Bretter du opp armene, soler deg på terrassen, eller sier konsekvent når, der du burde valgt da? Mange sliter med språkfeil både i muntlig og skriftlig form. Fortvil ikke, kanskje blir du litt klokere av denne saken?

Et riktig språk både muntlig og skriftlig er ekstremt viktig i alle sammenhenger. Skriver du en tekst med masse feil, blir du ikke ansett som en troverdig forfatter.

Å skrive jobbsøknader med skrivefeil er også en fallgruve, det kan være med på å svekke inntrykket av deg som potensiell kandidat for jobben betraktelig.

 

Den gang da og hver gang når

- Det er ofte flere feil i muntlig enn i skriftlig språk, men det syndes begge steder, forteller tidligere redaktør i Aftenposten og språkekspert Per Egil Hegge, som hver dag skriver spalten «Språket vårt» i Aftenposten, hvor han tar opp feil han kommer over i hverdagen.


Da og når-regelen er noe vi har fått inn med teskje fra barneskolen. Regelen er den gang da, og hver gang når. Likevel blir dette ofte feil, både skriftig og muntlig.

- I mange dialekter er nok skillet overflødig. En norsk filolog fortalte meg at det er helt umulig å lære ektemannen, som er fra Romsdal, forskjellen. Da Kjell Magne Bondevik var statsminister hadde han også mange slike feil. I tillegg er det også flere østlandsdialekter som sliter med forskjellen, fortsetter han.

 GODE NETTSIDER HVIS DU ER USIKKER PÅ RETTSKRIVING:

Språkrådet 
Korrekturavdelingen
Bokmåls og nynorskordboka

Sjekk også ut:

Orddelingsmafiaen - orddelingsfeil og andre grover skrivefeiler i det offentlige rom.
Astronomer mot orddeling

Språkpåvirking fra Sverige

Påvirkning fra naboene i øst, kan også være en forklaring på hvorfor mange har problemer med da og når.

- Vi kan også være påvirket av svenskene. De droppet forskjellen på ordene for hundre år siden, der kan du si: «Når jeg kom hjem, stod huset i brann». På norsk betyr dette hver gang jeg kommer hjem, brenner huset, og man håper jo at det kun er en engangsforeteelse når det først skulle skje, sier Hegge videre.

- Bør vi også gjøre som svenskene, og kutte ut forskjellen?

- Jeg syns ikke det. Men det er en risiko for at utviklingen fører til at det blir mindre skille mellom disse ordene.

Like tonelag

En annen feil som med jevne mellomrom dukker opp i skriftlig form, er forskjellen mellom tilstede og til stede. Å være til stede betyr at du er der. Mens tilstede er et foreldet verb som betyr å gi eller tillate.

Hegge tror at mange har problemer med disse to ordene fordi man ikke hører forskjell på tonelagene.

- Forklaringen kan være at man blir påvirket av innvandrere, de kan ha store problemer med de forskjellige tonelagene, hvis de ikke eksisterer i morsmålet deres.

Han har flere eksempler på ord det er vanskelig å skrive rett.

- Mange sliter med altfor og alt for. For eksempel heter det altfor mye  og alt for Norge. Ordene i følge og ifølge er også ord som høres like ut for mange, sier språkeksperten videre.

Mange som blingser også når de skal bruke ennå og enda.

- Ennå og enda er så like ord, derfor er det mange som tar feil. Hvis man sier at  «han er ennå dummere enn meg», betyr det at han fremdeles er dummere enn meg, og det riktige er så klart at «han er enda dummere enn meg», forteller han.

 

Å brette opp armene

Hegge har også et rykende ferskt eksempel på en setning som ofte blir skrevet og sagt feil:

- Carl I. Hagen sa rett etter valget, at nå gjelder det å brette opp armene, jeg antar at han mener å brette opp ermene, med mindre det var et kirurgisk inngrep han siktet til, sier han.

- Bør vi skjerpe oss?

- Ja, språk er vanskelig, men det er viktig å uttrykke seg presist.

 

Amerikaneren som ble norskekspert

Vi tok også en prat med Christine Calvert, som både ofte og gjerne snakker om språk. Christine er opprinnelig amerikaner, og måtte lære norsk "the hard way" som elleveåring. Hun underviser i tekst på reklamelinjen og språk på journalistikklinjen på Norges Kreative Fagskole, i tillegg til å drive firmaet Tekstdoktor. Hun har også skrevet bøkene «Skriv så det selger» og «Skriv for nettet».

Hvilke (skrive)feil syndes det mest med i det norske språket?

- Først og fremst er det orddelingsfeil som florerer. Når jeg leser om «lamme lår» og at man kan «spa produkter», blir jeg både lattermild og oppgitt. Selv mine barn på 13 og 15 har skjønt det for lenge siden, og ler høyt og godt av at ananas biter, forteller hun.

- Dernest ønsker jeg å trekke frem og og å. Her ser det ut som om har det skjedd en endring til det verre, i hvert fall når jeg leser mine studenters tekster. Pussig nok er det fordi ordene rett og slett er så lydlike. I andre språk får man ikke samme problem, i hvert fall såvidt jeg vet. Til slutt vil jeg nevne de/dem. «Jeg ga det til de» er ikke fint, og en typisk «vestkantfeil». Fysj. Jeg pleier å si til studentene mine at de skal tenke på engelsk hvis de er usikre. De sier jo ikke «I gave it to they»?, legger hun til.

 

Skrivefeil = lav troverdighet


Hun tror grunnen til at mange sliter med å skrive rett blant annet handler om påvirkning fra andre språk.

- Det er nok en blanding av hva man satser på i skolen, kombinert med påvirkning fra andre språk, spesielt engelsk.

Hvis du leser en tekst med mye feil, får du lite tillit til forfatteren, og da hjelper det ikke at teksten er aldri så riktig faktamessig.

- Forfatteren mister dessverre sin troverdighet. Hvis du sliter med å skrive godt, bør du få en du stoler på til å lese gjennom, rette opp og gi deg tips, forteller Calvert.

Hun kommer også med gode eksempler på hvilke skrivefeil som er veldig vanlig i det norske språket.

-  «Interessant», «privilegert», «seremoni», «fascinerende» og «verst» er ord som går igjen. For ikke å snakke om Kongens fortjenstmedalje som blir til Kongens fortjenestemedalje. - Det viktigste er at du SJEKKER hvis du er usikker. Jeg er stadig vekk innom bokmålsordboka på nett,sprakradet.no og korrekturavdelingen.no. Høyt elskede nettsteder, sier tekstdoktoren.

 

 DISSE SLITER MANGE MED:

✔  Til stede/tilstede – det første betyr tilstedeværelse, mens tilstede er et foreldet verb som betyr tillate eller gi.

Ennå/Enda – Når det er snakk om tid, er det valgfritt hva du vil bruke. Eksempler: «Jeg er enda tøffere enn Jens» og «Jeg har ennå ikke fått brevet i posten»

Da/når – Den gang da og hver gang når.

De/dem - Hovedregelen er at de brukes når pronomenet er subjekt i setningen, dem når det er objekt eller står som styring til en preposisjon:
*De drakk saft
* Hundene løp fra dem.

Ovenfor/Overfor – Ovenfor er noe som er høyere opp, mens overfor er noe som er vendt mot deg.

Studie/studium – En studie er en vitenskapelig avhandling, mens et studium er det som du studerer på høyskolen eller universitetet.

Vanlige ord å skrive feil:
- Seremoni
- Terrasse
- Fascinerende
- Interessant
- Privilegert
- Verst

(Kilde:  Per Egil Hegge, Christine Calvert, sprakradet.no og korrekturavdelingen.no)