen fra tennisforeningen, og når det er helg drar jeg ofte ut på byen.
Famke forteller at hun bruker rundt fem til seks timer på skole hver dag. I eksamensperioden kan det derimot fort bli nærmere 9 timer med skolearbeid.
Hvordan er studentmiljøet?
– Det er mange internasjonale studenter her, noe som er morsomt. Med tanke på aldersgrense kommer man inn overalt på byen, forteller Famke.
– Studentmiljøet på studiet er også bra, spesielt innenfor diskusjonsklassene. Vi studerer mye sammen, og jeg er veldig fornøyd med klassen min.
Famke liker også at det er så mange foreninger man kan være medlem av, da man kan bli kjent på tvers av studier.
LES OGSÅ: Signe studerer medisin i Nederland
Hva gjør du når du ikke er på skolen?
– Jeg er mye på biblioteket og jobber, men på fritiden spiller jeg tennis. Ellers er det mange eventer, og jeg var nylig i Amsterdam på konsert, forklarer hun.
– Man har mange muligheter her i Nederland fordi det ikke er et så stort land. Man kommer seg rundt overalt med tog eller buss.
LES OGSÅ: Alternative friår – Håkon vil bli sirkusartist
Hvordan er prisene sammenliknet med Norge?
– Det er et marked hver tirsdag, fredag og lørdag. Der selger de veldig mye, som frukt, grønnsaker, bakevarer, ost og kjøtt, sier Famke, og utdyper:
– Dette er mye billigere enn vanlige matbutikker, og jeg drar dit nesten hver dag det er åpent.
Hun forteller at hun merker at prisene på mat har økt på det halvåret hun har vært i Nederland. Likevel er prisene på mat og alkohol en del lavere enn i Norge.
Hvordan fant du et sted å bo der du er?
– Jeg ville bo alene, så jeg meldte meg på en nettside der de leier ut leiligheter, forklarer hun.
– Jeg fikk leiligheten min tidlig, og leide den allerede fra mai. Det er vanskelig å finne et sted å bo her.
Famke leier privat, men det er også mulighet for å leie studentboliger i Groningen. De fleste bor enten i kollektiv eller studentboliger med delt kjøkken. Prisklassen ligger som oftest mellom 400 til 700 euro.
– Standarden for studentboliger i Norge er mye bedre. Her tror jeg de leier ut alt som fungerer som et hus.
Hva er/har vært mest utfordrende med å studere der du er nå?
– Jeg har litt hjemlengsel, da. Jeg savner mamma og pappa mye, og man må gå gjennom ting alene, forteller Famke.
– Bor man i kollektiv, kan man være sammen med andre, men ved å bo alene kan det være litt mer krevende til tider. Likevel har jeg greid meg godt hittil.
LES OGSÅ: Sarah studerer politikk, psykologi, juss og økonomi i Nederland
Bør man kunne språket før man drar hit?
– Ikke på studiet, det er jo på engelsk. De fleste her snakker godt engelsk, for eksempel på kafé, forklarer hun.
– Du kan få jobb her som bartender eller i butikk uten å snakke nederlandsk, men det er likevel en fordel å kunne språket.
LES OGSÅ: Nederland - studievalg-link sak
Er det noe du skulle ønske du visste før du dro?
– Det er mye tøffere å være syk alene enn jeg trodde, forteller hun, og utdyper:
– Jeg tror det varierer litt fra person til person, for jeg kan jo språket, men det kan være litt vanskelig for noen å finne lege eller noe de trenger, da mye er skrevet på nederlandsk.
– Får du et brev i posten fra kommunen, er det på nederlandsk, fortsetter Famke.
Hun legger til at Google-oversetteren kan hjelpe, eller man kan spørre noen i klassen som kan nederlandsk.
En annen ting man bør forberede seg på, er at nederlendere ikke er like reserverte som nordmenn.
– Nederlendere er ekstremt direkte. Hvis de ikke liker deg, merker du det veldig godt.
Har du noen andre tips til studenter som vurderer å gjøre det samme som deg?
– Hopp ut i det og ta det som det kommer. Meld deg på en introduksjonsuke og finn en forening du liker, sier Famke.
– Jobb effektivt med studiet, men du har lov til å nyte studielivet også.
– Du har lov til å jobbe med skole i helgen, spesielt hvis du ikke har noe å gjøre, men det er veldig greit å si at på fredag kveld og lørdag skal du ha lov til å ha fri, forklarer hun.
– Det er alltid bedre å jobbe litt enn å ikke jobbe i det hele tatt.
LES OGSÅ: Fem grunner til å studere i Nederland
Har du en morsom historie eller noe annet som kan være interessant å høre om?
– I Nederland sykler man mye, og jeg må sykle 15-20 minutter fra tennisforeningens klubbhus for å komme hjem. Man drikker også mye alkohol, og øl er "the big deal", forteller hun, og utdyper:
– Jeg hadde vært på introduksjonskveld, men hadde skole klokka 9 neste morgen og måtte hjem. Jeg sykla 300 meter før sykkelen falt og jeg skalla hodet i asfalten.
– Jeg fikk hjelp av en fyr, som ringte foreldrene mine på Facetime. Han skulle legge fra seg noe hjemme og sa jeg skulle vente, men jeg sykla videre og sykla rett inn i en lyktestolpe, fortsatt med foreldrene mine på Facetime, forteller hun.
– Så kom en annen fra gruppa som sa han kunne hjelpe meg hjem. Jeg falt så av sykkelen igjen, og skolissa satte seg fast i kjettingen.
– Vi måtte stoppe, og han dro lissa ut av sykkelen. Så la han den ene skoen i sykkelkurven, fortsetter hun.
– Til slutt kom jeg meg hjem, og da jeg våkna dagen etter hadde jeg skrubbsår og en stor kul i ansiktet, og blåmerker over hele kroppen.
– Jeg kom meg på skolen klokka 9, men var så svimmel at jeg dro til sykehuset. Der fikk jeg diagnosen liten hjernerystelse, forklarer hun.
– Jeg har lært mye av den tabben der. Jeg har lært at det er bedre med mindre søvn, og å dra senere fra en fest når man er mer edru.
– Man trenger ikke å ha så mye alkohol i blodet, og det er viktig å drikke vann. Å sykle med folk er en fin måte å komme seg hjem på, avslutter Famke med et smil.
