Samtidig er bransjen under konstant trussel fra nettpiratene, som tilsynelatende enkelt nasker til seg ulike screenere i god tid før filmene når en kino nær deg. Kampen om tilskueren blir derfor stadig intensivert ettersom Ola og Kari Nordmann installerer heftigere hjemmekino-anlegg og raskere bredbåndslinje.

Riktig markedsføring vil derfor bli om mulig enda viktigere i 2009, og det gjøres til tider ganske så fatale grep for å synliggjøre elendige produksjoner som storfilmer du «ikke må gå glipp av», rett og slett for å lure deg. Slik stimulerer Hollywood og markedsføringsbransjen hverandre, og har gjort det siden tidenes morgen. Og med de tilleggsutfordringene som de i et senmoderne mediesamfunn står ovenfor, blir det desto viktigere å skille ut de filmene som kan være verdt å få med seg. Glem ikke at det er nettopp du som er den viktigste målgruppen for disse menneskene.

StudentTorget.no har derfor gått i tenkeboksen, og kommet ut igjen med en kort liste over filmer som lyder spennende i det kommende året. Listen er rangert kronologisk etter norske premieredatoer, og er plassert i ulike sjangre. Filmene er vurdert ut i fra tidligere filmografi, skuespillergalleri og handling.

 

Frost/Nixon. (premiere 13. februar)

Regi: Ron Howard
Sjanger: Historie, biografi, drama
Med: Frank Langella, Kevin Bacon, Sam Rockwell, Michael Sheen.


Handler om: En av tv-historiens største øyeblikk, hvor møtet mellom den australske tv-stjernen David Frost bestemmer seg for å finansiere sitt eget intervju med verdens minst populære mann Richard Milhous Nixon.

Relaterte filmer: JFK, Nixon.

Ryktet skal ha det til at «Den fantastiske historien om Benjamin Button» skal være rettmessig tildelt 13 Oscar-nominasjoner, og antakelig kommer til å sope inn en hel del av dem. Det gjelder derfor å holde tunga litt ekstra rett i munnen og tenke på det overnevnte markedsapparatene som faktisk er med og finansierer en tung og glamorøs prisutdeling som Oscar. Det er først og fremst et show preget av prangende overskrifter, dyre designerkjoler og de mest profilerte skuespillerne. Oscar-prisen er ikke dermed sagt en ensidig kvalitetsbetegnelse, det er mange gode filmer som ikke får plass på den røde løperen. Allikevel har prisutdelingen noe for seg, og blant annet har denne perlen av en film sneket seg inn i år, og det er nærmest paradoksalt at en film som handler om noe så lite publikumsvennlig som en amerikansk president faktisk kan nå toppen, igjen.

LES OGSÅ: Edy Poppy mener det må være nervepirrende å leve og skummelt og skrive


Årsaken er naturligvis skuespillerne, som består av en rekke anerkjente navn som alle mestrer sine roller med bravur. Men det mest interessante ved denne produksjonen er måten den evner å fortelle en ny bit av den fantastiske historien om Richard Nixon, og samtidig menneskeliggjøre han på en måte Oliver Stone kunne se lenge etter i sin filmatisering fra 1996. I disse dager hvor Obama´s popularitet har skutt til et nivå hvor han snart får en egen planet oppkalt etter seg, er dette en viktig film for å påminne tilskuerne om at selv den amerikanske presidenten i blant må ned i knestående.

 

Mammut. (premiere 20. februar)

LES OGSÅ: Jenny Skavlan: Jeg får kick av å føle mestring

Regi: Lukas Moodysson
Sjanger: Drama.
Med: Gael García Bernal, Michelle Williams, Thomas McCarthy.

Handler om: Utfordringene en velstående amerikansk familie får ved en klassereise til Thailand, hvor problemer tilknyttet globalisering og fattigdom får flere av de til å innse at livet kanskje ikke har gått helt som det skulle.

Relaterte filmer: House Of Sand And Fog, The Visitor, Babel.


Dette er en film som kan slå begge veier. Klarer Moodysson å overføre sin eksperimentelle stil og fokus på karakterbygging fra sine tidligere filmer «Ett Hål I Mitt Hjärta» eller «Lilja 4-Ever» har denne filmen mulighet til å bli en av de best reflekterte kommentarene på utfordringene et globalisert samfunn skaper. Sikter han seg derimot mer inn mot en tradisjonell fortellerstil, hvor melodramaet og sentimentaliteten får ta overhånd og drive historien fremover kan dette bli en gedigen katastrofe. Den sosio-realistiske rammen som har hvilt over skandinavisk (og kanskje spesielt Dansk) film de siste årene har sakte men sikker kvalt potensialet det gir å fortelle saktegående historier effektivt. Det blir litt som å gå å se «En folkefiende» på teater for tredje gang , det blir etter hvert meningsløst, uansett hvor ekspressivt det måtte fremstilles.

LES OGSÅ: Christian Ringnes - Om nøkkelen til suksess

I denne tradisjonen har Moodysson klart å være enestående og eksperimentell pioneer, som ved sin forrige film «Container» ble hyllet som en av Skandinavias arvtager etter Lars Von Trier. Evnen til å utfordre tilskueren på hva de forventer av 90-minutter med underholdning har en lang og god tradisjon i Sverige, og er en teknikk Moodysson behersker sammen med bl.a. Roy Andersson og Tomas Alfredson. Nå kan det imidlertid se ut til at Ruben Östlund har laget den beste Lukas Moodysson-filmen på lenge med «De ufrivillige», og det betyr antakelig at regissøren er på nytt nødt til å skifte ham- det blir derfor ekstra spennende å se hva han i fører seg denne gangen.

LES OGSÅ: Odd-Magnus Williamson fra Tina & Bettina og Kon-Tiki


 

Harry Potter og Halvblodsprinsen.. (premiere 17. juni)

Regi: David Yates
Sjanger: Eventyr/action
Med: Daniel Radcliffe, Emma Watson, Ruper Grint, Alan Rickman.

Relaterte filmer: Ringernes Herre, Merlin, Den Uendelige Historien.

Den britiske regissøren David Yates ser ut til å ha tatt over roret på filmatiseringen av de populære bøkene om Harry Potter, og det har han gjort med stor suksess. Fra å være halvskumle barnebøker, og julefilmer under Chris Colombus sitt virke på starten av 2000-tallet, har Harry Potter serien vokst seg eldre, akkurat som karakterene. Det gir rom for mer dysterhet, mørke og okkultisme, noe som også gjør Potter-serien til den suksessen den faktisk har vært.

LES OGSÅ: Aksel Hennie -

Denne som samtlige av sine forgjengere er baserte på bøkene av J.K. Rowling, og skal man stole på atter en filmatisering som vier romanen respekt, blir det nok ikke mye plass til lysglimt i denne heller. Det imponerende med Potter filmatiseringene er at de fortsetter å være troverdige gjengivelser av bøker som mange anser som umulig å gjengi på film, men som allikevel får en ekstra dimensjon for leserne. Med bøkene og filmene om Harry Potter har bok/film debatten fått en kandidat som kan slå i bordet med å være velfungerende, påtross av at smaken er som kjent varierende fra menneske til menneske.

LES OGSÅ: Sommerens koseligste musikkfestivaler


 

Inglorious Basterds. (Premiere 28. august)

Regi: Quentin Tarantino
Sjanger: Krig
Med: Brad Pitt, Diane Kruger, Eli Roth

Relaterte filmer: The Great Escape, Jacob´s Ladder, Apocalypse Nå.

Sakte men sikkert har Tarantino´s faste tilhengerskare forandret seg fra å bestå av obskure filmnerder med altfor høy internettoppkobling og seriøse fritidsproblemer til å bli mannen i gata. Og det er egentlig ikke fordi Tarantino selv har på noen som helst måte solgt seg ut, men fordi han kan dette med å underholde. Det mest nærliggende beviset for dette er vel det todelte hevneposet Kill Bill, hvor folk som neppe har noe lidenskapelig forhold til Akira Kurosawa flommet inn i kinosalene. Selv henger jeg meg på han som forlot salen i ekstremt sinne midtveis i andre del og ropte høylydt «drittfilm» før han stakk, og det er ikke til å benekte at Tarantino´s bidrag har hatt en fryktelig nedadgående spiral de siste årene.

LES OGSÅ: Teater Neuf setter opp egenproduserte teaterforestillinger

Men det virkelige spørsmålet en bør stille seg er om Tarantino noen gang har vært interessert i å lage kvalitetsfilm i det hele tatt. For enten det har vært honnør til blaxploitation eller western, har altså regissøren valgt å gjøre det på sin særegne måte. Og påtross av alle anklagene for grovt tyveri fra filmhistorien, klarer han jaggu å skape blest om nesten alt han gjør uansett. Hans neste film «Inglorious Basterds» er hans første forsøk på å lage en krigsfilm, og det må være den mest fruktbare ideen han har hatt på mange år. For ikke bare er det en sjanger som trenger fornyelse, men det er også en filmstil som gir Tarantino rom for å bedrive all sin bestialitet og banning åpenlyst uten at det skader manus i like stor grad som det gjorde med f. eks Grindhouse-prosjektet.

LES OGSÅ: Ray Kay - verdens ledende musikkvideoregissør


Foreløpig er det vanskelig å si hvilken veg dette vil ta, men uavhengig av utfallet vil du nok uansett ende opp på første rad da filmen får premiere.

 

Anti-Christ. (TBA: sommer 2009)

Regi: Lars Von Trier.
Sjanger: Grøsser
Med: Willem Dafoe, Charlotte Gainsbourg.

Relaterte filmer: Riget, The Strangers, Fredag den 13.

Det er ikke bare Tarantino som de senere årene har slitt med å ha gått fra å være en kultregissør til et masseomfavnet ikon. Også Von Trier har lenge slitt med å overgå sin kreativitet fra tidligere virke, og har ved flere anledning blitt beskyldt for å være tom for ideer. I tilfellet med hans siste film «Direktøren For Det Hele», kan det virke som om at de krasseste kritikerne hadde rett, den var et regelrett mageplask. Samtidig viste Von Trier i den lekne metafilmen «De Fem Benspænd» hvorfor han er en av danmarks fremste filmskapere gjennom tidene, og at denne mannen sannsynligvis har et par ess til i ermet før han gir seg.

LES OGSÅ: Iselin Nybø om studietiden: – Det var ikke noe alternativ å ikke lykkes

Nå har han startet arbeidet med produksjonen av noe så uvanlig som en grøsser. Og det i seg selv lover jo svært godt med tanke på arbeidet Von Trier gjorde med suksess-serien Riget. Von Trier er aller best når han får fritt utløp til å leke med konvensjonene innen sjangerfilm, og gjerne tilføre den et personlig tilsnitt av absurditet. De mest vellykkede filmene hans har også omhandlet forholdet mellom religion og menneskeheten, hvor regissøren har fremstått som en verdig arvtager til selveste Ingmar Bergman.

Anti-Christ ryktes å være et av de mest spennende prosjektene Von Trier har hatt på blokka på årevis, og tar for seg en familie som reiser til skogs for å bli utsatt for en rekke av overnaturlige pinsler. Det høres kanskje ikke ut som den mest originale settingen for en grøsser, men det er noe med danskenes evne til å pine ut de mest troverdige episoder av realitet i filmene sine, som gjør at dette kan bli et voldsomt comeback for den gamle ringreven Von Trier.

LES OGSÅ: Lavafilm - Westerdalsstudenter med eget produksjonsselskap

Andre potensielle høydepunkter:

-         Vals med Bashir (20. februar)
-         The International (27. februar)
-         The Hurt Locker (03. Juli)