(StudentTorget.no): 

 

– Hei, jeg er klovnen Milo!

 

– Og jeg er Fru Eple!

 

StudentTorget møter skuespillerne og Klokkeklovnene Melanie Dahl og Marianne Jonger på Abildsø sykehjem i Oslo. De er begge kledd opp i fullt klovnekostyme, med røde neser og alt som hører til.

 

Klokkeklovnene er en ideell organisasjon som har som mål å fremme glede og forbedre livskvaliteten til mennesker som lever med en demenssykdom. I dag har over 77.000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles fram mot 2040.

 

Hele 21 profesjonelle klovner er i dag tilknyttet Klokkeklovnene og de møter mennesker på sykehjem over hele landet. Alle som jobber i Klokkeklovnene er profesjonelle skuespillere. De har videreutdannelse som klovn, og har i tillegg gjennomgått et internt spesialiseringskurs i å kommunisere med mennesker som har en demenssykdom. Spesialiseringen varer i ett år, og innebærer en praksisperiode på sykehjem (Klokkeklovnene).

 

 

LES OGSÅ: Cecilie Svendsen er skuespiller

 

Har alltid visst at de skulle bli skuespillere

– Jeg har alltid gått på teaterskole, teater er noe jeg har hatt med meg fra jeg var liten. Jeg har visst at jeg skulle bli skuespiller helt siden da. Det er gøy å leke, kle seg ut og spille andre karakterer, forteller Melanie.

 

Marianne har drevet med teater siden barneskolen og danset i tillegg ballett parallelt med dette.

 

– Gjennom balletten ble jeg introdusert for miljøet og for konseptet forestilling. Det var stort, givende og ga mye energi, forteller hun.

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Sto på scener over hele verden

 

Utdannede skuespillere

Melanie har vært skuespiller og Klokkeklovn i 10 år. Marianne har vært skuespiller i 18 år og Klokkeklovn de siste åtte årene.

 

Begge har mange år med utdanning innen teater. Melanie har utdanning fra Nordic Black Theatre i Oslo og Acte Neuf og Tekeli Cie i Frankrike. Marianne er utdannet ved St. Petersburgs Statlige Teaterakademi.

 

– Jeg har studert ved det statlige teaterakademi i St. Petersburg i Russland i fire år, sier Marianne.

 

Hun forteller at undervisningen foregikk på russisk og at hun først måtte bruke åtte måneder på å lære seg språket ordentlig.

 

– Jeg hadde en lærer som hjalp meg med språk og opptaksprøver, men det var mye jobb.

 

Blant annet forventet skolen at søkerne hadde kjennskap til russisk litteratur, i tillegg til å kunne russisk. Ved Det Statlige Teaterakademiet i Russland (nå Russian State Institute of Performing Arts) er det tre runder med opptaksprøver. Etter hver runde siles det ut søkere, og til slutt velges det ut hvem som får studieplass.

 

 

LES OGSÅ:  Maiken studerer arkitektur i Australia

 

Kreves mye av søkere til teaterutdanning

Melanie har studert ved ulike skoler i Norge og Frankrike i til sammen fem år.

 

– Jeg var tre år i Frankrike på to forskjellige skoler, Acte Neuf og Tekeli Cie. Her var teaterstudiet mer tekstbasert. På skolen i Paris lærte jeg også klovning, forteller Melanie.

 

– På Nordic Black Theatre i Oslo var det mer fysisk teater. Her hadde jeg også en lærer som oppfordret meg til å satse på klovnen.

 

Melanie forteller at hun måtte gjennom flere opptaksprøver for å komme inn på skolene.

 

– I Toulouse måtte jeg forberede en tekst, delta på intervju og workshop. I Paris og Oslo var det tekst og intervju.

 

Det kreves mye forberedelse for å søke teaterutdanning. Du må ha opptaksprøve, sende inn CV og motivasjonsbrev.

 

– Motivasjon var et krav ved alle utdanningene. De ville vite hva du ville og at de tok inn de riktige folkene. Det kreves mye jobb å studere teater, derfor er motivasjon viktig, forteller Melanie.

 

LES OGSÅ: Stian er illustratør, scenograf og grafisk designer

 

En variert og aktiv studiehverdag

– I Russland bestod første halvdel av dagen av teori og scenebevegelse. Etter lunsj var det fokus på skuespillerfaget, forteller Marianne.

 

I Russland lærte hun i tillegg akrobatikk, fekting, korsang, solosang, stemmebruk, med mer.

 

– Vi startet på skolen halv ti om morgenen og var ferdig kl. 11 på kvelden, seks ganger i uken. Det var veldig intenst, sier Marianne.

 

– På Nordic Black startet vi morgenen med fysisk bevegelse, alt fra koreografi og dans, til boksing og scenekamp, stemmelære og sangteknikk. Ettermiddagene var satt av til teaterfag og å være på scenen, forteller Melanie.

 

LES OGSÅ: Alternative friår – Håkon vil bli sirkusartist

 

Klokkeklovner, Sykehusklovner og frilans skuespillere

Siden endt utdanning har Melanie jobbet som frilans skuespiller og dannet sitt eget firma «Melanie Dahl produksjoner», som produserer forestillinger for barn og ungdom, hovedsakelig barn fra 3-7 år. Melanie har vært med i Klokkeklovnene siden oppstarten i 2010 og jobber også som Sykehusklovn.

 

Marianne begynte i Klokkeklovnene 2011. Hun jobber også i Sykehusklovnene, som frilans skuespiller i ulike teater- og filmproduksjoner, og skal blant annet begynne med et nytt prosjekt på nyåret.

 

– Det fine med å være frilans skuespiller er frihet til å kunne velge selv hva du ønsker å gjøre. I tillegg jobber vi fast med Sykehusklovene og Klokkeklovnene, sier Marianne.

 

Melanie og Marianne forteller at Sykehusklovnene og Klokkeklovnene har samme mål, å spre glede til menneskene som trenger det aller mest, men at arbeidsdagene er noe forskjellige.

 

– Dagene på sykehuset starter ofte med en lengre prat med sykepleierene, før vi får en liste over pasienter med navn, alder og hvorfor de er der. Så besøker vi pasientene på rommene deres, forteller Melanie.

 

– På sykehjemmene med Klokkeklovnene er det ofte gruppemøter, gjerne i stuer eller i rom.

 

Klokkeklovnene jobber alltid i par og alt de gjør improviseres i møte med beboerne. Empati, respekt og lekenhet er viktige kjerneprinsipper for Klokkeklovnene. Fokuset er på den enkeltes behov og at livsglede varer hele livet (Klokkeklovnene).

 

Marianne forteller at tilgjengelighet avgjør hvem man jobber med, og at det kan være to menn, to kvinner eller en av hver.

 

– Vi har også prøvedager hvor vi utvikler teknikker innen for eksempel sang, rollespill eller øver på hvordan vi kan løse ulike situasjoner, sier hun.

 

 

LES OGSÅ: Maja er skuespiller og casting agent

 

Møter mennesker der de er

På sykehjemmene har Klokkeklovnene ofte en prat med de ansatte om morgenen, før de går ut på avdelingene for å møte de eldre der de er.

 

– Når vi møter mennesker med demens vil vi helst ikke vite dagsformen, men heller møte dem der de er. Da kan vi se an situasjonene og tilpasse oss etter det, sier Melanie.

 

Hun forteller at de kan spørre om de eldre har språk eller ikke, om de kan andre språk (mange av Klokkeklovnene snakker flere språk) eller om bakgrunnen til menneskene de møter.

 

– Vi kan bruke bakgrunn som en vei inn. Vet vi for eksempel at noen har vært sjømann tidligere kan dette være nyttig informasjon å ta med seg.

 

LES OGSÅ: Drømmer om høye fjell og tøffe turer

 

Har vært Klokkeklovner i nesten 10 år

– Jeg har vært med i Klokkeklovnene siden starten. Det var egentlig en tilfeldighet at jeg ble med allerede da, sier Melanie.

 

Melanie møtte Patrick van den Boom, kunstnerisk leder og gründer av Klokkeklovnene, på en konferanse om Sykehusklovner i Oslo. Der ble hun pekt ut av en av sine tidligere lærere som mente at Melanie kunne være et perfekt tilskudd til Klokkeklovnene.

 

Melanie var på sitt første kurs med Sykehusklovnene i 2009, og begynte senere som vikar i her grunnet erfaringen hun hadde fått fra Klokkeklovnene.

 

Marianne ble Klokkeklovn i 2011 etter å ha vært på audition. Auditionen bestod av ulike klovneoppgaver og rollespill.

 

– Jeg var nyskjerrig på dette med klovn. Det er spennende å bruke skuespillerverktøyene for å oppnå kontakt med sårbare målgrupper, og å sette andre enn meg som skuespiller i sentrum, sier hun.

 

– Jeg ble tatt opp i lære hos Klokkeklovnene etter auditionen. De var da nystartet og det tok litt tid før jeg kom ut i jobb. Så var jeg på audition for Sykehusklovnene og kom inn der også, sier Marianne.

 

LES OGSÅ: Julia er hudpleier og selvstendig næringsdrivende

 

Møter mennesker med respekt og kjærlighet

– For meg så handler å være Klokkeklovn om å møte de eldre der de er, med respekt og kjærlighet, sier Marianne.

Marianne mener at respekt er spesielt viktig og forteller at de tar utgangspunkt i og improviserer ut fra det de eldre kommer med.

– Vi bygger videre på de eldres impulser. Klovning handler mye om kroppsspråk. Mange av de eldre har mistet mye og kan være forvirret eller redde. Det er vår oppgave og løfte dem og si ja til det de har å komme med, forteller Marianne.

– Målet er å sette i gang noe hos dem og bruke noe som de kjenner slik at de blir ekspertene.

 

Marianne forteller at de bruker lyder og humor, men på en respektfull måte, for å sette i gang de eldre. Ofte blir de mye sang og latter, og flere av Klokkeklovnene spiller også ulike instrumenter.

 

– Vi møter de eldre der de er, med den energien de har, og alltid med mye kjærlighet, sier Melanie.

 

Hun forteller at noen er åpne med en gang og ønsker fart og god stemning, mens andre trenger mer tid.

 

– Vi venter til de er klare til å bli møtt. Det kan hende at noen er skeptiske i starten, men at de blir åpne etterhvert, sier Melanie.

 

– Når klovnene er på besøk skjer ofte magiske ting, de eldre åpner seg og det kan oppstå både sang, dans og andre kunstneriske uttrykk. Det er alltid de eldre som blir stjernene og ekspertene.

 

– Noen eldre møter klovnene med berøring, ved å for eksempel holde hendene deres. Av og til er det fint bare være sammen med de eldre, sitte ved siden av hverandre, puste og finne roen, sier Marianne.

 

Melanie forteller at mange eldre har et annet språk.

 

– Da er det viktig å si ja og bekrefte det de sier. Klovnene skjønner språket deres og kan gi bekreftelse, avslutter hun.

 

 

LES OGSÅ: Slik får du praktisk erfaring 

 

Klare rutiner for arbeidsdagen

Selv om de jobber som Klokkeklovner og møtene med de eldre kan variere fra dag til dag, så har Marianne og Melanie klare rammer for dagene på sykehjemmene.

 

– Vi møter opp kl. 09. 00 og starter dagen med å ta en prat med personalet. Her avtaler vi om beboerne skal møtes på rom eller i fellesarealer, sier Melanie.

 

Klokkeklovnene jobber i to bolker på 45 minutter, med en pause i mellom. Før de begynner ser de alltid avdelingen i sivil og sier hei til personalet. Så skifter og varmer de opp.

 

– Etter vi er ferdige for dagen og har skiftet, så har vi et avslutningsmøtet med personalet. Her kan vi drøfte opplevelser og svare på spørsmål, sier Melanie.

 

LES OGSÅ: Idunn studerer engelsk litteratur og filmstudier i England 

 

Betyr mye å være Klokkeklovn

Marianne og Melanie forteller at det betyr mye å jobbe som Klokkeklovner og å få lov til å vise omsorg og være en ressurs for de eldre.

 

– Det er veldig stort. Ettereffekten sitter igjen i kroppen lenge etterpå. Det er fint at vi får lov til å møte dem så nærme. Som klovn går man rett inn i «jeg vil være sammen med deg» og trenger ikke en logisk introduksjon eller de vanlige sosiale reglene og normene, sier Marianne.

 

Melanie forteller at hun kan være trøtt om morgenen, men at hun ofte kjenner seg lett og glad etter klovnedagen.

 

– Jeg kjenner det i brystet at jeg er mer åpen. Vi skal gi mye, men jeg føler at vi får mer enn det vi gir, sier hun.

 

– De eldre har et behov for å gi kjærlighet og det er et grunnleggende behov som sitter lenge igjen. Mange har tidligere vært omsorgspersoner selv og det kan man føle.

 

 

LES OGSÅ: Teater Neuf setter opp egenproduserte forestillinger 

 

Ser ekte glede hos de eldre

Melanie forteller at noe av det aller beste med å være Klokkeklovn er at du kan se resultater umiddelbart og gleden som sitter igjen hos de eldre.

 

– Det er møtene som skjer der og da som blir til noe. Vi kan møte noen som er lukket i ansiktet eller som ikke smiler, men så er det bare en fasade og det er egentlig en veldig varm person. Da er det fint å plutselig se øyne som skinner av glede, forteller hun.

 

– Det handler om å finne nøkkelen til personen og å justerer seg for å finne ut hva som gjør de glade. Det er fantastisk å se at de smiler og åpner seg, sier Marianne.

 

Hun forteller at ansatte ofte ser de eldre annerledes og kan bli overrasket over hvordan de oppfører seg med klovnene.

 

– Det er klovnens naivitet som gir deg muligheten til å gå så nære. Jeg skulle ønske hele verden var sånn, sier Marianne.

 

Er det noe som er utfordrende eller vanskelig med å jobbe som Klokkeklovner?

 

– Da jeg var ny var jeg opptatt av å prestere. Nå tør jeg å vente, puste og være. Jeg er ikke redd for at noe skal skje. Som skuespillere er det ikke oss som er i fokus, men de andre, sier Marianne.

 

LES OGSÅ: Arrangementsforeningen Eilert

 

Må godta at andre kan være skeptiske

Melanie forteller at de noen ganger møter personale som er skeptiske.

 

– Det kan være fordi klovning er noe nytt eller at de har klovneskrekk fra de var yngre. Da er det viktig å godta det og ikke bli påvirket av negativ energi eller skepsis, sier hun.

Melanie forteller at det er viktig å akseptere dette og ikke la det gå inn på deg.

 

– Kanskje du kan ta en prat med personen i løpet av dagen og snu det. Det er positivt med utfordringer og det er gøy å knekke koden og gjøre andre mer åpne, sier hun.

 

 

LES OGSÅ: Derfor burde du bli med i en studentforening

 

Nettverk og tålmodighet viktig for skuespillere

Marianne og Melanie har flere tips til andre som ønsker å bli skuespillere og/eller Klokkeklovner.

 

– Være tålmodig, jeg har lært mye av å feile, sier Melanie.

 

Hun forteller at nettverk viktig for å få jobb i skuespillerbransjen, og at det er viktig å finne sin egen nisje, hva du vil jobbe med og hvor du vil jobbe. Hun anbefaler også andre å holde øye med ulike tidsfrister.

 

– Jeg har latt være å søke på ting, mistet frister og måttet vente ett år med å søke igjen, sier Melanie.

 

– Jeg har også lært at egne prosjekter tar mye tid. Det kan ta opp til 5 år fra idé til forestilling pga. søknader, at du må finne folk, med mer. Dette innebærer også mye gratis jobbing før du eventuelt mottar støtte eller lignende. Du må like yrket for å ville jobbe som skuespiller.

 

Marianne forteller at du må skape din egen arbeidplass og at det er få skuespillere med fast jobb.

 

– Det tar tid å etablere seg i bransjen. Utdanning er ingen «quick fix» og du må være sikker på hva du vil.

 

Hun forteller at det er viktig å undersøke hvilken retning du vil gå før du velger skole, og at du burde ta kurs, også etter endt utdanning.

 

– Hva slags type skuespiller ønsker du å være? Hvilke former for teater ønsker du å jobbe med? Det er viktig å finne ut, avslutter hun.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet