”Skrive bøker. Hjelpe sultne barn i Afrika. Male bilder!” En gang fantes det selvsagte svar på spørsmålet om hva man ville bli når man ble stor. Ikke visste vi at det skulle bli så vanskelig å bli noe – og at det i tillegg kom til å bli krevd en utdanning holder samfunnet gående.
Men nettopp nytteverdien i forskjellige utdanninger er et tema som stadig oftere debatteres, og det hevdes blant annet at fag innenfor humaniora er veier som både er bortkastet tid for individet, og for driften av samfunnet.
Undersøkelser viser at de unge først og fremst velger utdanning basert på interesser, og hvert år fylles studiestedene av håpefulle med ambisjoner om å finne seg selv på veien mot drømmejobben. Er vi naive når vi lar interesser styre våre utdanningsvalg, eller kan det være at alle utdanninger er nyttige?
Kreative tapere
En arbeidslivsundersøkelse utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step) viser at humaniorayrkene er taperne på dagens arbeidsmarked.
En som burde la seg skremme av tallenes klare tale, er 22-årige John Are Straube Johnsen. Til våren er han ferdig med en bachelorgrad i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), og planen er å fortsette på master til høsten.
– Jeg har alltid vært glødende opptatt av og interessert i litteratur. I tillegg var det nok et ønske om å trenge dypere inn i verk, bli en bedre leser, forstå mer og utvide perspektivene mine, som drev meg mot studiet.
Straube Johnsen bekrefter at han hovedsakelig valgte utdanning basert på interesse, selv om mulighet for jobb alltid ligger i bakhodet. Og selv om mange anser feltet hans som snevert og unyttig, tror Straube Johnsen at de heller er svært tverrfaglige fag med åpninger i utallige retninger.
– Vi må bli flinkere til å vise folk hva det faktisk er vi driver med, og hva det kan tilføre samfunnet. Det er et faresignal hvis man kun ser verdi i det direkte målbare og umiddelbare, og ikke i å forvalte kulturtradisjonen og å binde fortida og framtid sammen. Humaniora er viktig for å forstå oss selv som mennesker, og er et kjernested for meningsdannelse, sier han.
LES OGSÅ: Bli med til studiebyen Ås!
Bortkastet utdanning?
I Forskningsparken i Oslo finner vi Øyvind Fensgård. Et sted vi etter sigende skulle tro han hørte hjemme, ettersom Fensgård nettopp avla doktorgradsprøven ved det medisinske fakultet ved UiO, til gode evalueringer - og med en avhandling som nå er nominert til H.M. Kongens Gullmedalje. Men Fensgård er ikke i parken for å forske, han er der for å rydde ut av kontoret sitt.
– Jeg fikk ikke tilslag på min søknad til Forskningsrådet om et personlig postdoktorstipend. Det gjorde heller ikke min sjef og dermed stod jeg brått uten noen midler til å fortsette forskningen, sier han.
Siden 1. januar i år har Fensgård derfor vært registrert som arbeidsledig, noe han finner underlig. 32-åringen kan fortelle at han foruten 7-års sammenlagt skolegang i utlandet, har en Cand.mag. og Cand.scient. i bioteknologi, i tillegg til doktorgraden i medisin.
Utdanningsinstitusjonenes sterkeste argument for din fremtidige skolegang er at ”ingen utdanning er bortkastet”. Når høytutdannede Fensgård nå står uten jobb, er det naturlig å spørre seg om det er hold i påstanden.
– Ingen utdanning er bortkastet på det personlige plan, og ingen er tjent med ingen utdanning. Derimot er ikke samfunnet tjent med skjevfordelinger i utdanningen. Det bør derfor være en balanse mellom samfunnets behov og hvilke utdanninger det rekrutteres til, mener Fensgård.
– Hva med overkvalifisering?
– Innenfor forskning er det få stillinger, så her er det mange overkvalifiserte søkere til alle utlysninger. Men det er ikke slik at alle som tar en doktorgrad skal sluses inn i akademiske stillinger eller være garantert en jobb som passer som hånd i hanske av samfunnet. Lang utdanning betyr ikke at man skal komme til dekket bord, men det er viktig at samfunnet benytter seg av den kompetansen som faktisk finnes, poengterer han.
| Norsk arbeidsliv |
|
✔En undersøkelse fra Nifu Step viser at humanister bruker lengst tid på å komme seg i jobb etter endt utdanning, og går lengst arbeidsledige totalt. ✔Hele 3 av 10 føler at de har drømmejobben. Det viser en undersøkelse gjennomført av Respons analyse. ✔YS Arbeidslivsbarometer for 2010 viser at 9 av 10 arbeidstakere mener at sikker jobb er viktigere enn høy lønn. Kilde: Nifu Step, Respons analyse og YS LES OGSÅ: Stadig flere studenter med milliongjeld
|
En hygienefaktor
– Nyutdannede er ikke overkvalifiserte, men feilkvalifiserte!
Det er klar tale fra samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen, som mener det er et problem at utdanningsinstitusjonene synes å ha en egeninteresse i å ha folk i sin del av høyere utdanning.
– Mange utdanningsinstitusjoner er mer opptatt av penger per student og prestisje enn å bidra til dannelse og kompetanse, sier han. Han forklarer at fullførte studiepoeng er lønnsomt for utdanningsinstitusjonen, og mener det utvikles studieløp og markedsføring etter hva som ”selger” framfor det som vil sikre kandidatene relevante jobber og tilføre samfunnet relevant faglig kunnskap
- Lurer utdanningssystemet studentene til å ta utdanning?
- Systemet gjør de skoleflinke enda mer skoleflinke, og gir dem en karrierevei i skolesystemet. Dette bidrar til et system med angst for praksis utenfor skolen. Det tvinger dem som gjør det dårlig på skolen til mange års nederlag og negative tilbakemeldinger. Systemet selger seg til studenter med statistisk sett usannsynlige karriereveier og det tar moteord og ikler dem et skinn av faglighet og deler ut hule studiepoeng, sier Tangen.
LES OGSÅ: Ønsker du å studere Barnehagelærer? Les dette!
Selvrealisering viktig
|
Samfunnsgeografen mener hele forestillingen om selvrealisering er dårlig.
– Retorikken om at attenåringer skal velge studier ut fra egne interesser, er fundamentet til en hærskare av “veiledere” som villeder dem som ikke har foreldre som kan fylle ut søkeskjemaer for seg. Når du er fem år vil du bli brannmann, når du er 18 år vil du redde verden. Men når du er 31 år, er de sosiale behovene knyttet til familielivet både idealet og realiteten for de aller fleste. Familie, egen bolig og stabilitet er viktigst.
– Medieutdanningen er et godt eksempel på en trendretning som hardselges på mange nivåer, og som leder inn i usikkerheten. Se for deg at du tar media på videregående, selvfølgelig på bekostning av substansielle allmennfag. Så tar du journalistutdanning. Når du er ferdigutdannet, oppdager du at avisene ikke ansetter, men heller sparker folk. Frilansjobbing gir en åpning, men så får du barn, og må ha lån. Når det viser seg at bankene krever fast stilling, er det på med headsettet og jobb som selger i avisenes annonseavdeling. Så mye for selvrealisering!
Dette er både litteraturvitenskapsstudent Straube Johnsen og forsker Fensgård uenige i, og mener selvrealisering er en viktig faktor.
– Å studere etter egen interesse er viktig for dannelse, personlig utvikling og mestring, for ingen blir flinke til noe de ikke finner interessant. Mulighet for jobb skal ikke være den avgjørende faktoren for hva man velger å studere, men man må være klar over at man nok må se utover sitt eget felt hvis man velger et fag med få muligheter, sier Fensgård.
Straube Johnsen er enig, og tror det hele handler om å oppdage behov i samfunnet, da selvrealisering for ham handler om å verdsettes for det man kan og er god på. Han er dessuten slett ikke sikker på om utdanningen hans virkelig er så unyttig som folk skal ha det til.
– Vi lever selvfølgelig i en praktisk hverdag, og det er det viktig at man er bevisst på, men likevel skal man passe på å avfeie verdier som ettertenksomhet og refleksjon. Dette er med på å utvide hverdagen og vise nye sider ved den. Man har alltid et behov for å stille spørsmål ved det vedtatte, prøve å se bak det umiddelbare. Den abstrakte tenkningen, og oppøvelsen i dette, er en av humanioras store styrker.
LES OGSÅ: Flere tar delstudier i utlandet – men ikke mange nok
Fulgte drømmen til topps
Komiker og artist Kristian Valen var engang spådd en lysende fotballkarriere, men fant som 17-åring ut at verken fotball eller skolegang var noe han ville bruke tid på.
– Jeg ble gitt et ultimatum: enten fortsetter du på skolen og har det miserabelt, ellers må du satse på fotballkarrieren. Jeg ville ingen av delene, så jeg sluttet!
For tiden lader Valen opp batteriene til turneen med showet ”Raskere enn sitt eget beste”, som har høstet strålende kritikker og god økonomisk fortjeneste. Talentet er utvilsomt til stede, men hvordan kom han seg dit han er i dag?
– En blanding av å være heldig, å tørre å trosse det som finnes av gamle, inngrodde regler, ikke gi opp når du møter veggen, og gå opp upløyd mark. Og så har jeg et håp om at det finnes et bittelite talent mellom alt dette.
– Har det noen gang vært en ulempe for deg å ikke ha høyere utdanning?
– Nei, tvert imot! Utdanningen i Norge er gammeldags og preget av fastlåst tankegang. Vi ligger bak på mange fronter, blant annet i henhold til de kreative fagene. Det første vi skulle lære da jeg begynte på skolen, var å være løv i vinden. Jeg snudde i døra, og så meg aldri tilbake.
– Jeg tror det er viktig at hver enkelt person setter seg ned og spør seg selv: Hvilken type person er jeg? Hva passer for meg? Går du på skole for deg selv, eller for dem rundt deg? I tillegg tror jeg det er lurt å finne ut hva du er flink til og som du kan drive med i mer enn de obligatoriske 7, 5 timene hver dag, fortsetter han.
Valen er av den tro at alle er gode til noe, men tenker at løsningen ikke nødvendigvis trenger å være å ta utdanning.
– I dag er det slik at de unge får kjeft fordi de ikke er gode i alle fag på skolen, men hvorfor må det være slik? Oppfordre heller vedkommende til å bli bedre på det han eller hun faktisk er god i! Ta en kamp om gangen, fokuser på den, tren på det du er god på og bli best i det.
– Og finn ut hva som er lykke! Jeg pleier å si: Er du ikke happy, kan du ikke gjøre andre happy.
LES OGSÅ: Karriereskifte - dette må tenke på om du skal skifte karriereretning
Er alle utdanninger nyttige?
Samfunnsgeograf Tangen ser at dyktige og ressurssterke folk kan klare seg uten utdanning, men mener allikevel ikke at du ikke skal ta utdanning.
– Studentene blir feilinformert om hva som skal til for å bli det de vil, og rådgiverretorikken får valg skapt av familiebakgrunn til å framstå som om de kommer av individuelle egenskaper Dermed blir de fleste som studerer såkalt ”unyttige fag”, lurt av rådgiverne sine, av utdanningsstedene og av seg selv.
– Men er alle utdanninger nyttige?
–I høyere utdanning i dag vil nesten alle institusjonene høyere opp i hierarkiet enn de er. Da må de bli mer forskningsbaserte, ha færre praktikere som lærere og lage flere fag enn de praktisk orienterte mange av dem er tuftet på. Dette lukker utdanningssystemet fra verden og gjør utdannelser mindre rettet mot praksis. Jeg mener ikke at studentene skal forberedes for én jobb, men for det å faktisk jobbe. Og da vil praksis og et aktivt liv ved siden av studiene ha vel så stor betydning som selve faget, fastslår Tangen.
For Straube Johnsen er det ingen tvil om at personlig engasjement er en god måte å nå målene sine på, og han sitter selv i forskjellige faglig relevante utvalg på skolen.
– Det kan gi grobunn for et personlig engasjement, som kan få utløp på utallige måter, men det viktigste er at man tør å ta steget ut fra lesesalen.
– Er det naivt å håpe på drømmejobben?
– Det er nok en fordel å ha litt is i magen. Ikke forvent å få drømmejobben med en gang, kanskje dukker den opp på veien? Det handler ikke om mangel på ambisjoner, men om å innse at erfaringene man tar med seg også er med på å bygge opp kunnskaper som ruster deg til å ta fatt på større utfordringer i framtiden. Det er viktig med en viss nøkternhet, mener jeg.
Og selv om litteraturvitenskapsstudenten ser at det kan komme utfordringer med tanke på framtidens jobbmuligheter, har han ikke tenkt å la det hindre ham i å gjøre sitt beste.
– Jeg er ikke redd for å ende opp uten jobb. Utfordringen for meg ligger i å være bevisst min egen kunnskap og kompetanse, og å være i stand til å kommunisere dette ut til potensielle arbeidsgivere, avslutter Straube Johnsen.
Denne artikkelen er også publisert i studentmagasinet Campus, men i feil versjon. Dette er den korrekte versjonen av artikkelen.
