Navn: Fredrik Luhr Dietrichson
Alder: 22
Studiested: NTNU Trondheim
Utdanning: Bachelor utøvende musikk, jazz

Bakgrunn:

Under årets Sildajazz i Haugesund mottok jeg Statoils Sildajazzpris: 25 000 kr pluss et litografi av årets festivalkunstner. Jeg har også vært med å etablere band som Shotgun, Moskus, Maren Trio, Wolfram og Philip Schjetlein Trio.

 

Hvordan og hvorfor ble du tildelt denne prisen?

Jeg mottok prisen i forkant av en av de store konsertene på festivalen. Juryens begrunnelse for at nettopp jeg ble tildelt prisen var at jeg arbeider aktivt mot en karriere som utøvende jazzmusiker. Selv tror jeg at det arbeidet jeg har gjort de siste årene endelig har begynt og blitt lagt merke til, både med mange konserter, men også entusiasmen for det unge jazzmiljøet i hjembyen min Haugesund.

 

Hvilke utfordringer har det bydd på å kombinere studiehverdagen med engasjementet for å oppnå kvalifikasjonene til å vinne?

Når jeg studerer utøvende musikk så ligger det litt i kortene at det å spille konserter og prøve å etablere seg som musiker går litt hånd i hånd med selve studiet. Mange av bandene mine har sitt utspring fra miljøet blant jazzstudentene i landet og jazzlinja i Trondheim. Men det at jeg skulle vinne en slik pris er ikke noe jeg har gått rundt å tenkt på, og det kom som en veldig stor overraskelse at det var jeg som fikk den. Tidligere har prisen gått til eldre og mer etablerte artister. Med andre ord har jeg og mine band bare gjort det vi ville gjort uavhengig av noen pris eller ikke, nemlig turnere og spille mest mulig. Og det at jeg da mottar denne prisen er jo bare en ekstra fjær i hatten.

 

Hvilken nytte tror du en slik utmerkelse vil ha for deg i fremtiden? Har du noen ønsker og mål?

Det ligger jo selvsagt en økonomisk ressurs i denne prisen, men 25 000 kr er ikke all verdens penger og forsvinner fort. Når en reiser og spiller såpass mye som jeg gjør kommer nok pengene for det meste til å gå med til det.

Kanskje forsøker jeg å reise og spille med noen mer etablerte musikere rundt om i landet, eller få litt ekstra tid til studioinnspilling? Etter at pengene er brukt opp er det jo selve prestisjen i å få en slik utmerkelse som er igjen. Og det er kanskje den jeg setter mest pris på. Jeg får eksponert navnet mitt og gruppene mine ekstra mye i media. En slik pris gir jo også tyngde på CV-en, noe som forhåpentligvis gjør at jeg kan få flere og større spillejobber i fremtiden.

 

Hvordan ser en typisk studiehverdag ut for deg?

Den begynner gjerne med litt fag og undervisning på skolen. Deretter pleier jeg gjerne å ta noen timer med egenøving og øvinger med band. Som regel går jeg hjemom en tur for å spise middag før det er mer øving på kveldstid både alene og med flere band. Kveldene blir gjerne avsluttet med å gå ut på konserter i Trondheim, noe det er nesten hver kveld. Vi spiller jo ofte konserter selv også og da går tiden med til rigging og lydprøver fram til konsertstart.

Jeg tar også plass til noen treningsøkter i uka med enten jogging eller fotball. Eller kanskje en fjelltur en og annen helg.

 

Hvordan vil du beskrive deg selv som person overfor de som ikke kjenner deg?

Det aldri lett å beskrive seg selv, men jeg vil jo si at jeg i alle fall er en glad gutt. Jeg har det som regel ganske bra, og da håper jeg at jeg kan få fram et smil hos andre også. Jeg er også generelt interessert i veldig mye forskjellig, så hvis jeg synes det er spennende å snakke med andre folk, og håper at de også synes det er interessant å snakke med meg. Ellers håper jeg jo at vennene mine ser noen av de samme kvalitetene hos meg som jeg ser hos dem; vennlighet, åpenhet, godt humør og engasjement.

 

Hva synes du er det beste med å studere?

Når en er musiker så blir musikken, i mitt tilfelle jazzmusikken, en slags livsstil. Og da kunne studere og bruke studietiden på noe som står så sentralt i livet mitt som musikken gjør, er for meg helt fantastisk. Miljøet på klassen og skolen er også veldig inspirerende og dette er også en faktor for at jeg trives godt i studiet.

 

Og det verste?

Det verste må kanskje være at man av og til føler at man oppholder seg i en slags boble. En boble av jazz, jazzstudenter, jazzmusikere, jazzkonserter og jazzplater. Det kan bli litt for mye noen ganger, og det føles ut som at studiet tar over hele livet ditt. Så det er viktig å ha litt balanse med input utenfra også.

 

Hva gjør du i fritiden din?

Jeg har jo nevnt trening, både fotball og løping. I tillegg er jeg veldig glad i friluftsliv. Om vinteren prøver jeg alltid å presse inn en del helger med fjellski på bena og hytte til hytte-tur på turistforeningshytter på høyfjellet. Resten av året er det fotturer med overnatting i telt, gapahuk eller under åpen himmel. Det er få ting som får en til å slappe mer av enn å være langt opp i fjellet og kun de mest primære behov å dekke.

 

Hvilke forventninger har du til ditt neste semester? Og hva er målet med utdannelsen din?

Høsten er oftest den tiden jeg er mest disiplinert med egenøving på kontrabassen, så jeg håper at det samme gjelder i år. Det skal bli godt å få lagt ned et solid arbeid nå sånn at jeg kan slakke litt mer av på våren og heller bruke den tiden på å spille flere konserter med de forskjellige gruppene jeg er med i.

Det er utrolig viktig at jeg bruker tiden som student godt til disse tingene, for når jeg er ferdig utdannet står jeg på egne bein og skal leve som frilans jazzmusiker. Da gjelder det å ha etablert band og et nettverk med spillesteder og plateselskap.

 

Hvor pleier du å dra ut på byen?

Jeg pleier som regel å dra på konsert når jeg er på byen. Det blir oftest steder som Rabarbra, Blæst, Ni Muser eller Dokkhuset. Og da blir man også ofte sittende på de samme stedene når konserten er ferdig.

 

Du får velge tre mennesker, døde eller levende, til din kollokviegruppe. Hvem velger du, og hvorfor?

Nå bruker vi ikke så mye kollokviegrupper på skolen, men kanskje et band med tre ønskemusikere gjør samme nytten? I så fall hadde fort blitt John Coltrane (saxofon), Niels Cline (gitar) og Tony Williams (trommer) i tillegg til meg på kontrabass da såklart. Disse velger jeg fordi det er musikere jeg har hørt mye på og jeg tror det kunne blitt tidenes band!

 

Velg en sang som beskriver din livssituasjon akkurat nå?

”Iris”, fra plata E.S.P. med Miles Davis Quintet. Den låta er så bra at den er minst like god om du spiller den baklengs som framlengs. En utrolig fin låt som jeg ikke får av hjernen. Ikke at jeg vil det heller.