(StudentTorget.no):
Navn: Cathrine Montero Moen
Alder: 21
Yrke: Jobber i et firma som heter Hero Profil
Aktuell med:
En av fem gjenværende deltakere i Robinsonekspedisjonen 2011.
Hvorfor meldte du deg på Robinsonekspedisjonen?
Jeg er en jente som liker eventyr, utfordringer og det å teste grensene mine. Hovedårsaken til at jeg melde meg på, var fordi jeg hadde lyst til å prøve noe nytt – og det å få være med på Robinson 2011 er en utfordring få vil oppleve. Det å kjenne på at du ikke har tilgang til mat 24/7, det at du må overleve på en øde øy... Jeg elsker utfordringer og gir meg ikke før jeg når målene mine. Men Robinson går ikke bare utover det fysiske, det er også et psykisk spill. Det gjør utfordringen mye større, og det gjelder ikke bare å prestere under hver kamp, men man må kunne legge kortene riktig.
Hvilke utfordringer har det bydd på å kombinere studiehverdagen med deltakelsen i Robinsonekspedisjonen?
Jeg jobbet på Haugetun Folkehøyskole som stipendiat rett før jeg dro, og da jeg kom hjem var jeg klar for å åpne bøkene og sette meg ned på skolebenken igjen for å studere biologi, kjemi og fysikk for videre å studere odontologi. Men opplevelsen jeg har hatt på øya har gått mye mer inn på meg enn det jeg trodde, så konsentrasjonen min var ikke tilstede under undervisningen ved Bjørknes privatskole. Helsen var heller ikke på topp, men vi får heldigvis oppfølging av psykolog i langt tid etter ekspedisjonen. Nå jobber jeg foreløpig for et firma som heter Hero Profil som åpner nye kontorer i Møllergata.
Robinson: Cathrine Moen er mer jentete i virkeligheten enn på Robinson-øya. |
Jeg håper at det får en positiv påvirkning, og at jeg på en måte blir oppdaget på noe vis, men det kommer an på hvordan man blir fremstilt på skjermen. Folk har sagt at etter ekspedisjonen så ville antakeligvis mange dører åpne seg for meg, jeg venter bare i spenning. Frem til nå føler jeg at jeg har blitt fremstilt veldig bra, det er meg de viser på skjermen og ikke en «annen». Jeg kjenner igjen meg selv, og det er veldig bra. Selv om jeg gjerne skulle ha vært med sprudlende og tullete på øya, men man har ikke energi til det.
Jeg har en drøm om å jobbe innenfor tv-bransjen. Enten foran eller bak kamera. Jeg liker begge deler veldig godt. Men min største drøm er å jobbe i barne-tv. Jeg elsker å tulle, er veldig glad i barn og ikke minst oppmerksomhet.
Hvordan påvirker deltakelsen i Robinsonekspedisjonen hverdagen din nå?
Den har ikke hatt så stor påvirkning enda. Det blir jo så klart en del intervjuer med diverse medier, jeg får en del telefonoppringinger og meldinger fra «randoms», men det er bare moro. Jeg får også mange rare «friend requests» på Facebook. Det jeg synes er ordentlig gøy, er å bli gjenkjent på åpen gate, selv om det ikke er så lett å kjenne igjen jentene fra Robinson, ettersom vi ser litt «freshere» ut nå. Sminke, oppsatt hår, pene klær og så videre. Man blir litt annerledes med en annen outfit!
LES OGSÅ: Ane er leder i Bergen Venstre
Hvordan vil du beskrive deg som person for de som ikke kjenner deg?
Jeg er en sprudlende, sporty, gla'jente som alltid har masse energi (utenom innspillingen på Filippinene, hvor vi hadde knapt med mat). Jeg spiller fotball, står på snowboard, synger, spiller piano og gitar. Jeg har mange interesser og liker å ha mange baller i luften. Nå har jeg nettopp kommet med i Norges første «Coyote Ugly»-gruppe, som består av fem jenter. Vi opptrer på diverse utesteder, julebord, events og så videre. Det er et nytt prosjekt, så det blir spennende å se hvor det fører hen. Uten om dette er jeg en direkte person som ikke er redd for å si det jeg mener. Jeg er ikke redd for å drite meg ut, for det er noe jeg gjør omtrent hver dag. En latter forlenger livet!
LES OGSÅ: Ukas student vil gjøre det lettere for deg å dra utenlands
Hva syns du er det beste med å studere?
Det beste med å studere er vel at man er på god vei til å nå sine mål og drømmer. Man jobber seg oppover for å bli det man har lyst til å jobbe med her i livet. Man utnytter tiden fornuftig, og så gjør man foreldrene sine veldig stolte så klart!
Og det verste?
Jeg vil si at det verste er å sitte på ræva å lese og pugge stoff. Særlig når det ikke interesserer meg, for da må jeg lese det om og om igjen for at jeg skal huske det. Jeg har en konsentrasjonsevne i likhet med null, ergo jeg blir fort rastløs. Dessuten liker jeg best å lære ved å gjøre ting; learning by doing.
LES OGSÅ: Fabian har laget en nettside hvor du kan anmelde leieboliger
Hva gjør du i fritiden din?
Akkurat nå har jeg lagt fotballskoene litt på hylla, ettersom jeg har røket begge korsbåndene. Så nå trener jeg på Sats, jobber, synger og danser, er med venner og nyter livet med den nye valpen jeg har fått.
Hvilke forventninger har du til ditt neste semester? Og hva er målet med utdannelsen din?
Ettersom jeg ikke klarte å fullføre studiene mine på Bjørknes, og fant ut at det ikke var min drøm, men mine foreldres, så har jeg planer om å studere noe innenfor tv og film. Jeg tror jeg skal søke på filmskolen på Lillehammer.
Hvor pleier du dra ut på byen?
Jeg er ikke så fan av å dra ut på byen, jeg foretrekker hjemmefester, for der er alle samlet på ett sted, også kjenner man som regel de fleste. Men hvis jeg først tar meg en tur ut, pleier jeg å dra på Friday's (Aker brygge), Horgans, Manolo (der vi opptrer) eller Latter.
LES OGSÅ: Sigrid er ansvarlig redaktør i Radio Nova og har studert kultur og kommunikasjon - møt Ukas student
Du får velge tre mennesker, død eller levende til din kollokviegruppe. Hvilke velger du og hvorfor?
Mitt største idol er Linn Skåber, hun er en fantastisk og genial dame. Man trenger humor i hverdagen, og jeg ler så jeg gråter av frøken Skåber. Den andre personen må vel bli Jan Fredrik Karlsen. Da kan jeg sikle litt mens jeg prøver å gjøre oppgaver, og det er alltid greit å ha noe sjarmerende å se på. Den tredje, blir så klart Christer Falck. Han er en utrolig bra mann, en god støttespiller og alltid god å prate med.
Velg en sang som beskriver din livssituasjon akkurat nå?
Miley Cyrus - Who owns my heart & ABBA - Dancing Queen
LES OGSÅ: – Om jeg hadde blitt i lille Mjøndalen hele livet, ville perspektivet mitt fort blitt snevert