Rockeuniversitetet

 

Universitetet i Agder har gjort lynkarriere. I 1994 ble seks høyskoler slått sammen til én høyskole. Etter 13 år ble Høyskolen i Agder 1. september utnevnt til universitet. Kristiansand er en nydelig by. Opp fra sjøkanten, hvor skjærgården ligger lokkende og sjøen møter byen i en erkenorsk blanding av fargerik sjøhus, badestrand og grønne parker, strekker gatene i Kvadraturen seg snorrette innover sentrum. Ikke langt derfra, oppover grønne bakker på Gimlemoen, strekker nybygningene fra 2001, som nå utgjør universitetet, seg elegant mot himmelen.

 

Den første jeg møter er redaktøren for studentavisen, UNIKUM, Anna Kvasjord (23). Hun mener det er bra at Sørlandet nå har eget universitet. Og det første hun svarer når jeg spør hvorfor er:

- Fordi flere vil få øynene opp for hvor vakkert det er her.

Ikke bare er det vakkert. Etter å ha møtt lederen for Studentorganisasjonen i Agder (STA), Helge Hovland (23), snakket med flere studenter og kommet meg gjennom et superhurtig intervju med rektor Torunn Lauvdal (60), snubler jeg mer eller mindre tilfeldig innom kontoret til Tor Martin Lien, seniorkonsulent i universitetets informasjonsavdeling, som øyeblikkelig utbryter, når han hører at jeg skal lage en sak om det nye universitetet:

- Hva, vet du ikke at vi er rockeuniversitetet!?

 

Det handler om image Lien snakker selvfølgelig om Musikkonservatoriet, som under navnet Institutt for musikk er en del av universitetet. Rytmisk musikk, eller rock, skal bli universitetets sjette doktorgradsprogram. Foreløpig er det syv professorer i rytmisk musikk. Tenk å ta en doktorgrad i rock! Både Kvasjord og Hovland er godt fornøyde med universitetsstatusen.

- Det vil gi større rennomme i landsdelen, i Norge og ute i verden, mener Hovland.

- Vi vil få økt kompetanse, flere og flinkere studenter og dyktigere forelesere.

- Kunne dere ikke gjort det som høyskole?

- Nei. Det er i stor grad et spørsmål om image.

Kvasjord, som nylig er blitt redaktør, kan fortelle at UNIKUM overhodet ikke har vært kritiske til arbeidet med å bli universitet.

- Hele tiden har det blitt messet om hvor bra det er. Altfor sjelden stilles spørsmålet om hvorvidt det er noen vits i det. - Er det noen vits i det da?

Men selv om hun er kritisk til den manglende debatten er hun bare positiv til at høyskolen er blitt universitet.

- Det var på tide. Det gir mer status og gjør det særlig enklere å få flere utenlandske studenter hit.

- Hva betyr det for deg som student?

- Jeg merker egentlig ingen forskjell – jeg tror ikke det vil ha så mye å si.

 

Samarbeid og utvikling

 

Men ikke alle jubler over at det kommer nye universiteter. Blant annet er rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo bekymret for at pengene blir spredd for mye utover. Hvorfor var det egentlig så viktig for høyskolen å bli universitet? Jeg møter rektor Lauvdal i nesten-øverste etasje i den høyeste bygningen på campus. Da Lauvdal var leder for Agderforskning ble det sagt om henne at hun ”forløser energi hos sine ansatte.” Hun ble innsatt som rektor samtidig som høyskolen ble universitet, 1. september.

- Dette er det mange tanker om. Men det har lenge vært et driv mot dette i organisasjonen. Helt siden vi ble høyskole i 1995 har det vært en målsetning å bli universitet.

- Hva tilfører dere universitetssektoren?

- Vi er på front på noen områder, og vi bidrar til å fornye sektoren og bringe inn nye tanker i universitetsverdenen. I Norge tenker folk på universitene som noe likt. Men se internasjonalt: Der finnes det et enormt mangfold!

- Hvilke nye tanker er dette?

- Vi er et allianseuniversitet – både mot universiteter og næringsliv. Som nytt universitet jobber vi tett mot nye universiteter i Europa.

Lauvdal mener at de andre universitetene ikke selv tar ansvar der de er.

- I Agder har vi en utviklingsrolle i forhold til hele samfunnet. Agder har en svært avansert internasjonal industri hvor vi spiller en viktig rolle.

Argumentet om at pengene blir spredd for mye utover kjøper hun ikke.

- Det er ikke et nullsumsspill. Virkeligheten er jo at alle får mer – ingen mindre.

- Hvilken forskjell vil studentene merke?

- De vil ikke merke så veldig mye. For undervisningen har det lite å si – fordi vi hadde forskningsbasert undervisning allerede som høyskole.

 

Høyere krav til studentene

 

Jubel og champagne etterfulgte universitetsstatusen. Men studentene jeg snakket med merker liten forskjell. Edwin Paul Campos Bergan (27) fra Colombia studerer til å bli sykepleier.

- Har du merket noen forskjell?

- Nei. Men Bergan mener likevel det har betydning.

- Som student gir det et større ansvar for å gjøre det bra i studiene. Og det blir lettere å involvere seg i forskning.

 

 

 

Ine Heiland (28) er bachelorstudent i engelsk og håper at det stilles høyere krav til studentene når de nå har blitt universitet.

- Er det for lave krav nå?

- Ja. Man trenger ikke å jobbe så mye for å få gode karakterer.

Videre mener hun at universitetet må ta ansvar for å ha en større faglig bredde. - Personlig kunne jeg tenke meg latin. Det er et basisspråk som ligger til grunn for de fleste språk. Det bør være et universitets ansvar å tilby slike fag. Jeg går ikke her bare for å få et yrke, men også for å bygge opp kunnskap.

Redaktør Kvasjord er enig i at det bør bli vanskeligere å ta en bachelor.

- Ja. Og på noen fag er det for lett å komme inn. Det må stilles høyere opptakskrav.

Bør det stilles høyere krav til nivået på et universitet enn en høyskole? Ligger det i navnet og statusen? Hva mener studentenes høyeste representant, Hovland?

- Vel. Det må stilles høyere krav til at studentene følger opp undervisningen. Selv studerer jeg et profesjonsfag, lærerutdanning, men hvis studentene mener det er for lett å få gode karakterer er det uheldig. Det gir universitetet et renommé det ikke skal ha.

Samtidig er han kritisk til å gjøre det heve opptakskravene.

- De som ønsker det skal få mulighet til å ta en utdannelse, både her og andre steder.

- Hva med å tilby latin?

- Vel. Nå som vi er universitet kan vi jo eksperimentere litt. Men det må finnes en interesse. Vi kan ikke ha latin bare fordi vi er universitet, hvis nesten ingen vil studere det.

 

Svekket høyskolesektor?

Mange av kritikerne frykter at utviklingen blir at høyskolesektoren svekkes når universitetssektoren styrkes. Fordi høyskolene som vil blir universitet kommer til å underprioritere profesjonsutdanningene sine. Kristin Clemet var utdannings- og forskningsminister da det i 2005 ble bestemt at hvis en høyskole fikk fire doktorgradsprogrammer, skulle den få bli universitet.

Nå er hun bekymret for hva som skjer med høyskolesektoren.

- Norge trenger profesjonsutdannelser, og vi trenger et fokus mot praksis både i utdannelse og forskning. Universitetene blir oppmuntret til å tenke mer på det, men det er høyskolene som er og må forbli dyktige på dette. Det er en ulykke hvis man blir mer opptatt av å skifte status enn å styrke sin nåværende forskning.

Clemet påpeker at alle utdanningsministre i Europa er bekymret for at flere og flere institusjoner vil bli universiteter.

- Foregår forsømmingen av praksisen i dag?

- Ja. Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer jobber for å bli et nytt Innlandsuniversitet. Høyskolen i Bodø vil bli universitet. De flytter oppmerksomheten og glemmer å gjøre jobben nå.

 

Forskningsbasert undervisning

Noe av det viktigste Høyskolen i Agder gjorde var å utdanne sykepleiere, ingeniører og lærere. Det skal de fremdeles selv om de har blitt universitet. Når jeg spør rektor Lauvdal om hvorvidt de nedprioriterer profesjonsutdanningene kvikner hun til.

- Spenningen mellom profesjonsutdanninger og forskning gjelder for alle universitetene.

– Universitetet i Oslo utdanner både lærere og psykologer. Det er ikke et større problem for oss enn for dem.

- Har det vært en nedgang i midlene til profesjonsutdanningene?

- Nei. Og det har vært veldig viktig for oss å videreføre satsingen på disse fagene.

Hun understreker at doktorgradsprogrammene er utviklet slik at de i all hovedsak bidrar til å styrke den forskningsbaserte undervisningen i profesjonsutdanningene.

- I Danmark sier nå utdanningsminister Bertel Haarder at de vil etablere rene profesjonsutdanninger uten forskning. Og at universitetene skal forske. Men det å tro at noen kan forske og andre anvende forskningen til undervisning er et foreldet vitenskapssyn.

Lauvdal får den visjonære stemmen. Jeg skjønner hvordan hun forløser energi.

- Det er en generell utvikling av at forskningen blir en naturlig del av undervisningen. Og utviklingen går så raskt at skal man ha forskningsbasert undervisning må man skjønne feltet selv. For å skjønne fronten må man være en del av fronten. Spredning av ressursene Både universiteter og høyskoler skal bedrive forskningsbasert undervisning. Foregår det dermed en utviskning av forskjellen mellom høyskoler og universiteter, fordi høyskoler driver med forskning mens også universitetene har profesjonsutdanninger?

Per Olaf Aamodt, forsker ved NIFU STEP, et institutt som forsker på forskning, utdanning og innovasjon, bekrefter at dette skjer.

- Men det er ikke gitt hvor langt det vil gå, det kommer an på hva de nye universitetene blir. Det finnes ingen automatikk i at de skal ha bedre økonomi bare fordi de er blitt universiteter, selv om det vil være et sterkt press for å få mer penger.

Eks-minister Clemet er bekymret for at dette presset vil få gjennomslag.

- Norge har verdensrekord for offentlige bevilgninger til høyere utdanning. Men universitetene våre har lite penger sammenlignet med de beste universitetene i verden – fordi de får flere private donasjoner og tjener på samarbeid med næringslivet.

Derfor mener hun at for å heve kvaliteten trengs det en konsentrasjon av ressurser til de dyktige miljøene.

- Men i dag er det politisk nærmest umulig å stå imot krav om spredning av ressursene. Erfaringene de siste 10 årene viser at skal man konsentrere ressursene må man lure systemet. Det klarte vi med Sentre for fremragende forskning, som er en ordning hvor de beste forskningsmiljøene får tilført betydelige midler. Men det vil være helt umulig å få aksept for å gi mye mer penger til for eksempel Universitetet i Oslo.

 

Doktorgrad i rock

Clemet medgir at en stor fordel ved de nye universitetene er at de har psykologisk effekt: Et nytt universitet gir en vitamininnsprøytning lokalt.

CULTIVA er en nyopprettet stiftelse som gir støtte til fremming av kultur og innovasjon. Administrerende direktør Erling Valvik mener at det nye universitetet bidrar til at regionen sikrer sin fremtid.

- Men det er avhengig av to faktorer: Man må mestre spranget fra kunnskap til kompetanse – man må anvende kunnskapen. Og i samarbeid med næringslivet og offentlig sektor må universitetet bli ledende i Europa – på utvalgte områder.

- Bør flere landsdeler satse på å utvikle universiteter for å nå disse målene?

Valvik er uten tvil. - JA!

 

På kafé Frk. Larsen i sentrum (anbefales) møter jeg musikkstudent Nils Martin Haugfos (21), som begynte på universitetet i høst.

- Hva betyr det at høyskolen har blitt universitet?

Han trekker på det.

- Nei... Jeg har gått på høyskolen i tre uker og universitetet i tre uker, og har ikke merket noen forskjell. Jeg vet ikke hva formålet er.

- Tror du det har utløst innovasjon og nytenkning?

- Mmm... De har sikkert fått ny futt til å gjøre nye ting. Men det eneste jeg har merket er at de har skiftet logo. - Hvordan er det å gå på rockeuniversitetet?

Haugfos ler. - Dritkult!

- Kunne du tenke deg å ta doktorgrad i rock?

- Det høres veldig bra ut! Og kanskje er det det som er poenget. For rockeuniversitetet.