(StudentTorget.no):

– Det er mye lettere å lære norsk enn å finne seg en jobb i Italia.

Italienske Ilenia Iengo (24) er ikke i tvil. Sammen med kjæresten Raph Regan (26), flyttet hun til Norge for ett år siden, fast bestemt på å komme seg vekk fra den håpløse situasjonen i hjemlandet.

Hele Sør-Europa er rammet av krisen. Utgiftene skjæres til beinet. Pensjoner, trygder, helsetilbud og utdanning kuttes, skattene økes, arbeidsledigheten skyter i været, og folket tar til gatene. Fremtiden er usikker, mens opprør og protester gjør sterke inntrykk. Blant de som rammes hardest, er unge og nyutdannede.

Når vi møter det italienske paret på restauranten Villa Paradiso har de akkurat lest siste nytt om statsminister Silvio Berlusconis avgang, uten at det får dem til å endre synspunkt.

- Dette markerer et stort framskritt. Men personlig tror jeg det vil ta lang tid før situasjonen endrer seg, så lenge samme politikere fortsatt er i regjeringen. Det korrupte og skjeve systemet tar tid å endre, mener Raph.

FLYTTET FRA HJEMLANDET: For italienske Ilenia Iengo (24) og Raph Regan (26) er det enklere å lære norsk enn å få jobb i hjemlandet. Antallet høyt utdannede som flytter fra Italia, har økt kraftig på grunn av den økonomiske krisen. Foto: Mari Gisvold. 

 

 FAKTA: 

Fem av de 17 EU-landene som har innført euro som valuta er i store økonomiske vanskeligheter.

Utgangspunktet er at enkelte land ikke kan betjene statsgjelden sin. Hardest rammet er Hellas, Portugal sliter også, mens Irland ser ut til å hente seg inn. Disse problemene er svært alvorlige for befolkningen der, men i EU-sammenheng betraktes den økonomiske usikkerheten i Spania og spesielt Italia som langt farligere.

Hvis ikke problemene løses i de små landene, kan de spre seg til de store. Selv Frankrike kan komme i faresonen. Skulle Italia, Spania og Frankrike få alvorlige problemer, vil krisen ramme hele verdensøkonomien.

”Los indignados”

Høsten 2011 ble det regjeringsskifte både i Hellas, Italia og Spania, krisemøter i EU og diskusjoner om spareplaner for de gjeldsrammede landene. Den økonomiske krisen som har rammet Europa har fått utallige unge søreuropeere til gaten for å protestere mot en urettferdig situasjon. Ved utgangen av 2011 lå ungdomsledigheten i Europa på over 20 prosent, og mellom 40 til 50 prosent i Hellas, Spania og Italia.

Paul Ehling, professor i økonomi ved Handelshøgskolen BI i Oslo, tror ikke at vanskelighetene for nyutdannede vil bedre seg med det første:

- Disse landene tyr nå til drastiske spareplaner. I nær framtid vil det derfor bli vanskelig for nyutdannede å finne jobb etter endt utdanning. Hellas opplever allerede en merkbar hjerneflukt – at unge søker til andre land for å finne jobb. Dette vil bli mer og mer vanlig i eurolandene. Spanske ingeniører flytter for eksempel til Tyskland, sier Ehling.

Våren 2011 oppstod «los indignados»-bevegelsen (de forargede/sinte) som følge av den sterke misnøyen med den politiske og økonomiske situasjonen i Spania. Bevegelsen består av en politisk uavhengig gruppe mennesker, hovedsakelig unge. Fenomenet spredte seg raskt via sosiale medier og har nå inspirert unge og voksne i flere land. Felles for dem alle er at de ønsker virkelig demokrati og bedre ordninger i hjemlandet.
 

«Jeg ønsker bare å jobbe med noe jeg liker, og tjene penger til livets opphold. Og jeg ønsker ekte demokrati i Europa»
Daena Costa Neto (27)

 

Greker og arbeidsledig

Problemene forsvinner heller ikke umiddelbart med regjeringsskifte. Når statene må ty til kraftige spareplaner, kommer også protestene. I Hellas aksjonerte 50 000 grekere mot de nye og harde sparingstiltakene som landets nye statsminister Lukas Papademos lanserte i november.


UMULIG Å FINNE JOBB: De fleste av vennene til Nantina Papa (35) er arbeidsledige. Hellas gjennomfører brutale nedskjæringer, og resultatet er en fallende økonomi og eksploderende arbeidsledighet. 

35-åringen Nantina Papa har studert økonomi, biologi og offentlig administrasjon ved Harokopeio universitetet i Athen. Nå jobber hun som lærer i ungdomsskolen.

- Jeg har kun en midlertidig stilling. Den økonomiske krisen går sterkt utover lærere også. Mange unge lærere er redde for å miste jobben sin. Lærerlønningene har også blitt kuttet dramatisk det siste året, forteller hun.

De fleste av vennene hennes er arbeidsledige, mens noen har lavt lønnede stillinger. Ingen av dem har råd til et normalt, komfortabelt liv, og de fleste bor hjemme hos foreldrene.

- Diskusjoner om økonomien og politikken i landet har blitt et hyppig samtaleemne både hjemme, på markedet og på gata. Grekere er sterkt misfornøyde med regjeringens politikk og det europeiske styresettet, forteller hun.

 

Umulig å få jobb

Økonomiprofessor Ehling minner om at krisen ikke bare gjelder land som Hellas, Italia, Portugal og Spania. Alle landene i Euroland påvirkes av krisen.

- Det er først nå at problemet med høy gjeld kommer på overflaten. Vi skal ikke la oss lure av påstander om at disse landene ikke hadde problemer før krisene inntok. Både bankene og innbyggerne har lenge brukt over evne og regjeringene har lovet langt mer enn de har råd til. Det er uklart om Euroland kan redde alle. Spesielt Italia, Spania og Frankrike kan virke for store til å reddes, og i alle fall samlet, hevder Ehling.

I Portugal sitter Daena Costa Neto (27). Hun har søkt på jobber siden juli i fjor, da hun avsluttet sin mastergrad i afrikanske studier. Hun har opparbeidet seg nyttig arbeidserfaring gjennom frivillig arbeid og ubetalte praktikantstillinger både hjemme i Portugal og i EU-hovedstaden Brussel. Fortsatt venter hun på tilbud om en skikkelig jobb, og har selv engasjert seg i "geraçao à rasca"-bevegelsen - unge portugiseres svar på «los indignados».


FORTVILELSE: Greske ungdommer har gitt tydelig uttrykk for at de er misfornøyde med måten landet styres på. 

- Det føles umulig å finne jobb i Portugal nå. Det oppsiktsvekkende er at jeg fikk flere innkallinger til intervjuer da jeg søkte på jobber etter bachelorgraden min, enn jeg gjør i dag med en master og mer erfaring, forteller hun på telefon fra hovedstaden Lisboa.

 

Jobber gratis

Portugisiske Daeena er tydelig frustrert og lei av å snakke om temaet. De fleste av vennene hennes er også arbeidsledige, eller har fått midlertidige stillinger for en kort periode. I likhet med italienerne Ilenia og Raph prøver mange av dem å søke jobber i andre land hvor situasjonen er bedre. Ubetalte jobber er alternativet.

- Siden mange bedrifter og selskaper må kutte ned på utgiftene, tilbyr de kun jobb til folk som er villige til å jobbe for en liten slant eller helt gratis. Som frivillig eller praktikant må du også være villig til å jobbe veldig hardt, ha lite fritid og ingen penger. Men hvor lenge kan vi holde på sånn? spør Daeena.

Italienerne Raph og Ilenia kjenner også flere som har måttet ty til ubetalte jobber. Unge velutdannede går fra internship til internship.

- Det siste året har det til og med blitt vanskelig å få jobbe gratis. Det handler ikke om hva du kan. Du er nødt til å kjenne noen eller ha en rik far dersom du skal få napp, mener Raph.

- Når jeg tenker meg om kjenner jeg faktisk ingen som har jobb. Alle vennene våre studerer og bor hjemme hos foreldrene, som om de fortsatt er 18 år, sier Ilenia.

- Vel, jeg kjenner faktisk en som jobber. Men han kommer fra en rik familie med mange kontakter, fortsetter Raph og smiler oppgitt.

DEMONSTRASJONER: I Hellas har streiker, opprør og demonstrasjoner fra fortvilte innbyggere skapt stor bekymring i hele Europa. Landet er svært hardt rammet, og fremtiden er uviss. Ungdomsledigheten er oppe i 43,5 prosent. Bildet er tatt under en studentdemonstrasjon i Athen i 2011. Foto: odysseasgp

 

Bedre i Norge?

Ehling minner om at utviklingen i eurolandene også påvirker Norge, og at lav økonomisk vekst i Europa også går utover norsk økonomisk vekst.

- På overflaten kan det se ut som norske banker til en viss grad opererer uavhengig av hva som skjer i eurolandene, men også disse bankene kan ha noen skjeletter i skapet.

- Hvordan kan dette komme til å påvirke studenter og nyutdannede i Norge?


PAUL EHLING, professor i økonomi ved Handelshøyskolen BI.  

- Jeg tror ikke at norske studenter vil bli direkte påvirket av den pågående krisen i nær fremtid. Nyutdannede kan nok oppleve vanskeligheter med å få jobb, men ikke på samme måte som nyutdannede i EU-landene. Jeg tror også det er mulig at det å studere i Norge vil bli mer attraktivt for utenlandske studenter, sier Ehling.

Italienske Ilenia har selv begynt på mastergraden sin i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun og Raph ønsker å bli værende i Norge. De merker tydelig forskjellen mellom hjemlandet og Norge.

- Både jobbmessig og politisk er det bedre i Norge. Sosialdemokratiet skinner gjennom, det er mindre forskjeller mellom rik og fattig og bedre likestilling for kvinner. Selv er jeg musiker, og er i en vanskelig bransje, men her ser jeg en slags åpen dør mot noe mer, sier Raph, som ved siden av musikerlivet livnærer seg som privatkokk.

 

Håp i sikte

Dyster utsikt til tross - de unge søreuropeerne vi snakker med har likevel et håp i sikte. Læreren Nantina har selv god innsikt i økonomi gjennom utdanningen sin, og beholder troen på at situasjonen vil bli bedre for Hellas.

- Vi trenger tid og investeringer. Jeg tror den beste måten å komme gjennom denne krisen på, er at det europeiske samfunnet investerer i gresk produksjon, mener hun.

- Jeg ønsker bare å få jobbe med noe jeg liker, og tjene nok penger til livets opphold. Og jeg ønsker ekte demokrati i Europa, sier Daeena.

- Vi elsker jo landet vårt, og er stolte av endringene som har skjedd denne høsten, avslutter Ilenia og Raph.

Professor Paul Ehling tror euroen mest sannsynlig vil overleve. 

- Men landene vil møte lav vekst i tiden fremover, sier han.  

 

Fire unge om eurokrisen
- Hvordan påvirkes du av den økonomiske situasjonen?

 


CHIARA CAIELLA.

Florent (25), Paris. Jobber som konsulent, master i offentlig administrasjon og ledelse.

- Jeg føler jeg har dårligere sjanser for å finne en ny jobb enn jeg hadde for to år siden. Siden det er vanskeligere å få ny jobb, velger jeg å bli i en jobb jeg egentlig ikke liker. Jeg må jo få betalt husleia mi.
 

Chiara Caiella (24), Napoli, Italia. Studerer litteratur og filosofi.

- Jeg holder på å avslutte studiene nå. Mine ønsker om et bedre liv og en god jobb har blitt ødelagt av hele situasjonen i Italia nå. Foreldrene mine er bekymret, og er redde for at det samme vil skje med meg som med søsteren min. Hun har heller ikke funnet seg en relevant jobb enda.


Imane (25), fra Marokko, bor i Paris. Utdannet ingeniør, snart ferdig siviløkonom.

- Som følge av den økonomiske krisen har franske myndigheter redusert tallet på arbeidstillatelser for ikke-europeiske søkere betraktelig. Selv med gode resultater fra en velkjent handelshøgskole, risikerer jeg å ikke få lov til å jobbe her når jeg er ferdig med studiet. Frankrike står ikke lenger for sitt motto ”frihet, likhet, brorskap”...


Florence Huron (25), Paris. Nyutdannet ingeniør, koordinator for et europeisk prosjekt for bærekraftig utvikling.

- Da jeg begynte på ingeniørstudiet ble vi forsikret om at ingeniører ikke ville ha problemer med å finne jobb. Virkeligheten jeg møtte fem år senere var svært annerledes. Selv med fem års høyere utdanning er det svært få jobbtilbud i Frankrike for nyutdannede, og lønningene er lave.

 

Reportasjen ble først publisert i Campus #1 2012