|
Med flybilletter til 300 kroner ned, og 213 kroner opp, klarte flyselskapet Norwegian lett å få oss på glid. Et lite klikk unna på finn.no dukket også en flott nyoppusset leilighet opp. Et norsktsjekkisk par tilbød oss å leie den for 8000 kroner i måneden, inkludert strøm og trådløst internett, noe som ble en grei deal for fire stykker. Januar ble måneden å reise på, siden Lånekassen er ekstra snill akkurat da. Praha er allikevel en by som kan lokke en hver student eller gjerrig pensjonist ned når som helst, på grunn av dens vennlige prisnivå. Ikke minst på øl, som sjelden koster mer enn 7 kroner ute. Deilig å kunne drikke seg full ute for en 50 lapp.
Leiligheten vår ligger i utkanten av gamlebyen, bedre kjent som Stare Mesto. Her har vi innlosjert oss i et område ganske avskjermet for turister, karlsbroer, slott og “dyre” restauranter. Området heter Zizcov, og er et rolig og koselig område, med mange barer og cafeèr. Like bak oss ruver et
Gradestokken kryper ned til minus 15 mens vi er her, og jeg som trodde jeg skulle komme unna den bitende Innlandskulda. Her er det faktisk verre, termen bitende kulde har fått en helt ny betydning. Men solen skinner rett som det er, og med en haug av klesbutikker i byens handlegate Nà Prikope, er kulden alltid en unnskyldning for å gå inn å kjøpe et ekstra par votter. Dette har derimot endt med et ekstra par handleposer.
Turister
Våres første dager i byen preges av turisme. Vi tar kameraet fatt, og begynner å traske. Tbanen og trikken i Praha er veldig effektive transportmidler, og en enkeltreise koster cirka fire norske kroner. Månedskort var det verre med, da dette kunne bare kjøpes på enkelte tbanestasjoner, og i tillegg måtte man ta passbilde og fylle ut masse papirer. Og da vi fikk klemt oss sammen i passbildeautomaten, måtte vi etter 20 minutters venting på bildene innse at automaten var ødelagt. Vi ender opp med et 15 dagers kort, til cirka 90 norske kroner.
LES OGSÅ: Reis og opplev pensum: Island
I en by kjent for sitt mangfold av turister, blir jeg noe overasket (og lettet) over det mindretall av turister på Gamletorget, eller Old town square. De få vi ser står hutrende med hvert sitt kamera og glaner på de 12 apostlene som kommer ut av det astronomiske uret. Den berømte Karlsbroen, som undertegnende danset over sent på natten i forrige sommer, er som veldig mange andre byggverk i Praha; Veldig gammel og uberørt av bomber fra annen verdenskrig. Broen har derimot fått gjenomgå et par heavy flommer opp gjennom århundrene, og har vært på randen av bli helt ødelagt. Men den har alltid blitt lappet sammen, og er i dag et av de mest populære turistattraksjonene i Praha, og kanskje i hele Europa. Bare et fåtall av turister står på broen denne dagen, og skuer utover vinter-Praha, der den skinner i et fantastisk og eventyrlig vinterlys. Uten jazzbandene, kunstnerne og malerne. Vi passerer kun et par «juggel»smykkeselgerene. I Praha er suvenirene dominert av krystall, og annet nips. Det er ikke den type ting du tar med deg for å freshe opp hybelen. Andre rare ting man kan kjøpe med seg hjem er absint (hold deg langt unna, det er grønt og blir tatt som dop i tollen), og marionetter.
LES OGSÅ: 10 ting du ikke visste om Tokyo
For meg er ikke tsjekkerne alltid assosiert med vennlighet, og dette er litt merkelig. Hvor kommer all denne aggresjonen fra? Må jeg tilbake til kommunismen for å finne svar? De ansatte i servicebransjen himler ofte med øynene når du spør dem om noe, for mange av dem snakker ikke engelsk. Da en av oss glemmer å lukke døra som går inn til toalettdøra på en pub, får hun høre det. En stusselig dame som ikke jobber der en gang, reiser seg opp og sier høyt: “Unnskyld meg, men du glemte å lukke døra!!!”. Jeg unnskylder meg på tsjekkisk, et stille “pardon”, og blir lettere forfjamset av dette ubegrunnede raserianfallet. Hun setter seg tilbake og begynner å himle med øynene til venninnene sine. Kjære vene, hvorfor så sint? Det er jo bare en dør. Da dette ved et uhell skjer for andre gang, reiser hun seg fort opp, og smeller inn døra med all sin kraft og setter seg fort tilbake. Dama er på randen av et sammenbrudd. Vi konkluderer med at hun reagerte fordi hun fikk lys i ansiktet. Vi tar det med et smil. Et noe sjokkert et. Men etter hvert som dagene går, og vi har lært oss noen tsjekkiske fraser og ord, går (enveis) kommunikasjonen litt bedre. De smiler i alle fall, selv om vi kanskje uttaler ordene feil. For det er ikke bare bare å lære seg Tsjekkisk. Det er et merkelig, men rikt slavisk språk,
LES OGSÅ: Interrail - Europa på skinner
med ørten tødler, apostrofer og små rundinger over bokstavene. Ord uttales forskjellig ettersom hvilken tid det er på døgnet, og om du er jente eller gutt. Det er altså bare å kaste ordboken, for der står det ingenting om de overnevnte reglene. Det er bedre å bare lytte på hva andre tsjekkere sier, og å prate selv.
LES OGSÅ: Couchsurfing - opplev verden som sofasurfer!
Heldigvis var dette bare en dårlig start. For det skulle vise seg at Prahas uteliv har fantastisk mye annet å by på. Alt fra de mørkeste og innrøyka bulene til gigantiske klubber, jazzklubber, og store og små barer, noen med DJ. Det ligger også små vannhull på omtrent hvert eneste hjørne. Uansett hvor man drar er i alle fall ølen billig. Rundt hjørnet for der vi bor ligger det et ganske populært utested som består av to barer og en konserthall. Her henger det unge tsjekkere, mest kunstnerne og studenter. I vår andre uke holder den norske elektronika bandet Biosphere konsert, noe vi fikk med oss for 50 lappen. Stedet blir tidlig stamstedet vårt, og på Akropolis som stedet heter, er det flere enn oss som er stamgjester. Vi blir liksom en gjeng med stamgjester fra forskjellige kanter av verden.
LES OGSÅ: Reis og opplev pensum: Cuba
En annen morsom ting å få med seg er 80-90 talls parties. Etter å ha kommet litt sent til en jazzkonsert (konserten var tidlig ferdig fordi et seniorband spilte og de måtte legge seg tidlig), drar vi til musikklubben Lucerna. Der det var annonsert et digert 80 og 90-talls party. Dette er veldig populært i denne byen, og står stadig annonsert i The Prague Post, Prahas engelskspråklige avis for alle bosatte og gjennomreisende utlendinger. I en diger sal med cirka 700 dansende mennesker, og storskjerm som viser alle musikkvideoene til gamle slagere, danser vi sammen med glade tjekkere til gode minner fra barndommen og ungdomstiden.
LES OGSÅ: Sommerjobb i utlandet - Dette trenger du å vite
Popelka
Praha er en kulturell by, som også er noe vi må utnytte oss av når vi først er her. Teatre, konserter, operaer og ballettforestillinger finnes det mye av, og det koster lite i forhold til i Norge. Vi bestemte oss derfor tidlig for å hoppe i finstasen å gå til Prahas statsopera. I programmet var det mye å velge mellom, noe som var vanskelig for noen som aldri har satt sine føtter inn i en operasal før. Valget falt på det velkjente og kjære navnet Popelka, eller Askepott. (Askepott er altså Popelka på tsjekkisk, husk det til neste jul). Dette er en ballettforestilling, med tsjekkisk instruktør og dansere. En billett koster ca 150 norske kroner, noe som er helt vilt billig i forhold til norske «operapriser». Og det var verdt hver krone. Bare å være i en opera var flott i seg selv. Alle burde før eller siden få en smak av Praha, så drass med deg pensumbøkene hvis det blir nødvendig. Estetikken og atmosfæren inspirerer til ubegrenset mengder med kreativitet, og ro i den stressede studiesjelen. Her kan man lett skape en følelse av å «leve livet». Det er best å dra tidlig på våren eller sent på høsten, utenom blir det ekstremt fullt med turister her. Personlig skulle jeg ønske at jeg aldri slapp å reise herifra.
LES OGSÅ: Alternative friår – Kristine tok to årsstudium på ett år
| FAKTA OM PRAHA |
|
Land: Tsjekkia Innbyggere: Cirka 1,2 millioner Myntenhet: Koruna
Fly billig med f.eks. Norwegian: Fra 296,- en vei. Lei leilighet: www. happyhouserentals.com (både kort- og langtidsleie)
|
|
|
|
Denne artikkelen er levert av studentavisa ProfHiL ved Høgskolen i Lillehammer. Gå til ProfHiLs nettsider! |
