Det blir stadig mer populært å ta et såkalt «friår» etter videregående skole. Fler og fler reiser på folkehøgskole, i militæret eller på backpacking. Det er derfor lett å se seg blind på at det faktisk finnes flere muligheter. Uansett om du er 18 eller 40, så er det ikke for sent å prøve noe nytt. I denne serien av alternative friår vil du kunne se at det er mulig å lære mer fra livets skole. Fellesnevneren er at ingen angrer på utbyttet av et år utenom det vanlige.
Et heftig og billig alternativ til folkehøgskole
I et land langt, langt ifra Norges grenser er det lett å glemme hva som er av bekymringer her hjemme. Det er så mange nye problemstillinger som dukker opp i stedet. Dette fikk Selma kjenne på, da hun for fem år siden bodde i Malawi, og jobbet med de lokale ungdommene, som var med å sette hverdagen i et nytt perspektiv.
MOVE er en musiker- og arrangørutveksling finansiert av NOREC (før: Fredskorpset), og er et samarbeid mellom Norge, Brasil, Mosambiq og Malawi. Selma har alltid vært glad i musikk, og etter tre år på musikklinjen var det liten tvil om hva målet var å studere videre. Likevel var det fristende med ett års pause, og da ville hun langt vekk fra Norge, for å oppleve noe nytt. Da hun reiste ut med MOVE slo hun to fluer i en smekk og fikk jobbe med det hun liker aller best, på en veldig annerledes arena.
Mange nye inntrykk i starten
Når man flytter til et nytt sted følger det naturlig nok med en del forandringer og nye møter.
Den første tiden i Malawi ble for Selma derfor mye brukt på å bli kjent med lokalsamfunnet og de som bodde der.
– Vi måtte blant annet håndhilse på den lokale politimesteren, det lokale legekontoret og høvdingene for området vi skulle bo i.
Selma forteller at det var viktig å informere nabolaget om hvem de nye deltakerne i MOVE var. For å bli godt tatt imot av nabolaget var det også en fordel å jobbe med språket, da mange ikke snakket engelsk. Heldigvis fikk hun god bruk for språkkurset hun tok i starten av oppholdet. Språket Chichewa måtte brukes hele tiden.
Spilte med de lokale ungdommene
Gjennom året i Malawi fikk Selma blant annet jobbe med ungdom i fengsel og var med på blant annet skrivekurs, bandøvinger og dramaøkter. Hun var også med å drifte et bandrom der ungdommer kunne komme innom å spille ulike instrumenter.
LES OGSÅ: Simen gikk Norge på langs i 190 dager
– Dette var kjempe gøy! Vi jammet, laget låter, og byttet på å spille instrumenter.
Sammen laget de også en festival, i byen Nkhotakota, tre timer nord for hovedstaden. Der ble det avholdt workshop i tradisjonell i samarbeid med den lokale dansegruppa. I tillegg kom det artister fra hele Malawi for å spille.
En av de Malawiske artistene reiste faktisk senere til Norge, etter å ha spilt mye med Selma. Der fikk han gå på Trøndertun Folkehøgskole og hadde praksis på ulike festivaler i Trondheim, under samme opplegg som hun fikk i hans hjemland.
Ikke bare rene toner
Mange måneder alene, i et fremmed land, er ikke bare lett for en jente på 18 år. Hjemlengselen traff også Selma, fordi det var vanskelig å være så langt borte hjemmefra. Særlig var nye former for utfordringer slitsomt, blant annet at det var så vanskelig å bevege seg rundt om kvelden, fordi det ikke var trygt å gå i mørket.
LES OGSÅ: Alternative friår – Eilert seilte over Atlanterhavet
– Jeg hadde noen tanker om hva jeg skulle gjøre under prosjektet i Malawi, men det er umulig å forutsi hvordan reaksjonene på hverdagen vil bli. Det er heller ikke mulig å forberede seg noe særlig, fordi alle takler det helt forskjellig.
Selv om det var slitsomt til tider angrer hun ikke, og Selma mener at oppholdet i Malawi er noe av det morsomste, fineste og tøffeste hun har opplevd.
Trodde hun var læreren, endte opp som elev
Som en av de yngste blant de frivillige arbeiderne til MOVE fikk Selma kjenne på det å føle seg uerfaren. Gjennom prosjektene hun var med på fikk hun møte mange spennende mennesker, både internasjonale og lokale, i yrker som leger, statsvitere, skomakere, kokker, ledere og så videre.
LES OGSÅ: Ønsker du å ta en pause fra studiene? Les dette først
– På en side skulle jeg ønske jeg var litt eldre da jeg dro, fordi jeg følte jeg kunne gjennomført mer om jeg hadde mer erfaring. På en annen side var jeg som ung veldig påvirkelig og åpen.
Denne innstillingen gjorde at hun lærte mer enn hun forventet. Rollene ble i grunn byttet om.
– Før jeg dro trodde jeg at det var jeg som skulle lære bort ting om musikk. Etterhvert så jeg derimot at det var jo jeg som skulle lære fra andre.
Vanskeligst å komme hjem
Noe av det vanskeligste med reisen til Malawi var å komme hjem igjen til Norge. Selma forteller om frustrasjonen rundt at ingen hadde tid til å høre, eller mulighet til å skjønne, hva hun hadde opplevd. Det var mye bakgrunnsinformasjon som måtte til, for å skjønne hvordan det er å bo i et så annerledes land.
LES OGSÅ: Alternative friår – Thea hjelper unge mødre å føde i u-land
– Tilbake i Norge synes jeg alle prata om uinteressante, overfladiske ting. Problemene var så uviktige og små, som tregt internett, forsinka tog, dårlig vær, kø, piggdekkavgift og så videre. Det slo meg rett i fleisen hvor mye vi tar for gitt.
Likevel er Selma nøye på å forklare at hun ikke er noe bedre enn alle andre. En uke senere følte hun seg akkurat som før hun dro, og glemte fort å sette pris på ubegrenset tilgang på strøm, drikkevann i springen, arbeidsrettigheter, godt helsevern, kollektivtransport og å kunne ferdes trygt, ute i mørket. Den største forskjellen var bare at hun nå hadde fått et nytt perspektiv, som hun ønsket å huske på, og gjerne prøve å dele med andre.
LES OGSÅ: Disse vaksinene må du ta når du skal utenlands
Stresser mindre med å bli ferdig med studier
Selma, som er en ivrig musiker selv, brukte også mye av tiden i Malawi på å øve selv på sitt hovedinstrument, fele. Målet var å begynne på Musikkhøgskolen, der hun begynte etter reisen. I dag er det fem år siden hun bodde i Malawi, og er nå inne i sitt siste semester på en bachelor i folkemusikk.
Hva hun vil fremover er vanskelig å si, men hun føler ikke lenger på dårlig tid. Alle mulighetene har forsider og baksider. I det ene øyeblikket vil hun jobbe som musiker, i det neste lurer hun på hvordan det er å jobbe med ambulanse. Eller som keramiker.
– Men man kan jo faktisk bli hva som helst, og man kan alltid ombestemme seg.
LES OGSÅ: Alternative friår – Daria reiste på misjonering til Ukraina
Uansett vil hun gjerne fortsette å oppleve noe nytt, og reise ser hun alltid muligheten til å presse inn i hverdagen. Det er noe hun også anbefaler varmt til andre.
– Jeg skulle ønske alle måtte på utveksling på ett eller annet sted i løpet av livet.
Hun mener man kan lære mye hvis man bare får noen nye perspektiver på ting. I tillegg kan Selma forsikre om at selv om det kan være tøft og kjipt i perioder, og du er redd for å gå glipp av mye, så vil alt være som før når du til slutt kommer hjem igjen.
