(Studentblogg)

For noen dager siden leste jeg en nettavis-artikkel om unge som sliter med klimaangst. Som regel styrer jeg unna slike artikler, nettopp fordi jeg selv sliter med nettopp en slik type angst. Jeg har for lengst sluttet å se på dokumentarer som omhandler natur og dyreliv, ettersom jeg vet at de siste 10 – 15 minuttene vil vies til å informere om den fryktede, nedgående spiralen vi befinner oss farlig nære bunnen av.

Klimakrisen er skremmende. Det er skremmende å lese om ekstremværet som har herjet over planeten de siste årene. Skremmende å høre om dyrearter som dør ut fordi levegrunnlaget forsvinner. Skremmende å tenke på den mørke skyen som henger over fremtiden til barn og unge. Så skremmende at det enkleste er å stikke hodet i sanden, og unngå den utmattede, overopphetede, og alt for store elefanten i rommet.

 

Klimaangst er ikke akkurat en behagelig følelse – men det er til en viss grad en nødvendig følelse. Den kan nemlig bidra til å skape et grunnlag for permanente, miljøbevisste endringer i både ditt og andres liv. Angsten i seg selv er ikke noe å spare på, og burde så visst erstattes med målrettede handlinger.

I den forbindelse vil jeg komme med fem oppfordringer, eller råd, til andre studenter som kjenner på klimaangst, og som ønsker å gjøre noe med det.

 

1. Snakk om det

Selv hvor håpløst det kan virke, så hjelper det faktisk å snakke med andre om hvordan man føler. Sjansen vil kanskje være at din samtalepartner deler noen av dine synspunkter (og vipps kan et vennskap utartes). Dersom den du snakker med ikke forholder seg til klimakrisen på samme måte som du, vil nok en slik samtale være noe mer utfordrende, men desto viktigere! Her har du nemlig muligheten til å endre noen synspunkter.

Jeg hadde eksempelvis en prat med min mor om barn. Jeg har lenge hatt lyst til å få barn på et eller annet tidspunkt, etter endt utdannelse. Dog er dette noe jeg sterkt revurderer, ene og alene på grunn av de utfordringene klimaendringene byr på for fremtidige generasjoner. Jeg trenger ikke si så mye mer enn at budskapet sank inn.

 

2. Push kildesortering på jobben

En no-brainer når det kommer til å redusere klimaavtrykket sitt er selvfølgelig kildesortering i hjemmet. Hjemmet, det være seg en studenthybel, et kollektiv eller en leilighet med samboer, er noe studenter i Oslo betaler dyre dommer for. Dermed er også de fleste studenter i Oslo avhengige av deltidsjobber ved siden av studiene. Sannsynligheten er heller ikke liten for at din arbeidsplass produserer mer avfall enn husstanden din.

Her har du altså en gylden mulighet til å ikke bare redusere eget klimaavtrykk, men også andres. Oppfordre og kom med idéer til hvordan din arbeidsplass kan utforme et velfungerende system for avfallssortering, og forklar samtidig hvorfor dette er viktig for deg.

Er du forresten usikker på hvor søppelet skal, så står det ofte på forpakningen til varer fra dagligvarebutikker. Jeg har eksempelvis brent meg på potetgullposer tidligere, og kastet dem i plastavfallet selv om de fleste skal i restavfallet.

 

 

3. Kjøp brukte pensumbøker

Denne bølgen vet jeg mange allerede har hoppet på, noe som i seg selv er en helt fantastisk utvikling, og sier mye om verdiene blant norske studenter i dag. Nettsidene ibok.no og bookis.no kan jeg selv anbefale på det varmeste, både for kjøp og salg av brukte pensumbøker. Ofte har jeg funnet selgere som har tatt samme fag som meg selv, og dermed selger flere av bøkene jeg trenger.

Ønsker du å gjøre det ekstra lille for miljøet, og likevel bor i Oslo, anbefaler jeg å møtes fysisk i byen for kjøp/salg. Jo mindre klimautslipp, jo bedre! Norge henger tross alt langt (og lengre enn langt) etter når det kommer til CO2-utslipp per innbygger (energiogklima.no).

 

4. Delta på lokale loppemarked, bakgårdssalg og bruktmarkeder

En annen tendens som virkelig har tatt av sommeren 2021 er lokale markeder og bakgårdssalg. Eggetloppis på Tøyen, Floke marked i Prindsens Hage, bakgårdssalg på Rodeløkka og Adamstuen, samt loppemarkeder på en rekke skoler, bare for å nevne noen. Her kan du virkelig finne juveler til en utrolig billig penge!

Dette er en utvikling som dytter oss i retning av å kjøpe mer brukt og mer lokalt – ergo mer klimavennlig. Ved deltagelse på slike arrangementer skaper vi et engasjement som på sikt kan bidra til å etablere nye holdninger og verdier når det kommer til individuelt forbruk.

 

5. Gjør noen konkrete og permanente endringer i livet ditt

Ett sted må man jo begynne, og det kan like gjerne være i det små – så lenge en er innstilt på at endringen skal være permanent. Du kan for eksempel slutte helt å kjøpe plastposer på butikken. Forsøk å alltid ta med deg et handlenett, uansett når eller hvorfor du skal ut. Heng de opp ved ytterdøra, eller putt minst én i alle vesker og ryggsekker.

Du kan forsøke (så langt det lar seg gjøre) å bytte ut Ikea med Finn.no. Uansett hva det er du trenger, får du nok tak i den samme tingen brukt! Du kan slutte å kjøpe tannbørster av plast. Disse komposterer nemlig ikke, selv etter tusen år (zerowastecartel.com). Tannbørster av bambus er et godt alternativ. Slike små handlinger, utført av mange nok mennesker, har virkelig potensiale til å utgjøre en forskjell.

Selv om det er mye redsel, uro, angst, og generelt dårlige følelser knyttet til den retningen klimaet (og dermed vi) går i, er en nødt til å snu disse vonde følelsene om til handling.

Jobben med å redde planeten ligger som et fjell foran oss, og heldigvis har vi tatt mange skritt i riktig retning allerede. Nå er det endog slik at fristen for å redde planeten har kommet farlig nære, og det er viktigere enn noen gang at absolutt alle gjør det de kan for å sikre vår felles fremtid.