(StudentTorget.no): 

 

Her har vi samlet sammen en rekke (u)nyttige fakta om 17. mai, som du kan glede eller irritere dine venner med, når champagnefaktoren begynner å bli litt høy utpå kvelden.

 

17. mai er Norges nasjonaldag, og kalles også grunnlovsdagen. Det sies ofte at grunnloven ble skrevet den 17. mai, men den ble faktisk vedtatt den 16. mai av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Dagen etter, den 17. mai, ble grunnloven datert og signert, og Christian Frederik ble valg til konge av Norge.  

 

At Eidsvollsmennene bare var en gjeng med gamle gubber er en myte. Forsamlingen bestod av 112 menn, og den yngste, offiser Thomas Konow (1796-1881), var bare 17 år gammel. Etter Eidsvoll gjorde han karriere i marinen. De eldste av Eidsvollsmennene var 60 år, og gjennomsnittsalderen blant mennene lå på litt over 40 år. 

 

Selv om vi fikk vår egen grunnlov i 1814, ble vi værende i union med Sverige i hele 91 år til – frem til 1905. Grunnloven vår er forresten én av verdens korteste, og de tre gangene den har blitt omskrevet, ble ikke de korrekte reglene for omskrivninger fulgt engang.

 

Har du noen gang lurt på hvor det faktiske dokumentet med grunnloven fra 1814 er i dag? Det er inne i Stortingsbygningen, godt gjemt og sikret.

 

17. mai er offisiell flaggdag og høytidsdag, og vi har alltid fri fra jobb eller skole når det er 17. mai. Mange arrangementer holdes denne dagen på på skolene, og på barneskolene er det ofte mye liv, med is, brus, pølser, sekkeløp, og andre spill og aktiviteter. Også på universitetene er det ofte arrangementer på 17. mai. 

 

Dette er den dagen i året hvor nordmenn er mest opptatt av været. Faktisk så mye at vi nistirrer på væroppdateringen flere uker i forkant, og værdamene utnytter sjansen til litt ekstra «facetime» hver morgen, med en ekstra lang analyse om hvordan værutsiktene blir. Selv om dette er 2020, er det fortsatt ikke mulig å ha full kontroll på værgudene – så ha alltid vindjakke, ullgenser, paraply og regnstøvler med, i tillegg til finstasen og solbrillene, hvis du skal ut.

 

Vi har feiret 17. mai på storslagent vis helt siden slutten av 1800-tallet. Faktisk feirer vi med såpass pomp og prakt, at det vel kan sies at svenskene blir grønne (eller gule og blå) av misunnelse? Det er dessuten mer vanlig med store millitærparader på nasjonaldagen i andre land, så vår tradisjon med barnetog gjør virkelig 17. mai til barnas dag.

 

Forfatter og samfunnsdebattant Henrik Wergeland forbindes ofte med 17. mai, og det er på grunn av han at vi feirer like mye som vi gjør i dag. Hans taler og dikt var sentrale for å få i gang en nasjonal feiring i Norge. Dagen ble ikke offisielt regnet som nasjonaldag før i 1836, og Wergeland var helt sentral for dette, da han jobbet iherdig for å gjøre 17. mai til en festdag for alle. Han står også bak 17. mai-sangen «Vi ere en Nation, vi med», som mange har sunget på skolen. 

 

Nasjonalsangen til Norge heter «Ja, vi elsker dette landet», men visste du at den ikke offisielt ble vedtatt som nasjonalsang før 11. desember 2019? Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og melodien av Rikard Nordraak. Endelig utgave av sangen var ferdigstilt i 1869, og har totalt åtte vers. Sangen synges på 17. mai, og i andre offisielle sammenhenger, blant annet på fortballkamper, og andre sportslige arrangementer.

 

Barnetoget er høydepunktet på 17. mai for mange av oss. Det er noe av det første vi tenker på når vi hører 17. mai, og 17. mai beskrives ofte som «barnas dag». Barnetoget i Oslo er det aller største og meste kjente, og over 100 skoler deltar årlig i barnetoget her. Det første barnetoget fant sted i 1870, gikk fra festningen til slottet i Oslo, og omtrent 1200 gutter deltok i toget. Det ble arrangert av skolebestyrer Peter Qvam fra Oslo, som var venn av Bjørnstjerne Bjørnson, som underviste ved samme skole. I år er det besluttet å avlyse årets barnetog i Oslo, grunnet koronaviruset, og vil vil måtte feire 17. mai på en anerledes måte i år.

 

Korps er en viktig del av 17. mai-feiringen, og korpsspilling er faktisk en av de mest populære fritidsaktivitetene i dette landet. Hele 70.000 mennesker spiller i korps i Norge i dag. Dette utgjør cirka to prosent av befolkningen.

 

Kongefamilien er fast inventar på slottsbalkongen, og må ha godt trente håndledd for å kunne stå og vinke til alle barna i barnetoget i så mange timer. Faktisk er kongefamilien så trofaste til denne tradisjonen, at siden 1906 har det bare vært noen få tilfeller hvor de ikke har vinket til smårollingene med iskremskjegg og ketchupflekker på finstasen sin. Dette var i 1910, da Dronning Mauds far, Kong Edward VII, ble begravet, i krigsårene 1940-1945, og i 2020, grunnet koronapandemien. 

 

Vi er glade i å feire 17. mai, men visste du at det har vært forbudt å feire 17. mai i Norge tidligere? Under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, fra 1940 til 1945, var det forbudt å gå i 17. mai-tog, med norske flagg, og å kle seg i fargene til det norske flagget.  

 

17. mai er dagen hvor vi får lov til å spise så mye is og pølser vi orker – i alle fall til vi klarer å slå vår egen rekord fra året før. Derfor er det ikke overraskende at 17. mai er den dagen i året hvor det spises mest is. Faktisk dytter de fleste av oss ned mellom 5 og 10 ganger så mye is som vi ellers ville gjort på en vanlig vårdag. Jo bedre vær, jo flere is blir det. Hvor mange liter is som blir fortært blant nordmenn på denne dagen, er en godt bevart hemmelighet blant isprodusentene, men Krone-is virker å være favoritten blant store og små. Denne finnes nå også i vegansk/melkefri variant, for dem som skulle ønske det. 

 

Pølser er den andre store mattradisjonen på nasjonaldagen. I løpet av ett år spiser vi nesten 40.000 tonn pølser. En av høysesongene for pølsespising i Norge er de to ukene som fører opp mot 17. mai. I gjennomsnitt går det ned tre pølser på høykant denne dagen, og favoritten er grillpølser.

 

Ingen 17. mai uten masse godt å spise og drikke! Dette er virkelig kakenes dag, og mange bruker flere timer på kjøkkenet for å lage alskens godsaker. I tillegg er nordmenns (u)offisielle festkake denne dagen ikke norsk engang! Pavlova heter den deilige desserten, som består av krem, marengs, vaniljekrem, frukt og/eller bær. Retten er oppkalt etter den russiske ballettdanseren Anna Pavlova, og er faktisk New Zealands nasjonalkake. Forvirret? Oppskriften finner du i alle fall her.

 

Kilder
Mardal, Magnus A.; Tvedt, Knut Are; Scott, Ida: 17. mai i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. mai 2020 fra https://snl.no/17._mai
Arntzen, Jon Gunnar: Ja, vi elsker dette landet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. mai 2020 fra https://snl.no/Ja,_vi_elsker_dette_landet

 

Klikk her for å se alle studentrabatter i Norge