Annonse

 

 

Hvordan Mads Larsen tilbringer helgene sine kommer helt an på hva slags fase han er i, forteller han. I skriveperioder er det der han har fokus, ellers er han sosial og fester en del.

En del.

Barack Obama har drevet littegrann valgkamp også.

Og Aristoteles er ørlite grann død.

Dømmer en av Larsens siste bok «Onkel Dudde får seg ny dame» er nemlig ikke mannen bare en av de som «tar seg et glass i ny og ne» - for å hente en klassiker fra internettsjekkingens verden. Her er det renner det over av sjekking, det er sex, festing, dop og (lure-)sjampanje. Men også knallhard argumentasjon mot sexkjøploven som iverksettes over nyttår, og svært nærgående skildringer av det «profesjonaliserte» kjønnsmarkedet i hovedstaden.

– Jeg lever ganske mye i et sånt miljø, forteller Larsen.

– Jeg har mange utagerende kompiser og venninner, og har blitt kjent med mange i dette miljøet det siste året. Jeg har skrevet inn veldig mange reelle personer i denne boken. Nå er det mange jeg kjenner som har mange av disse interessene uten å være en del av dette profesjonaliserte miljøet, men jeg har lært også dette miljøet ganske godt å kjenne, og også reist en del med medlemmer av det. I et slikt kollektiv blir stemningen veldig spesiell. Disse gutta lever og ånder denne livsstilen døgnet rundt. I boken beskrives jo hverdagen her for en som er ny i et slikt miljø, og skal læres opp. Da er dagen satt fra de står opp og til det er leggetid i fire-femtiden på morgenen. Dette programmet består av sjekking, evaluering, middag, kursing på kveldstid og så ut på byen hver kveld. Det er en veldig dedikasjon til å bli den mannen kvinner ubevisst ønsker at du skal være.

– Hvordan påvirker dette medlemmene?

– Boken er basert på et reellt kollektiv (det såkalte «Lace Lounge» i Oslo, journ. anm.). Selv om ikke alle detaljene stemmer overens med den virkelige versjonen er mye hentet fra virkeligheten, og det er klart at i virkeligheten blir de til tider drittlei hele miljøet, og sier de aldri skal drikke og sjekke mer. Når man kommer ut av en sånn trykkoker ser man hvor grell og kynisk den menneskelige sosiale funksjonsevnen er. Du ser hvordan folk egentlig er, og ser hvordan ting egentlig er. Det overordnede målet er rett og slett å få seg fitte, og det pakker de inn i alt mulig annet. Det er et litt rart utgangspunkt for selvutvikling, vil noen hevde, men det er utvilsomt et godt utgangspunkt for selvutvikling. Jeg håper jo også at jeg klarer å skildre personene som mer enn endimensjonale stereotypier; hovedpersonen, Cocporn, for eksempel, mener jeg klart viser flere sider ved seg selv. Jeg tipper at de som leser boken vil flire litt underveis også. Det har vært en veldig morsom bok å skrive.

– Hvordan ser de virkelige menneskene du beskriver på at leserne sitter og flirer av livene deres?

– De ler like godt av det selv. De klarer å se seg selv fra en litt ironisk synsvinkel. Det er noe med at når du går opp og ned Karl Johan og gir hundre damer det samme komplimentet, så må man ha en litt ironisk distanse til det. Det man ønsker er jo å bli kjent med nye mennesker, og gi dem en god opplevelse. Det er bare det at vi har et helt absurd forhold til det å bli kjent med nye mennesker i vår kultur. Det er latterlig, mye mer latterlig enn noe jeg skriver om i boken. Det sjekkemiljøet viser, og spesielt det profesjonaliserte, er hvordan menn og kvinner fungerer – og spesielt, vil jeg si, hvordan kvinner fungerer. Hva slags preferanser kvinner har og hvordan de fungerer sosialt kommer frem, i tillegg til spørsmålet vi har forsket på i lange, lange tider – hvorfor kvinner har det lettere seksuelt enn menn. Kvinnene i miljøet kjenner til hvordan denne verdenen fungerer, men synes bare det er spennende og en attraktiv livsstil de ønsker å være en del av. De får en livsstil som er veldig kul og får feste med mange kule mennesker. Det er stor forskjell på idealene og hvordan kvinners atferd virkelig er.

– Å?

– Det mest interessante her mener jeg er splittelsen mellom hva kvinner uttrykker at de vil ha, hva de egentlig vil ha og hva samfunnet er tjent med at kvinner vil ha. Kvinnenes ubevisste preferanser om hvem de tiltrekkes av seksuelt har blitt undersøkt vitenskapelig, i en undersøkelse det henvises til mot slutten av boken, og resultatene er ikke slik man kanskje skulle tro. Kvinner ønsker menn som er selvopptatte på grensen til det narsissistiske, impulsive, uforsiktige og adrenalinsøkende og svikefulle og utnyttende som de reneste maktpolitikere. Dette er egenskaper som et lite mindretall av menn besitter, og egenskaper som kvinner verdsetter når de skal gjøre seksuelle erfaringer. Dette fører også til at det er et lite mindretall av menn som har mange seksuelle erfaringer, mens det for det store og flertallet er stikk motsatt. For kvinner er det et selvstendig valg om hvorvidt de skal ha ti eller tusen sexpartnere i året, mens det for de aller fleste menn ikke eksisterer en slik valgmulighet. For det første er det kjipt for mennene som ikke får seg noe, men dette vil også i fremtiden føre til en sterkere profesjonalisering av kjønnsmarkedet. Etter hvert som dette med profesjonell sjekking blir mer og mer utbredt, og flere og flere gutter innser at det bare er denne lille prosenten arrogante, men sjarmerende, menn som får muligheten til å ligge rundt, vil kjønnsmarkedet bli langt mer profesjonalisert. Konsekvensen vil bli at du får langt flere kyniske menn, langt flere arrogante menn og langt flere drittsekker. Det synes jeg er interessant.

– «Hvordan kunne to menn som puler like mye, være så forskjellige», står det å lese i boken. Hvor mye sier sexvanene om en person?

– De sier faktisk ganske mye om hvem man er. Spesielt blant menn. Har en mann mye sex er han sannsynligvis en sjarmerende og hyggelig mann med en dominerende personlighet, og slike menn har lettere for å oppnå suksess. Menn som har mye sex har nok større sjanse for å lykkes enn de som har færre sexpartnere.

Larsen selv plukket ikke opp så mye nytt under research-tiden, dog.

– Hvor mye jeg har lært i forhold til sjekking? Ingenting. Jeg kunne den teorien der fra før. Jeg har hatt enkelte prosjekter i gang i forhold til dette, men det var for så vidt ikke det som fikk meg til å skrive denne boken.

– Hvorfor bør det egentlig skrives bøker om dette temaet?

– Fordi dette viser veldig klart og tydelig forholdet mellom alle menn og kvinner. Her får du satt det på spissen. Her får alle muligheten til å se hvordan disse mekanismene fungerer i en ekstrem setting. Så kan de se hvordan ting på en måte fungerer helt likt også på et lavere nivå. Det som skiller en kvinne fra en mann på kjønnsmarkedet er at menn ser på status, og har en veldig aktiv måte å tilegne seg status på. Det handler om å skape og skaffe seg ting – nettverk, karriere og så videre. Kvinner har en mer passiv måte å tilegne seg status på. De har hatt det tradisjonelt, og har det fortsatt. Det handler fortsatt mye om hvem man er kjæreste med, og ikke minst om hvem man har avvist. Det eneste som er mer stas for en kvinne enn å ha en attraktiv kjæreste er å ha avvist den samme mannen. Kvinner definerer seg i relasjoner. Av den grunn er det menn som har styrt gjennom historien. Dette kommer ekstremt godt til syne på kjønnsmarkedet, som på mange måter er et svært konservativt marked. På kjønnsmarkedet ser du forskjellene mellom mann og kvinne aller tydeligst.

– Hvor bør det justeres? Bør menn være mer tilbakeholdne, eller kvinner mer frempå?

– I «Lesbisk nigger» skriver jeg om hvordan menn og kvinner forholder seg til hverandre uten den kjønnsbarrieren. Da fungerer ting kjempebra. Men jeg har ikke noen stor tro på at det kan eller bør skje så mye forandring her. Det som gjør at denne balansen ikke forandrer seg er at kvinner som enkeltindivid har en enorm fordel av ting henger sammen slik jeg har beskrevet her. En kvinne kan ligge med så mange menn hun vil, og hun kan ligge med menn på et nivå langt over hennes eget. Ulempen for kvinnene er at de kan få uante forventninger til hva slags menn de har mulighet til å bli sammen med. Selv om en kvinne kan ha sex med 100 heite menn, om hun ønsker, er det ikke sikkert hun har muligheten til å bli sammen med menn på det nivået. Hvis kvinner forstår sammenhengen mellom å ligge med et uant antall heite menn, og så bli sammen med en på deres eget nivå – da kan de også få maks ut av situasjonen på kjønnsmarkedet. Hvis det kommer til å forekomme noen endring på dette feltet tror jeg den bare kommer til å gå til det verre. Hvis kvinnene kunne endret mentalitet alle sammen samtidig kunne vi oppnådd balanse, men det letteste for enkeltindividet er jo selvsagt å forbli sånn hun er selv, og så håpe at alle andre forandrer seg isteden. Det er et vanskelig psykologisk dilemma.

– For å vinkle det hele litt mot deg igjen ble det et voldsomt oppstyr da «Pornopung» kom. Du fikk da mye oppmerksomhet relatert til den tematikken, og i lys av dette – kunne du skrevet «Onkel Dudde…» uten å ha skrevet «Pornopung» først?

– Det som var med «Pornopung» var at timingen var helt perfekt. Den kom ut på et tidspunkt da ingen trodde på det som sto der. Det var ingen jenter som trodde på det som sto, og mange reagerte med forakt. Jeg ble spyttet etter på gata på grunn av den boken – av kvinner som var uenig. Det skjedde heldigvis bare en gang, men spesielt er det likevel. Hun som gjorde det hadde vel blitt dumpet av kjæresten sin den kvelden, og ønsket så å kanalisere all sin misnøye med ham ut over meg på grunn av denne boken.

– Fikk du nummeret hennes?

– Hehe, jeg var nok ikke ute etter det.

– Er «Onkel Dudde…» den endelige sex-relaterte boken fra Mads Larsen?

– Det vet jeg nå ikke. Jeg skriver da også om andre ting i tillegg. «Den rette kula» handler om helt andre temaer, og nå for tiden jobber jeg med en spenningsroman med planlagt utgivelsesdato tidlig neste år. Jeg gjør meg jo erfaringer hele tiden, og om det er noe mer jeg føler jeg kan bidra med i debatten om forholdene mellom kjønnene, for eksempel, så gjør jeg gjerne det. Jeg vil påstå, arrogant nok, at «Pornopung» tok opp det som var verdt å ta opp i forholdet mellom menn og kvinner i 2003. «Lesbisk nigger», som jo kom i 2007, gikk mye lengre enn den igjen, mens jeg i «Onkel Dudde…» føler jeg sier det som trengs å sies om dette miljøet for de neste ti årene. Det kommer til å ta noen år før jeg kan gjøre en slik bok igjen.

– Hva slags forfatter ønsker du å være?

– Jeg har ikke noe ønske om å være forfatter. Jeg kommer over historier jeg ønsker å fortelle, og da forteller jeg dem. Se for eksempel på «Den rette kula», som også nettopp kom ut. Der drev jeg research i fire og et halvt år i forkant, og gav ut boken nå nylig. Samtidig kom ideen til «Onkel Dudde…» til meg tidlig i år, og jeg fant snart ut at hvis jeg skulle skrive en bok om dette miljøet, burde den relateres til sexkjøploven som iverksettes fra nyttår. Da måtte jeg bare kaste meg rundt, skrive boken og gi den ut en måned etter den forrige. Det er sikkert noe en del forfattere ikke kunne gjort, men det er slik jeg jobber. Nå er jeg heldigvis også på et forlag hvor de ikke forteller meg hvordan jeg skal gjøre ting, og hvor jeg kan gjøre hva jeg vil.

– Men i et tidligere intervju med StudentTorget fortalte du hvordan du, selv om du er utdannet journalist, ikke ønsket å jobbe som det heller. Om du heller ikke ønsker å være forfatter – hva er det da du egentlig vil?

– Jeg vil egentlig ikke så mye. Jeg vil være i nuet, og har aldri vært en for voldsomme langtidsplaner. Nå flytter jeg til Buenos Aires, og det er egentlig også en spontangreie. Det føltes veldig riktig å flytte dit, og da gjør jeg det. Liker jeg meg ikke der, flytter jeg bare et annet sted.

Og selv den altoverskyggende finanskrisen, som slo bena under det som var av gigantbusinesser i den vestlige verden, lot pipestilkene til den vandrende gledesmaskinen Larsen stå i fred.

– Jeg solgte faktisk leiligheten dagen før finanskrisen satt inn. Det var i så måte også helt perfekt timing.

– «Den rette kula» er jo, som du sier, en radikalt annerledes bok. Fikk du nok av å være «ordentlig» forfatter, eller gav det mersmak?

– Nå er jo den en bok som bare kan skrives en gang, men jeg kan nok skrive flere bøker om lignende temaer. I prosessen med boken var jeg veldig oppsatt på å holde fokus, holde orden på de forskjellige trådene og bare gjøre meg selv trygg på at arbeidet gikk i riktig retning – tross mange og kompliserte sidespor. Det var tider der jeg lurte på hvordan dette skulle gå, men jeg måtte bare holde fokus og se at arbeidet gikk i riktig retning. Det det i sin tid begynte med var Maya-folkets fortellinger om at verden går under i 2012. Her fletter jeg inn historien om den tyske soldaten Joseph Schultz, som fikk nok og nektet å henrette en gruppe fangede partisaner. Disse sto stilt opp, og Schultz’ medsoldater sto klare med geværet. Men Schultz la ned våpenet og stilte seg opp sammen med partisanene. Det er nok noe av tematikken i boken også, det å «velge den rette kula» – ofre deg for de riktige tingene. Jeg begynte å gjør research i 2004, leste og leste og reiste og reiste, og skrev boken til slutt. Jeg var i kornsirkler i England, blant inkaer, i Tyrkia, Sør-Amerika og Las Vegas. Den mest spesielle opplevelsen må likevel ha vært den siste søndagen i påsken 2005. Det er den største dagen i mitt liv – da var jeg ferdig. Jeg hadde en slik energi at folk kom bort til meg og var nysgjerrig.

– Hvordan er stemningen sammen med de troende, holdt jeg på å si, i en av disse kornsirkel?

– Det var veldig interessant. Jeg er en sånn som ikke fordømmer noen, og lar folk tro på det de vil. Når man kjenner makten i hendene og hører stemmene har jeg full respekt for at de tror på det de tror på. Jeg har ingen problem med å skjønne hva de snakker om; man kjenner makten i hele kroppen, det er som om alle celler i hele verden står i ro. Jeg har vært med på mye rare seremonier, men har ingen grunn til å avfeie det. Hvorfor ikke, tenker jeg. Er det så utrolig mye mer fornuftig å gå på fylla i Rosenkrantz gate, liksom.

De innøvde sjekkelinjene fikk imidlertid ligge igjen i Rosenkrantz gate da forfatteren reiste på tur.

– Det er jo klart at jeg lever ut forskjellige sider av meg selv. I noen miljøer kan jeg være mer frempå – i dating-miljøet, for eksempel. Jeg er mye mer alfa, mye mer dominerende, når jeg er i pick up-miljøet enn når jeg er sammen med mer alternative folk. Det er ikke så mye hanekamp i de miljøene, og det må jeg ta hensyn til.

– Apropos dette – det er jo når vi går på byen i sjekkehenseende at vi lever ut de mest primale sidene av oss selv. Alfa-sidene, om du vil. Er det da ironisk at det også er i de settingene vi doller oss opp mest, og fjerner oss mest fra vår opprinnelige tilstand?

– Aper doller seg jo da opp, de? De viser stolt frem sine knallrøde romper. Vi mennesker har en ganske lik opptreden som aper, også på dette punktet.

Ikke minst, kanskje, vises dette på sexmarkedet. Og sexkjøploven får også unngjelde i Larsens siste verk.

– Jeg hadde utrolig lyst til å skrive om den loven, av den enkle grunn at den er så utrolig symptomatisk for vårt syn på forholdet mellom kjønnene. Maktrollen mellom horekunden og den prostituerte er slik at det er den prostituerte som sitter med makten. Mannen betaler for en tjeneste, og det er den prostituerte som er den sterke i det forholdet. Og det er også slik at for de av oss som ikke har mulighet til å ha sex, jamfør det jeg tidligere har snakket om, så bør de også har muligheten til å skaffe seg sex, om de så må betale om det. Det er hårreisende at menn, nå som det også skal bli forbudt for norske menn å kjøpe sex andre steder i verden, ikke skal få lov til å betale sine egne penger for å dele sin seksualitet med noen. Profesjonaliteten av kjønnsmarkedet, som foregår helt og holdent på kvinners premisser, vil bare vokse seg sterkere med innførselen av denne loven.

– Er ikke dette bare sjalusi fra menns side?

– Nei, egentlig ikke. Det finnes også måter menn står i en maktposisjon på; for eksempel rent i forholden til sexen. Kvinner er ofte interessert i mer enn det ene samleiet, men det er vanskelig å få når de ligger med menn langt over deres eget nivå. Mennene dumper dem etter den ene seansen, og utviser på denne måten makt. Maktforholdet er heller ikke det interessante her. Det som er interessant er at menn er mye mer aktiv og dyktig til å skape seg ting, og sterkere i sosiale sammenhenger. Det er lettere for kvinner å få sex, men vanskeligere å få drømmemannen. Det er bare slik at på det harde kjønnsmarkedet har jenter en stor makt over menn, mye større enn på noe annet felt i samfunnet. Maktdifferansen mellom svarte og hvite i Sør-Afrika var mindre enn den er mellom menn og kvinner på kjønnsmarkedet i Norge i dag.

Larsen trekker pusten. Det er lett å forstå ham.

– Det kan nok for kvinner også være vanskelig å se at mens de kanskje sliter lenge med å skaffe seg det de ønsker – en kjæreste – mens menn bare kan betale noen penger for å få det de vil ha, nemlig sex. Her kommer forventningene og den praktiske gevinsten i et skjæringsforhold som muligens kan være vanskelig å akseptere. Spesielt i lys av at det på kjønnsmarkedet ellers er kvinnene som ofte bestemmer – det vil si når begge parter er ute etter bare sex. For å illustrere: jeg snakket med en venninne senest i dag. Hun fortalte meg da om de tre siste mennene hun hadde hatt sex med, og om hvordan hun foretrekker å ha sex med en ny mann hver uke. For de fleste menn er det totalt urealistisk å sette slike mål for seg selv. Der finnes det nok mye sjalusi fra menn i forhold til kvinner, og dette kan få utløp gjennom kjøp av sex.

– En mann som er sentral i bokens behandling av sexkjøpsloven er AP-politiker Thomas Breen. Du er glad i å nevne konkrete folk med navn?

– Ja, jeg føler vi er kommer dit nå i 2008 at det er ok å navngi folk. Det er uansett langt å foretrekker fremfor alternativet. Se på Ari Behn, for eksempel I «Entusiasme og raseri», tror jeg det var, bruker han ekte personer og setter dem i en hel del forskjellige sammenhenger – ikke alltid positivt ladede sådanne – men tør ikke bruke navnene. Det blir som om jeg skulle male et maleri av en kjent person og ikke si hvem det skulle være. Det er nøyaktig det samme.

– Nevnte Breen er involvert i en av bokens mest bemerkelsesverdige scener – stående ved pissoaret på Stortinget side om side med selveste Jens Stoltenberg. Larsen insisterer på at den uvanlige settingen ikke bare er et billig triks for å skape rabalder.

– Statsministeren måtte skrives inn i bokens behandling av sexkjøploven. Jeg tror ikke jeg kommer til å selge noen flere bøker fordi statsministeren urinerer i en scene. For å skape debatt tror jeg jeg måtte ha skapt noe mer spektakulært enn det. Men hvis det viser seg at det er mange der ute som er interessert i å lese om urinerende statsministere, så får jeg heller legge inn en slik scene også i fremtidige bøker. Men scenen har også mye med det maskuline fellesskapet sammen – det er jo en veldig maskulin scene for kommunikasjon. Det er en fin arena; stortingsrepresentanten og statsministeren er liksom på samme nivå. To urinerende menn imellom, på en måte.

– Var det en bevisst tanke fra deg – å fremstille statsministeren ikke bare som statsminister, men også som mann?

– Det tenkte jeg ikke på, men det er godt mulig at det lå underbevisst. Toalettet er jo en veldig kjønnslig arena. Det er helt absurd at vi deler toaletter inn i herre– og dametoaletter. Gi meg ett eneste argument for det?! Det eneste argumentet kvinner bruker er jo at menn søler så mye på do. Men da sier jeg at jeg også heller vil gå på på damedo, nettopp fordi enkelte menn søler så mye. Det skal da ikke gå ut over meg? Diskriminering på grunnlag av kjønn er tydeligvis ok, men for eksempel ordninger med separate doer for svarte og hvite borte for lengst.

– En interessant ting her er den store forskjellen mellom hvordan kjønnene reagerer på at det motsatte kjønn invaderer deres toalett. Der kvinner blir forarget, oppfatter menn det som en nærmest flørtende handling. Hvorfor er det slik?

– Det er fordi menns seksualitet er stygg og verdiløs, mens kvinnenes seksualitet er pen og verdifull. Hvis menn kommer og tvinger seg inn på en kvinnelig arena, kommer han med sin stygge seksualitet som han ikke har solgt inn enda. En manns seksualitet er verdt null frem til han selger den inn til en kvinne. Kommer en kvinne inn på et herretoalett føler mennene at de har oppnådd noe, siden kvinnens verdifulle seksualitet plutselig befinner seg på deres territorium. Det er det samme som om en kvinne begynner å snakke med fremmede menn på en buss. Det blir oppfattet som smigrende. Om en mann, uten tilstrekkelige sosiale ferdigheter, gjør det samme, synes kvinnene det er masete.

– For å utdype det litt igjen – det er en viss forskjellig hvordan disse navngitte personene kommer ut av det?

– Det er da ingen som kommer så fryktelig dårlig fra det, da?

– Tja, Knut Storberget får vel sitt?

– Njei, han blir jo bare hetset. Det må han da tåle.

Det smiles.

– Og Breen kommer da heller ikke så galt ut av det, gjør han det? Du har jo den seansen hvor han sitter på nachspiel i sjekke-kollektivet og snusen renner, men så ille er det da ikke likevel. Jeg må her få presisere at når jeg skriver om stortingspolitikere som reiser til utlandet og kjøper horer – da anonymiserer jeg jo. Jeg er ikke ute etter å drite noen ut.

– Burde du ikke stå løpet fullt ut?

– Nja….æh….nei, tja, egentlig ikke. Det er ikke noe poeng for meg å oute noen som horebukk.

– Inga Marte Thorkildsen fremstilles på en ganske bevisst måte i boken?

– Når det gjelder henne kjenner jeg henne ikke, jeg har aldri møtt henne, og det var egentlig en forutsetning for at jeg kunne ha henne med i boken. Jeg har tatt tak i medienes fremstilling av henne, og bruker den som utgangspunkt for hennes rolle i boken. Jeg kunne kjent henne, men i boken er det en forutsetning at jeg ikke gjorde det. Jeg tror jeg hadde hatt et problem med å bruke en god venn eller venninne av meg i en slik rolle, med fullt navn og det hele. Det hadde vært veldig vanskelig for meg. Derimot har jeg ikke noe problem med å ta tak i en mediesjablong og bruke den i boken.

– Så det er ikke tidenes mest avanserte kompliment du gir her, i disse sjekketider?

– Hehe, nå synes egentlig ikke at Inga Marte kommer så veldig positivt ut av det, egentlig – i hvert fall gjør hun ikke noen sånn kjempefremtoning. Jeg skriver at hun er ung og pen og blond, men hun var ung og pen og blond i forhold til andre politikere.

– Men kunne du sjekket damer gjennom å omtale dem i positive ordelag i en bok?

– Jeg ville ikke gjort det for å gjøre det som et sjekketriks, tror jeg. Jeg har noe – noe som høres helt grusomt ut, jeg vet, noe som heter litterær stolthet. Det er litt av det samme som da jeg var journalist så stemte jeg ikke ved valg en gang, for å unngå å få sympati for de jeg intervjuet. Som forfatter er jeg veldig kompromissløs på historiens vegne. Passer det historien å beskrive noen i en veldig positiv retning så ville jeg gjort det, og da kunne jeg nok hatt som sekundær intensjon å smigre vedkommende, men jeg kunne ikke gjort det bare av den grunn. Derfor er det vanskelig å bruke folk jeg kjenner, det krever at denne personen gir meg helt frie tøyler. Cocporn, for eksempel, hovedpersonen i boken, er en kompis av meg også i virkeligheten. Der fikk jeg helt frie tøyler av ham til å beskrive ham sånn jeg trengte i boken. For eksempel har den virkelige Cocporn bedre kropp enn figuren i boken, men jeg var avhengig av å beskrive ham på en bestemt måte i boken – også kroppslig, i forhold til damer og trening.

Det som i alle tilfelle er ekte er karakterenes fysiske behov for hverandre. Det tilfredsstilles lyster i fjern og nær – men ikke like grafisk beskrevet som tidligere. Bevisst, ifølge Larsen.

– Tidligere, i «Pornopung» og spesielt i «Lesbisk nigger», har jeg hatt mange og lange beskrivelser av sex. Og disse var, i all beskjedenhet, jævlig, jævlig bra. Alt fra homser til lesber til heterofile fikk noe ut av dem. Grunnen til at jeg gikk så grafisk til verks den gangen var at lesbe-sex var så viktig for handlingen, i forhold til hovedpersonen. Det handler om å beskrive en stemning, selv om sexbeskrivelsene i seg selv er på et nivå som folk omtaler som det beste de har lest.

– Det er fristende å tro man blir i hvert fall bittelitt tullerusk av det. Hvordan er det egentlig å skrive og researche bøker med så sterke innslag av sex?

– I forhold til en bok som «Den rette kula» er det jo to helt forskjellige verdener, som vi har vært inne på. Mens jeg jobbet med «Den rette kula» hadde jeg ikke sex, jeg onanerte vel ikke en gang. Jeg spiste ikke kjøtt, drakk ikke alkohol, og gikk totalt opp i oppgaven. For å jobbe med «Onkel Dudde…» måtte jeg gå inn i en annen slags tilværelse – jeg gikk mye ut, hadde mye sex og levde på en helt annen måte. Det handler om å kunne identifisere seg med de situasjonene man behandler om. Man må tørre å gå inn i det man skriver om, og tørre å være en del av miljøet man beskriver. Det jeg skriver om er egentlig unge menn og kvinner på kjønnsmarkedet. Helt vanlige mennesker, altså. Og da bruker jeg pick up-miljøet for å sette ting i sammenheng, som et ekstremt eksempel. Den nye sexkjøpsloven fungerer som et veldig bra perspektiv for historien – et godt speil, om du vil. Når kvinnebevegelsen snakker om det temaet føler jeg perspektivet blir helt feil. Det er snakk om horekunder, helt patetiske menn. Det er så harry! Det er meningsløst at disse skal bruke sin politiske kapital på å utrydde dette. Hvis man forsvarer mennene i denne sammenhengen blir det som om man skulle forsvarer pedofiles rettigheter. Det er av samme årsak jeg for noen måneder siden gikk ut da det var oppe til debatt om vi skulle forby dyresex her i landet. Da sa jeg at hallo, vi dreper dyr, torturerer dyr og gir dem kreft. Vi holder dem i bur hele livet, og da er det utelukkende av moralistiske grunner at vi eventuelt skal forby dyresex. Jeg er ikke for dyresex, men mener at forvirrede odelsgutter som stikker tissen sin i ei av kyrne på låven er en sak for helsevesenet, ikke for justissektoren. Ingen tør å si at det egentlig ikke noen grunn til å forby prostitusjon

– Men du sier jo selv at det å sjarmere det motsatte kjønn er noe som kan læres?

– Ja, men jeg er ikke sikker på om det er riktig at alle skal være nødt til å innynde seg disse reglene. Stygge og fete kvinner kan få sex, så dette handler om hvilket kjønn man er. Alle kvinner får lov, mens bare de mennene som tilpasser seg kvinnenes ønsker kan få den samme muligheten.