Pål Johan Karlsen har en master i psykologi fra New York University og doktorgraden fra Universitetet i Oslo. God hukommelse har han imidlertid ikke, påstår han. Muligens av den grunn la han hjernen i bløt og kom opp med verket «Hva er hukommelse».

Før vi glemmer det, Pål – hva skjer egentlig når man glemmer enkeltepisoder etter bløte lørdagskvelder?

- Hehe, alkohol og god husk hører ikke så godt sammen, nei. For at minner skal etableres i langtidshukommelsen, må de konsolideres over tid. Det ser ut til at overdrevent alkoholinntak svekker konsolideringsprosessen, og dermed sitter minnene litt løsere. Dessuten svekker alkoholen oppmerksomheten, noe som gjør at vi legger merke til mindre av det som skjer rundt oss – det også fører til at færre ting overføres til hukommelsen. Så vær forsiktig med alkoholinntaket før eksamen. Under alkoholpåvirkning er det imidlertid lettere å huske tidligere festminner enn ellers. Det har å gjøre med at bevissthetstilstanden ligner.


Går det an å si noe om hva slags episoder som oftest går i glemmeboken?

 - Vi glemmer først og fremst de episodene som ikke har konsekvenser for oss, verken positive eller negative. Når alt er ved «det normale», og hendelsene er følelesmessig nøytrale. Du har trolig allerede halvveis glemt hva du spiste til middag i forrige uke. Men hadde du blitt matforgiftet en av dagene, ville du husket matinntaket i mye større detalj.

Hva lagrer seg lettest – ting vi ønsker å huske, eller ting vi helst vil glemme?

 - Det er et godt spørsmål. Problemet med pinlige eller ubehagelige opplevelser vi helst vil glemme, er at vi gjerne kverner på dem, grubler over dem. Det hjelper oss å bearbeide hendelsene og får oss trolig til å stille bedre forberedt i lignende situasjoner senere. For mye grubling kan likevel virke forstyrrende og øker sjansen for at vi ikke greier å legge episoden bak oss. Det blir som med setningen «ikke tenk på en rosa elefant». Kanskje vi husker episoden så godt fordi vi ubevisst ønsker å huske at vi ikke skal oppføre oss på samme måte neste gang? Det vi bruker mye tid på, lagrer seg best.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med sosiologi og teoritunge fag?


Hvorfor?

- Det er faktisk litt uklart hvorfor. Men en av de aller enkleste lovene i psykologien går slik: Jo mer tid du bruker, desto mer husker du. Det er trolig fordi du rekker å bearbeide informasjonen bedre, dermed etablerer det seg sterkere, rikere og mer organiserte hukommelsesspor som er lettere å finne tilbake til senere. Samtidig er det lurt å spre læringen ut over tid. Har du åtte timer til rådighet, ikke bruk dem opp i en fei. Unngå skippertak. Del dem opp i for eksempel fire økter på to timer. Spredt læring fører til bedre læring.

Hva styrer hva slags ting vi legger oss på minnet?

- Det er utrolig mange faktorer som påvirker hukommelsen. Blant annet personlige interesser, hvor dramatisk eller følelsesmessig hendelsen eller informasjonen er, hvor oppmerksom eller distrahert du er, hvor grundig du bearbeider informasjonen, hvor særegen – og minneverdig – informasjonen er, og hvor lett du greier å koble den til noe du kan fra før.

Hvorfor fattet du interesse for dette emnet?

- Det er et vanskelig spørsmål! Av minst to grunner – fordi jeg er så glemsk, og fordi etterpåklokskapen i så stor grad påvirker hvordan vi husker tilbake i tid. Jeg har alltid vært en nysgjerrig type. Til tider irriterende nysgjerrig, ifølge familiemedlemmer. Jeg ble tidlig interessert i psykologi, hvorfor folk er som de er og gjør som de gjør. Da jeg begynte på profesjonsstudiet i Oslo, kom jeg veldig godt overens med en av professorene på førstesemesteret. Han heter Arild Lian og underviste i kognitiv psykologi, som handler om menneskets fundamentale erkjennelsesprosesser. Arild tok godt vare på meg, og vi hadde fantastiske samtaler på kontoret hans. Jeg ble vitenskapelig assistent og hjalp han med forskning. Vi ble enige om å kombinere forskning på språk og hukommelse, og  fant ut at studier av arbeidshukommelse, særlig den fonologiske løkken, ga oss mulighet til det. Den fonologiske løkken lagrer språklyder, og kapasiteten varierer enormt fra person til person. Vi bruker den fonologiske løkken når vi skal huske et nytt telefonnummer lenge nok til at vi rekker å slå det. Den fonologiske løkken ser også ut til å være viktig for språktilegnelsen.

LES OGSÅ: Ex.phil-eksamen rundt hjørnet? Les stipendiaters tips til å forstå faget!


Hvordan får man bedre husk?


 - Første regel er rett og slett å bruke mer tid. Det gjelder å terpe, repetere og gjenta. Dernest er det viktig å bearbeide informasjonen grundig. I tillegg må du jobbe med hvordan du skal få tilgang til informasjonen senere, og slik bestemme deg for hva som skal til for å utløse minnet i framtiden.

Finnes det enkle teknikker for dette?

- Ja, det gjør for så vidt det. Grunnpremissene er jo enkle. Jo mer tid du bruker på innlæring, desto lettere er det å hente ut informasjon siden. Men læring krever anstrengelse. Jo mer anstrengelse, desto mer læring. Samtidig er det stor forskjell på hukommelsen til folk. Noen ser ut til å huske bedre selv om de anstrenger seg mindre. Noen er kanskje født med spesielt god hukommelse, men det kan også tenkes at de er bedre til å strukturere informasjonen. Det er viktig å koble den sammen til noe som gir mening.

LES OGSÅ: Slik kommer du deg helskinnet gjennom første semester!

I hvor stor grad er hukommelsen viljestyrt?

 - Hukommelsen er nok veldig automatisert. Når noe først utløser et minne, skjer det mer eller mindre automatisk. Å gjenkalle informasjonen fra hukommelsen handler til en viss grad om å finne riktig «utløser» av minnet. Av og til funker det ikke; vi vet at vi kan svaret, har det «på tunga», men minnet er blokkert. Da må vi ta tiden til hjelp. Faren for blokkeringer reduseres hvis du bruker mer tid på øving. Blokkering og jernteppe inntreffer oftest for informasjon vi ikke bruker så ofte. Vi kan altså bruke viljen til å få hukommelsen til fungere bedre ved at vi bruker mer tid på det vi vil huske – altså ved øving og forberedelser. Bruker vi informasjonen aktivt, gjennom å snakke eller å skrive, lærer vi for eksempel bedre enn bare ved å lese. For å få det til, må vi bruke viljen vår.

LES OGSÅ: Akademisk ordliste - verktøy for akademisk skriving


Hvor store konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet kan man få om man jobber med å utvide hukommelsen?

 - Veldig store, vil jeg tro. For å gjøre karriere handler i stor grad om å være en person som lærer raskt, som lett setter seg inn i nye ting, og som er god til å håndtere store mengder komplisert informasjon. Det handler i stor grad om å være god på informasjonsbehandling. Og det er faktisk noe man lærer ved universiteter og høgskoler – å bli bedre på generell informasjonsbehandling, særlig abstrakt informasjon. Det er stor forskjell på folk – noen lærer med én gang, andre spør om de samme tingene hver gang de kommer over samme problem. Er du i sistnevnte kategori, bør du vurdere å gjøre notater når du får hjelp og øve deg på løsningen på egen hånd.

LES OGSÅ: Slik setter du opp en plan for semesteret

I hvor stor grad blir hukommelsen oversett i et karriereperspektiv?

 - Vi blir fort veldig travle, og da glemmer vi nok at det finnes enkle grep som kan bidra til å forbedre måten vi organiserer arbeidsdagen vår på. Det er lurt å skape gode påminnelser og bruke tid på forberedelser. Tren for eksempel på å lære navn. Vi treffer utrolig mange mennesker i arbeidslivet. De er viktige kontakter som vi bør pleie. Vi bør begynne med å få navn og tittel riktig.


Hvor godt er dette emnet kartlagt?

 - Vi er nok fortsatt bare i begynnelsen når det gjelder å kartlegge hvordan vi bruker hukommelsen vår, og hvordan den påvirker mennesker og samfunn. Hukommelsen gjør det mulig for miljøet å påvirke oss og forandre oss, på godt og vondt. Dermed oppstår store forskjeller fra arbeidsplass til arbeidsplass. Her gjenstår mye forskning.

LES OGSÅ: De beste eksamenstipsene

 

Hvor sterkt står ideen om at hukommelsen er noe vi ikke har noen makt over?

 - Den står nok relativt sterkt hos mange. Men selv om hukommelsen ikke skulle være noen «muskel» som man bare kan trene opp, så har vi mye å hente på å bruke det vi har av kapasitet på en mer selektiv måte. Hukommelsen er som en bank – du må ha satt noe inn for å kunne ta noe ut. Måten vi koder informasjonen inn på, bestemmer i stor grad om den lar seg hente ut siden.

Hvorfor har noen mennesker bedre hukommelse enn andre?

 - Det har i stor grad med arv og genetikk å gjøre, men altså også miljø og stimulering, og ikke minst egne valg og ens bruk av strategier. Strategier kan vi lære. Og vi kan velge å oppsøke mer stimulerende miljøer.

LES OGSÅ: Hvordan norsk edtech stepper opp for stengte skoler og universiteter


Hvor mye har alder å si?

 - Alderen har ganske mye å si. For eksempel kan de færreste huske stort fra de første tre levårene, en tilstand som kalles barndomsamnesi, eller aldersbestemt glemsel. Årsaken er trolig at hukommelsen ikke er tilstrekkelig utviklet i så ung alder til at episodiske minner setter seg for livet. Etter hvert som vi blir eldre, svekkes den episodiske hukommelsen. Den ser ut til å nå en topp i de tidlige tjueårene, i studietiden. Men samtidig øker de individuelle forskjellene med alder. En av årsakene er trolig at noen bruker hodet sitt mer enn andre og dermed kommer inn i en god sirkel. Jo mer informasjon du lagrer i hukommelsen, desto lettere setter ny informasjon seg. Det er en gunstig snøballeffekt.

LES OGSÅ: Skippertak - StudentTorgets skippertaksguide

Finnes det en «gullalder» for god hukommelse?

- Studietiden er nok en sann gullalder. Vi greier å håndtere store mengder informasjon veldig raskt. Men vi mister aldri evnen til å lære. Vi lærer kanskje litt langsommere med alder, men da får vi heller bruke litt ekstra tid.

Hva med livsstil – kan døgnrytme, matvaner og livsførsel påvirke hukommelsen?

 - Ja, livsstil påvirker hukommelsen, særlig på sikt. Det som er sunt for kroppen, er stort sett også sunt for hukommelsen.

Ah, nå kom jeg på noe: Fenomenet déjà vu er noe mange fascineres av og opplever. Hvordan oppstår egentlig dette?

 - Det finnes ca. 40 forskjellige kjente forklaringer på déjà vu. En av de mest populære i øyeblikket er at det skyldes en følelsesmessig feilmerking av inntrykk. Episodiske minner består av to sentrale bestanddeler – selve gjenopplevelsen og en følelse av familiaritet. Den siste komponenten gjør det mulig å skille gammelt og nytt, minne og opplevelse, noe som er nødvendig for dømmekraft og resonneringsevne. Hvis nervesignalet aldri stopper, og roper «ulv» i utide, virker alle opplevelser kjente – selv om minnet om den opprinnelige opplevelsen uteblir.

LES OGSÅ: Studieteknikk - 10 tips

Hva slags hendelser kommer oftest tilbake som et deja vu?

- Følelsen inntreffer spesielt under reiser. Da spiser og sover du kanskje dårligere enn normalt, er mer mottakelig for omgivelsene, og vet med relativ sikkerhet at du aldri har vært et sted før. Det er et bra utgangspunkt for déjà vu, som gjerne kommer under stress og utmattelse. Slott og borger er ideelle for å fremkalle følelsen.

Husk det!