Studentmagasinet Campus har spurt lederne i ungdomspartiene til de fem største partiene ved siste valg om hva de kan love deg som student.

 

1) Hvis ditt parti vinner valget, hva vil bli den viktigste endringen for studenter?

Martin Henriksen, AUF: Studenter vil legge merke til at studiefinansieringen økes fra 10 til 11 mnd. Dette vil innebære at det kun er i juli man ikke får studiefinansiering. Samtidig vil vi fortsette å indeksjustere studielånet. Samtidig er det viktig å huske på at mange studenter har en vanskelig bosituasjon. Derfor vil vi bygge minst 1000 studentboliger i året. Vi har også programfestet 50 prosent kollektivrabatt for studenter. 

Ove Vanebo, FpU: Vi vil i første omgang øke stipend og lån for å ta igjen etterslepet fra Bondevik 2-regjeringen, som dagens regjering ikke har kompensert for. Vi vil også heve grensen for hvor mye du kan tjene ved siden av studielånet til 200 000 kroner. Vi vil lage flere stipendiatstillinger og satse på forskningsbasert læring, og vise vise studentene hvordan de kan anvende kunnskapen – kommersialisere studieresultatene. For i år har vi foreslått å øke bevilgningene til høyskole- og universitetssektoren med 235 millioner.

Henrik Asheim, Unge Høyre: Vi vil øke basisbevilgningene, satse mer på forskning, innføre 11 måneders studielån og samtidig sette i gang debatten om kvaliteten i høyere utdanning, som har vært fraværende under denne regjeringen.

Kjell Ingolf Ropstad, KrFu: Høyere utdanning og forskning vil få et større fokus. Bevilgningene til universitetene og høyskolene må økes. KrF vil også gi studenter samme rettigheter ved sykdom som arbeidstakere har. Blant annet må det være mulig for studenter å være deltidssykemeldt. Slik vil vi få flere studenter gjennom studiene uten unødig tap av tid.

Mali Steiro Tronsmoen, SU: Et sterkere SV vil bruke mer penger på høyere utdanning. Det gir både bedre kvalitet på utdanninga, og bedre studentvelferd for alle studenter uavhengig av klassebakgrunn.

 

2) Er kvaliteten på norsk høyere utdannelse god nok? 

AUF: Den kan bli bedre. De fleste som tar høyere utdannelse gjør dette for å forberede seg til arbeidslivet, ikke for å bli forskere. Da er vi opptatt av er at å heve kvaliteten på bachelorgraden, både knyttet til faglig innhold og læringsformer, slik at man har en selvstendig utdannelse med en bachelorgrad. Lærestedene må satse tidlig på undervisning og oppfølging av studentene, og gjøre studentene i stand til å møte arbeidslivet. For eksempel gjennom samarbeid med yrkesutøvere og lokalt næringsliv.

FpU: Nei, mange utredninger fra NOKUT avslører svakheter hos institusjonene. Det eneste utdannelsessted som klarer seg rimelig bra er Universitetet i Oslo, som kommer opp blant de 100 beste universitetene på Shanghai Jiao Tong Universitys rangering. Derfor mener vi at det er viktig å satse på de universiteter vi har, og ikke nødvendigvis skape flere nye.

Unge Høyre: Nei.

KrFu: Nei. Det er langt igjen for å få forskningsbevilgningene opp til det gjennomsnittlige OECD-nivået, selv om verdien av vår kunnskap er langt større enn verdien av oljeressursene.

SU: Det varierer, men mange steder er den ikke god nok.

 

3) Et prioriteringsspørsmål: Hva er det viktigst å bruke penger på, kvaliteten til utdannelsen, eller velferden til studentene?

AUF: Hvis du virkelig vil sette det på spissen så er det jo kvaliteten på utdannelsen. Det er ingen vits i å ha 10000 studenter som ikke lærer noe, men velferd henger sammen med dette. For hvis vi skal ha et høyt nivå på utdannelsen i Norge må folk ha like muligheter.  Det er egenskaper, ikke bakgrunn, som skal være avgjørende for den utdannelsen du får. I mange tilfeller innebærer det å satse på barnehager og boliger slik at alle grupper i samfunnet får mulighet til utdannelse.

FpU: Kvaliteten på utdannelsen er viktigst. Det er det som legger grunnlaget for både enkeltindividets og samfunnets velstand i fremtiden. Når det er sagt er det litt kunstig å sette utdannelseskvalitet og velferd opp mot hverandre. 

Unge Høyre: Kvaliteten på utdannelsen. Et godt studietilbud er den viktigste studentvelferden.

KrFu: Hvis vi ikke har god kvalitet på utdannelsen vil det gå ut over utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon, men hvis ikke studentene har det bra blir det vanskelig å tilegne seg kunnskap. Jeg vil likevel holde en knapp på det første.

SU: Vi støtter studentorganisasjonene NSU og StL sine krav. De mener tida nå er blitt moden for å sette kvaliteten først, etter at den rødgrønne regjeringa har hatt en historisk enestående satsning på å bygge studentboliger. SV jobber for at høyere utdanning skal prioriteres høyere, og vil både heve kvaliteten på utdanninga, bygge flere boliger og heve studiestøtta.

 

4) Tror du studenter studerer mer effektivt når de ofte har en stram økonomisk situasjon?

AUF: Det er åpenbart at studenter fokuserer mindre på studier hvis de er i en økonomisk skvis.

FpU: Det er et godt spørsmål. Selvsagt er det slik at hvis studiefinansieringen blir for raus, finnes det få initativ til å forbedre situasjonen, for eksempel hvis det ikke stilles krav til progresjon eller bestått eksamen.

Unge Høyre: Jeg tror ikke den økonomisk situasjonen har særlig innvirkning på studieeffektivitet. Studenter studerer best når de har et fag de brenner for, gode læremidler og dyktige forelesere.

KrFu: For de fleste er det nok vanskelig å fokusere på studiene hvis man må jobbe mye ved siden av. Derfor vil KrF legge til rette for at studenter skal få bruke mest mulig tid på å studere og mindre tid på å jobbe. Det er derfor viktig at det fortsatt skal være gratis å gå på universiteter og høyskoler. I tillegg må det bygges flere rimelige studentboliger.

SU: Det må være mulig å være heltidsstudent uten å måtte ha foreldre som stiller opp med penger eller bolig. Utdanning skal ikke være et klassespørsmål.

 

5) Det skriftlige nivået til studentene faller. Hvordan kan vi reversere denne trenden?

AUF: For å løse dette problemet må man starte tidlig. Vi vil styrke norskundervisningen i barnehager og på skolen. Det må bli mer norsk og engelsk.

FpU: Jeg tror man må satse på bedre lese- og skriveopplæring i skolen. Problemet i dag er at man starter for sent, og at undervisningen ikke er tilpasset den enkelte elev. På universitetet er vi for å holde flere oppgaveskrivekurs, men man skal ikke se bort i fra at det kan være for sent.

Unge Høyre: Dette skyldes først og fremst en for dårlig grunnskole. 1 av 5 går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive skikkelig. Vi vil ha flere og bedre lærere, tilpasse undervisningen bedre og la elever fokusere på én versjon av det norske språket.

KrFu:  Dele ut gratis rettskrivningsbøker. Neida. Universiteter og høyskoler må få slippe å bruke ressurser på å lære studenter rettskrivning. Jobben må gjøres i grunnskolen og i den videregående skolen. Derfor trenger skolen flere lærere og den må tilpasses hver enkelt elev. Nei til heldagsskole og flere timer – ja til flere og bedre lærere.

SU: Skrivekurs ved starten av hvert semester for de som ønsker det er ett tiltak. I tillegg ville det bety mye å gi studentene en bedre og mer utfyllende vurdering, for en enslig karakter uten tilbakemelding er det ingen som lærer noe særlig av.

 

6) Kan det være en idé å redusere antall studenter per institutt for å øke kvaliteten?

AUF: Vi vil at enda flere skal få muligheten til å studere, derfor er ikke dette en aktuell politikk. Det viktigste er å øke kvaliteten på utdannelsen. Da må utdannelsesinstitusjonene samarbeide og spesialisere seg. For å sikre dette vil Ap ha sterkere nasjonal styring. Utdannelsesinstitusjonene skal ha en styring og finansiering som sikrer uavhengig og god undervisning og forskning, men bedre nasjonal samkjøring vil sikre spesialisering som gir bedre kvalitet.

FpU: Det må bli opp til hvert enkelt institutt. Vi politikere må gi universitetene større frihet slik at de kan ta reelle valg for å forbedre sin egen undervisning.

Unge Høyre: Ikke slik jeg forstår spørsmålet, nei.

KrFu: Nei, løsningen er ikke å redusere antall studenter. Norsk utdanning blir først og fremst bedre ved å styrke kvaliteten på undervisninga og sikre tettere oppfølging av studentene. Da må instituttene sikres økonomiske midler.

SU: Finanskrisa gjør at behovet for å tilby enda flere høyere utdanning er stort, og vi vil heller bruke mer penger på å heve kvaliteten enn å kutte i tilbudet. For SV vil det aldri bli et alternativ å gå bort fra tanken om at høyere utdanning skal være gratis og en mulighet for alle uansett bakgrunn. Vi vil derfor gå i mot studiegebyrer og egenbetaling.

Denne artikkelen ble også publisert i Studentmagasinet Campus nr 3 2009.