(StudentTorget.no):

I et rom som minner svært mye om ungdomsskolens typiske kunst- og håndtverksal sitter en gruppe på ti studenter. Ni jenter, nesten alle med interessante farger i håret, som lilla, rosa og turkis, og en gutt. Det er mandag morgen, øynene på de frammøtte er små, men det nytter ikke å sitte og småsove, for dagen skal gå med til å lære hvordan man tar hodeavstøpning med gips. 

StudentTorget.no har tatt turen til skolen Nordisk institutt for scene og studio (NISS) i Oslo sentrum for å besøke spesialeffektklassen. Rundt omkring på rommet ligger utallige gipsfigurer, neser, fingre og ører som ser ekkelt ekte ekte ut. 

Etter et år på kurset skal du kunne å lage effekter som sår- og kuttskader, avkappede fingre eller andre kroppsdeler og andre avanserte spesialeffekter som kan brukes til film og tv-serier. 

Gruppen observerer nøye. Det er Ina Gustavsen (26) som skal lage dagens hodeavstøpning. Studentene har selv ansvar for å få tak i passende modeller, og hun har lokket venninnen og romvenninnen Nina (26) med en gratis middag for å sitte hodemodell.  

FORBEREDELSER: Nina får en hette på hodet, og Per Steinar Hoftun smører vaselin på øyenbryn og vipper slik at de ikke blir med når gipsmasken skal tas av. 

 

- Nå skal vi lage en demo, jeg er litt nervøs, sier Gustavsen.

 

Tidkrevende forberedelser 

Først blir modellens hår pakket inn i en latekshette og limt igjen. Vaselin blir påført på øyebryn og vipper, slik at hårene ikke skal bli med når den ferdige avstøpningen skal tas av. Deretter blir det limt bomull på hetten, slik at gipse skal feste seg bedre. Snart skal Ninas hode dekkes med gips.

- Det er forberedelsen som tar lengst tid, selve gipsavstøpningen tar bare en times tid, sier fagansvarlig Per Steinar Hoftun, som viser studentene hvordan det hele skal gjøres.   

Hoftun forklarer nøye underveis, studentene noterer flittig.

 

Fantasy-prosjekt

Deretter er det klart for gipsing. Først blir små gipsstimler lagt i vann, deretter vridd opp, og lagt på modellens hode. I første omgang skal det gipses fra pannen og ned til skuldrene. 

- Vi har et fantasy-prosjekt gående. Studentene skal lage hver sin ork eller goblin (henholdsvis eventyrfigurer med mørkegrønt uhyggelig utseende og små alvefigurer red.amn) i forbindelse med at den første av Hobbit-filmene kommer ut i år, forteller Hoftun.

De skal med andre ord lage en hel kropp, og utforme den på sitt eget fantasifulle vis, med kostyme, hode, hår, og rustning. Som en avslutning på prosjektet er det planlagt at studentene skal gå i tog med figurene sine opp Karl Johans gate i Oslo.

 


GODT INNPAKKET: Nina blir pakket inn i søppelsekker før hun skal få ansiktet dekket av gips, slik at det ikke blir noe søl.

Gipsen har tørket, nå er det klar for det mer kritiske steget, både for utformeren og modellen. Ansiktet. Her gjelder det og ikke være veldig klaustrobisk, eller så kan det bli en uhyggelig affære.

- Det er verst å ta avstøp på fulle og bakfulle mennesker. Det kommer dere til å komme borti hvis dere skal jobbe med skuespillere, sier Hoftun og får svak humring til svar.

Deretter blir Ninas hode smurt inn med alginat, et tyktflytende materiale som legger seg på ansiktet slik at du får et korrekt avtrykk.  Ina Gustavsen står klar med to q-tips for å forsøke å holde den en av luftveiene til modellen åpen når Hoftun og medlærer Michelle Johansson gnir inn modellens ansikt med alginat. 

 

Tilbake til dagslyset

Deretter skal det et nytt gipslag over alginatet, og plutselig er hele hodet dekket av en hvit masse.

Gustavsen lurer på om venninnen har sovnet der inne, når hun ikke får kontakt. 

- Klem meg i hånden hvis du har det bra. Ingenting skjer.

Det er uansett ikke så lenge før lærerne Hoftun og Johansson står og river og sliter i hodet for å få av formen som snart skal bli til et ork- eller goblinhode.

Først tas den bare delen av, deretter framdelen. Nina skvetter litt av lyset som møtte henne. 

- Det var helt mørkt der inne, jeg hørte absolutt ingenting og holdt på å sovne, og det gikk fint, forteller hun, glad for å være ute av skallet.

Nå som de har en form og jobbe med, skal de fortsette videre. 

GIPSING: Snart er hele Ninas ansikt dekket med gips

De to delene limes sammen, og deretter helles det alginat inni formen, slik at et korrekt form av et menneskehode etter hvert vil bli til, deretter skal det flikkes på, for å få den riktige «hobbit-looken». Studentene følger alle ivrig med, og stiller spørsmål.

 

Krevende studium

Flere av studentene har bakgrunn fra kreative fag. 

- Jeg tok makeup her på NISS i fjor, og startet på spesialeffekter for å få litt mer kjøtt på beina. Dette er et veldig kreativt fag, og du får jobbe med å utvikle karakterer i tillegg til at du får utnyttet evnene innenfor design, forteller en av klassens ni jenter, Maria Hiller Hanssen (24).

Hun forteller om lange og krevende dager på skolen. 

- Dette er et stort studium som er skivst inn på ett år. Vi lærer om mange prosesser og materialer som man må holde styr på. Skolen varer fra 09-1530 hver dag, men det er slett ikke uvanlig å sitte lenger enn det, det er mye hardt arbeid, men veldig moro, sier hun.

- Hvordan er det med jobbmuligheter etter endt studium? 

Man må være disiplinert og forberedt på å jobbe hardt og være kreativ. Film- og tv-industrien i Norge henger litt etter, i forhold til andre land. Jeg har tenkt meg til utlandet for å ta litt påbygging, jeg er ikke helt sikker på hvor, så vi får se hvor jeg havner. 

 

- Må være flink til å snakke for seg

Spesialeffektlærer Hoftun bekrefter at det ikke er en dans på roser å få seg jobb innenfor faget i Norge, men det er heller ikke umulig, sier han. 

- Det krever mye for å få jobb, i tillegg til å være fink i jobben, må man også være flink til å banke på dører og prate for seg. Det er kun 2-3 fullt operative verksteder i Norge. Tidligere studenter har fått seg jobb på operaen, teater, i film og tv, så er det også noen som har funnet ut at de har valgt helt feil, og utdannet seg til noe annet. Jeg hadde for eksempel en student som fant ut at han heller ville bli bioingeniør.

Det var en tilfeldighet som førte Hoftun til bransjen.

 


FERDIG AVSTØPNING: Slik ser ansiktshalvdelen av masken ut da den ble tatt av. Neste steg er å sette sammen de to delene, for å så fylle på med alginat, vips har du et hode. 

- Jeg er utdannet apotektekniker i tillegg til at jeg startet på medieingeniør ved Universitetet i Stavanger, men innenfor spesialeffekter har jeg ingen utdanning, sier han.

Han var i utgangspunktet helt uinteressert i filmer som krever spesialeffekter, typiske splatter- og zombiefilmer, men det var en annen film som førte til at han virkelig fikk øynene opp for yrkesveien.  

- Det var helt tilfeldig at jeg havnet i bransjen. Jeg så filmen «Murder by illusion», og da begynte jeg snuse på dette her og bli kjent med filmmiljøet i Stavanger.

Etter at han så action/thrilleren hvor hovedrolleinnehaveren er spesialeffekt-ekspert han han blant  med den norske splatterfilmen «Død snø» og «Harry Potter». Han har jobbet frilans i både Norge, Sverige og Finland, og hatt ansvar for tv- og film-eventer og laget musikvideoer. I 2000 startet han opp spesialeffektlinja på NISS.

- Jeg er selvlært, det fantes ingen utdanning i Norge på den tiden. Jeg har tatt et Dick Smith- (en traver innenfor spesialeffektmiljøet red.anm) brevkurs og brukt noen uortodokse teknikker. Jeg bodde også i Japan i ett år for å være turist og lære litt, sier han.

 

Bakgrunn fra make up og frisør 

Flere av studentene på linja har bakgrunn fra make up, det tror han er klokt. 

- Det er absolutt en fordel å ha make up før man starter på spesialeffektlinja, for da har du lært mye grunnleggende som du vil få bruk for. Siden denne utdanningen kun er ett år, så blir det litt lite tid, jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått en bachelor, sier han.

Hvis du studerer spesialeffekter, men egentlig vil bli noe annet, kan du få bruk for det du har lært en rekke steder. 

FANTASYPROSJEKT: NISS har et fantasyprosjekt gående, de skal lage orker og gobbliner. Her er en modell.

- Hvis du for eksempel vil bli industridesigner, kan du bruke veldig mye du har lært på spesialeffekter. 

- Du lærer å støpe, modellere, lage proteser, og ikke minst alle teknikkene som kan brukes til alt mulig rart. 

- Hvilke egenskaper bør man inneha for å skulle starte på denne utdanningen?

Du må være kreativ og tålmodig. Det er lange dager, så må du også tåle stress. Man må også tørre å være sammen med mennesker. Tegning, form og farge fra videregående er ett godt utgangspunkt. Det å være utdannet ingeniør kan også komme godt med, da kan man drive med mer teknisk modellering. I Norge bør man helst kunne «alt». Du må kunne sminke, lime, ordne og lage hår og modellere, men i utlandet har du gjerne ansvar for en av disse områdene, og blir veldig god på det, sier han. 

 

Målrettet

En person som virkelig har vært målrettet med tanke på yrke, er Ina Gustavson.

- Jeg er på mitt sjette år som student, og er utdannet frisør. I fjor tok jeg make up her på NISS, og det har vært en del av en langsiktig plan for å ta spesialeffektutdanningen.

En aldri så liten fascinasjon er grunnen til denne planen. 

- Jeg elsker zombie-filmer og alt som er fake, blod og gørr, og derfor har jeg veldig lys til å jobbe innenfor film, sier 26-åringen.

Hun har også planene klare etter endt studium: 

- Jeg har lyst til å gå på eksplosiv-kurs, og lage filmer hvor det spruter blod. I tillegg kan jeg tenke meg å ta noen kurs innenfor airbrush. Jeg må til utlandet for å kunne gjøre dette, men det er greit å kunne komme seg til et land hvor den er større marked for dette, fortsetter hun. 

Nå skal livene til studentene ved spesialeffektlinja dreie seg om overnaturlige vesen en god stund framover.  Forberedelse er godt i gang, og det er bare fantasien som setter stopper for hvordan figurene blir seende ut til slutt. Etter at prosjektet er avsluttet ventes et avsluttende prosjekt, som skal handle om aldring, da blir det å utforme aldrende figurer som står for tur.

SE FLERE BILDESERIER PÅ STUDENTTORGET.NO